25. januar 2026 – 4. siå


Tilstedeværelse

Tekstene

Evangelietekst: Luk 18,35–43 
Lesetekst 1: Sal 146,1–10 
Lesetekst 2: Rom 16,25–27

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

 

1. Gud som er til stede

Korreks

På veien mot Jeriko sitter en tigger og roper etter Jesus. Han har hørt om ham, og vet hva han er i stand til. 

Men disiplene gir seg til å korrigere den blinde, og ber ham tie stille. Da korrigerer i stedet Jesus disiplene, og ber om å få prate med mannen.

Til å stoppe

Jesus lar seg stoppe midt i det han holder på med (se også Mark 2,1–12: Snakk om å forstyrre og å insistere på å bli hørt!) Jesus er slik – han lar seg stoppe når det skjer noe viktig. Tilstedeværelse handler om prioritering.

Alle slags folk

Jesus blir oppholdt av en fattig, blind tigger på vei til Jeriko. I fortsettelsen står det at Jesus blir oppholdt på nytt, på vei inn i Jeriko, av en rik og korrupt skatteinnkrever ved navn Sakkeus. 

Jesus bryr seg om mennesker i alle lag, både de fortapte som kravler på bakken og de fortapte som befinner seg helt på toppen.

God anledning

Og fordi Jesus lar seg oppholde av enkeltmennesker, slik vi leser at Jesus stadig er på denne Jeriko-turen, så oppnår han virkelig kontakt med folk. Han benytter anledningen til å berøre livet deres. 

I møte med Jesus ser Sakkeus med en gang hvem han er – hva slags valg han har tatt og hvor han har endt opp. Han har valgt å grafse til seg, og nå hater alle ham. Han vil ikke lenger være slik.

Til stede

Jesus var helt enorm på å være til stede, også når han egentlig holder på med noe helt annet! Eller kanskje han bare tilsynelatende holder på med noe helt annet?

Forløst

I Dagens bønn takker vi Jesus som «lot blinde se og løste dem som var bundet av sykdom.» Vi kunne lagt til ‘bundet av skam’ og andre ting også, for Jesus løste folk ut fra alt det de satt fast i.
Dette holdt Jesus alltid på med.

2. Å ville Gud

Konkret

Den blinde ropte «Hjelp meg, Jesus!» Vi snakket forrige søndag om dette generelle ropet om hjelp. Det er akkurat som om Jesus vil at mannen skal være mer konkret: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Men er det viktig at vi setter ord på det vi vil at Gud skal gjøre? Jesus sier jo i Matt 6 at Gud vet hva vi trenger før vi engang ber ham om det. Fordi han er Gud. Så hvorfor skal vi måtte være konkrete – eller i det hele tatt be?

Personlig

Men vi ber ikke konkret for at Gud skal forstå, men for å si, mest til oss selv, akkurat hvordan det står til med oss. Enten vi har det vondt eller om vi har havnet på en vondt plass etter å ha tatt dårlige valg.
Bønn er ikke å gnikke på en magisk lampe, men at vi roper på en personlig Gud, han som er Far og forsørger, en vi trenger i livet.

Det som betyr noe

Vi er forskjellige og vi har forskjellige dager. Men enten jeg roper frustrert etter hjelp eller ligger helt flat og utladet og bare håper på at noen skal komme og bære meg, så er det viktig at jeg alltid ber om det jeg virkelig trenger, det som betyr noe for meg. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Død bønn

Gudsforholdet vårt dør om vi bare later som. Er det engang bønn, da? Er det en gang forhold, da? Vil jeg Gud, da, eller holder jeg heller Gud på armlengdes avstand?

Når Jesus trengte det

Bønn satte Jesus fri til å være Jesus. Det er underlig om vi skulle tro at Jesus trengte det, men at vi kan klare oss uten. Vi gjør jo ikke det. Vi også trenger å ville Gud, slik Jesus ville Gud.

3. Til han som alltid hører

Bønn til han som er til stede

Når vi ber, så ber vi til han som alltid er til stede, til han som ser meg, selv om det foregår milliarder av andre ting på kloden samtidig. For Jesus er en bedre tilstedeværer enn de fleste. Han er den som alltid hører og alltid lar seg forstyrre.

Eller er poenget tvert imot at du ikke er en forstyrrelse for Gud, men at det er du som er målet hans? Det var vel derfor Jesus stoppet opp både på vei til og på vei inn i Jeriko, og overalt der han ellers stoppet opp for folk: Han hadde kommet frem til et mål – til enda et mål.

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

  1. Når roper du på Gud?
    Når gjorde du det sist?
    Skjer det ofte?
  2. Er din erfaring av Gud at du er en han synes det er verd å stoppe opp for? 
    Fortell hvorfor du opplever slik du gjør!
  3. Har du noe du trenger å bli løst fra? 
    Har du noen gang bedt om det? 
    Når vi vet at Jesu 'hovedgeskjeft' var å løse mennesker fra det de var bundet av. Be om dette på nytt i gruppa!
  4. Er Gud en personlig Gud – f.eks. din Far, eller er han en du møter kun når du er sammen med andre mennesker?
Tilbake