Tekstene
Evangelietekst: Luk 11,14–28
Lesetekst 1: 1 Sam 18,6–14
Lesetekst 2: Ef 5,1–2.8–11
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Men hvem er du?
Vi kan legge merke til at ingen av de som snakket med Jesus, stilte spørsmål ved de onde åndene, men ved Jesus selv. For det var en allmenn oppfatning og forventning blant jødene at når Guds rike ble gjenopprettet, da skulle demonenes makt på jorden brytes.
Nettopp det som Jesus holdt på med! Men konklusjonen ble likevel er at Jesus er ond.
Ondskap
I Matteusevangeliet sier Jesus at det er fariseerne og de skriftlærde som er de onde. De som legger byrder på folk, men som selv ikke villige til å løfte en finger for å hjelpe dem med byrdene (Matt 23,4).
Motvilje, latskap, selvopptatthet: Alle disse beskrivelsene passer til det Jesus sier om fariseerne og de skriftlærde, men Jesus bruker mest plass i Matt 23 på å forklare at denne gruppen er blinde dårer som ikke ser hva de holder på med (vv. 13–33). Derfor er de også ufrie.
Passivt mørke
I dagens evangelietekst er de blinde dårenes blindhet at de ikke vet hva de fyller seg med. Hvis vi ikke vet hvem vi kjemper for og kjemper imot, så er vi som det ryddige og nyfeide og pyntede huset Jesus snakker om, og hvem som helst kan komme og innta oss. Hvis vi ikke vet hva vi skal fylle oss med.
Vi blir lette bytter for det som vi ikke trenger å være bevisste på, for at det skal ha en effekt. Altså mørket, denne pasifiserende kraften som ikke trenger å gjøre annet enn å overbevise oss om at ingenting er viktig. Den flytter bare inn, ubedt, og tar fra oss friheten.
Aktivt lys
«Lev da som lysets barn!», oppfordrer Paulus. For lyset er aktivt, og det vil hele tiden vise deg hva som er viktig, slik at vi ikke går i blinde, men ser hva vi gjør.
David og Saul
Vi leste om to gode eksempler på hva det vil si å være fri/ufri, i teksten fra Første samuelsbok: om Saul og David.
I historien om Saul og David er det tydelig at Saul virrer og lar seg styre av det som skjer rundt ham. I tillegg er han veldig misunnelig!
David, på sin side, fremstår som en mer solid og avbalansert fyr. Han er mest opptatt av det Gud sier. (Bare les Første samuelsbok fra kapittel 16 og utover! Les davidssalmene i Salmenes bok i tillegg! Der ser du hvordan David inviterer Gud inn i hele livet sitt.)
«Salig er de som hører Guds ord og tar vare på det.»
David var salig. Saul ikke.
Vesensforskjell
Ingen bør finne på å kalle David perfekt, for det fortelles jo om både utroskap, drap og overmot som har Davids signatur.
Men en vesensforskjell mellom Saul og ham, var at Saul var så snar til å bortforklare overtrampene sine: «Kom igjen, Gud, det var ikke så galt!»
Mens David var snar til å innrømme overtrampene sine overfor Gud. David inviterte Gud inn i hele livet sitt, også der han feilet.
Gevinsten
Det vi vinner ved alltid å invitere Gud med i det som foregår, er at vi blir satt fri. Hver gang. Og hver gang lærer vi noe mer om grunnen til å la Frihetens Konge prege livet vårt, personligheten vår og valgene våre.
Vi lærer at gevinsten er frihet:
Frihet fra bekymring, frihet til å glede oss over dagen og jobben og menneskene vi lever blant.
Lys og salig
«Lev da sin Lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet», oppmuntrer Paulus oss.
«Salig er de som hører Guds ord og tar vare på det.» For den som gjør det, blir fri.
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Kanskje du ikke vil kalle det en åndsmakt, men har du noe i livet ditt som du skulle ønske du kunne bli fri fra?
- Er du bevisst på å fylle deg med det Jesus vil gi deg, gjennom f.eks. bønn, bibellesning eller felleskap og samtale med andre kristne?
Trenger du å ta grep? Hva kan de i så fall bestå i?
- David var imponerende snar til å innrømme feilgrepene sine. Hvor lett er det for deg å innrømme dine?
Hvis du ikke har så lett for å gjøre det: Hva kan grunnen til det være?
- Dersom gevinsten ved å involvere Gud i hele livet ditt, er økt frihet, hvilke nye områder vil du åpne opp for ham?