Hvem kan bli døpt?
Alle kan bli døpt, og man kan døpes når som helst i livet. Det vanligste i Den norske kirke er at barna døpes innen de er ett år. Hver år er det noen som blir døpt i forbindelse med konfirmasjonsundervisningen.
Hva betyr det å være fadder?
Under dåpshandlingen sier presten at (foreldre og) faddere skal være vitner om dåpen. Ved barnedåp oppfordres fadderne til å bidra til at barnet oppdras i den kristne tro. Å ta med barnet til en av kirkens mange barneaktiviteter er en fin måte å gjøre dette på, likeså å be for barnet. Å være fadder er for mange et hedersoppdrag.
Hvem kan være fadder?
Både voksne og barn skal ha minst to faddere.
Alle som er over 15 år og anerkjenner kristen barnedåp kan være fadder for barn. Det er foreldrene som bestemmer hvem som skal være faddere. Det er vanligst å velge blant familie og venner. Foreldre kan ikke være faddere.
Hva er en dåpssamtale?
Når dåpsdagen nærmer seg, vil presten eller en annen i din lokale kirke ta kontakt med deg/dere for å avtale tid og sted for en dåpssamtale. Dåpssamtalen handler om hva dåpen er, hva som skjer på dåpsdagen og hva betydning det kan ha å ha Gud Far med seg i allminnelige hverdager. Du kan stille alle de spørsmålene du sitter inne med om dåpen, troen og Kirken.
Hva skjer i kirken under dåpen?
Dåpen er som regel tidlig i gudstjenesten. Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døpes. Vi leser trosbekjennelsen høyt sammen og synger en dåpssalme. Det helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje. Dåpsfamilien kommer frem til døpefonten. Dersom det er snakk om barnedåp, tar en i følget av dåpsluen, hvis barnet har det. Presten spør etter navnet til den som skal døpes. Voksne dåpskandidater svarer selv, men foreldrene svare for barna. Så «tegner» presten et kors over dåpskandidaten, og øser så tre håndfuller med vann over dåpskandidatens hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn». Et dåpslys tennes, og dette får familien fmed seg hjem. Mange steder blir dåpsbarna løftet opp og presentert for menigheten, som blir bedt om å ta godt imot den døpte og be for ham/henne. Dåpshandlingen avsluttes med at presten oppfordrer hele menigheten til å huske på den nydøpte i bønn.
Hvem kan bære dåpsbarna?
Det er vanlig at en av foreldrene eller en av fadderne bærer barnet til dåpen. Dette er valgfritt, en annen kan også gjerne bære barnet, for eksempel bestemor eller bestefar.
Hva er en gudmor/gudfar?
Mange bruker tittelen gudmor/gudfar på den som bærer barnet i dåpsseremonien. Forelder bestemmer selv om de vil bruke denne tittelen. Hvem som er gudmor eller gudfar registreres ikke i det kirkelige registeret.
Hva har man på seg i dåpen?
Det er ingen regler for hva man skal ha på seg i en dåpsgudstjeneste. Det er likevel vanlig at man stiller pent kledd for anledningen. Barnet har som oftest dåpskjole og dåpslue, men det er valgfritt.
Må man ha dåpsfest?
Noe av det fine med dåpsfesten er at det ikke finnes noen regler for hvordan denne skal arrangeres. Det er opp til den døpte / dåpsbarnets foreldre selv om de vil ha en fest og hvordan den skal være. I mange familier er dåpsdagen en flott anledning til å samle slekt og venner til fest for å feire det som har skjedd.
Hva er forholdet mellom dåp og konfirmasjon?
Dåp og konfirmasjon henger sammen. For å bli konfirmert må man først være døpt. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte/styrke. I konfirmasjonen bekrefter Gud løftet som ble gitt i dåpen. Alle kan delta i konfirmanttiden, samtidig er dåpen en forutsetning for å delta i den avsluttende konfirmasjon. Hvis man ikke er døpt, kan man bruke konfirmasjonstiden til å finne ut om man ønsker å bli det.
Kontakt:
Sokneprest
Sigve Vidnes
51 84 04 00
95 14 79 74
Send e-post