Tekstene

Evangelietekst: Luk 1,39–45 
Lesetekst 1: 1 Sam 1,21–28 
Lesetekst 2: Apg 16,12–15

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Født under loven

Galaterbrevet 4,4–7 sier noe viktig om hva slags forhold som rådet da Jesus kom, nemlig at Jesus ble «født under loven». Under loven betyr at mennesket er underlagt syndens og dødens lov, og ikke evner å frigjøre seg selv. Vi evner ikke å frigjøre oss selv.

Slaver under synden

I Romerbrevet skriver Paulus om at vi er «slaver under synden» (Rom 6,6). 

Selv om vi ikke alltid kjenner oss så bundet av synd, er vi like fullt fanget under vilkårene som synden fører med seg: 
- For hvem av oss har vel ikke gjort ting vi angret på? 
- Og hvem har ikke angret på det som ikke ble gjort? 

Det er jo som om vi ikke har kontroll! Som å skulle forsøke å komme seg fri seg fra tyngdekraften. Eller døden. Selv om vi tror vi er frie til å velge som vi vil, kan ikke noe menneske avstå fra all synd, og i seg selv evne å bli rettferdig for Gud. Slik er det å være født under loven.

Frigjøring

Derfor var Guds plan å sette mennesket fri fra synden, fri fra den loven som binder oss. Og Jesus entrer scenen. Men først entrer Maria scenen: Salig er hun som trodde.

Makt og respekt

Maria kunne ha stoppet Guds plan. Hun kunne ha sagt nei. Maria kunne ha stoppet Guds plan, for Gud kan bare jobbe gjennom de av oss som er villige. På denne måten sitter vi på en avgjørende makt. 

Denne makten som Gud har gitt oss, den sier noe om Guds respekt for oss. Han anvender oss ikke bare, han vil samarbeide med oss. Kan det være at vi ofte tenker mindre om oss selv enn det Gud gjør om oss? For et oppdrag Gud ga Maria – et menneske som vi!

Som planlagt

Hvor mye av Guds plan har skjedd fordi noen var modige og sa ja? Antagelig blir Guds plan fulgt hele tiden. Av noen modige. Noen ganger blir disse modige menneskene verdenskjent. Andre ganger blir de ikke kjent i det hele tatt. Og kanskje vil de ikke engang ha noe av at de kalles modige. Selv vil de kanskje heller si at de bare ønsker å være lydige.

Og selv for dem som ikke vil lyde, så er det en viktig del av de gode nyhetene Maria skulle bære fram, at Jesus kommer også til dem som nøler, de som må tenke over saken, som sier nei, og til og med til dem som bent fram er hans fiender (Rom 5,10). 

Salig er hun som trodde.

Han skal le

Det er noe likt ved oppdraget og løftet Gud ga til Maria, og det løftet han gav til Abraham og Sara rundt 2 000 år tidligere. Da var det slik at Abraham lo først. Sara og han var jo steingamle! Etterpå lo Sara. 

Englenes reaksjon på Saras latter går til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier: Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn» (1 Mos 18,13f).

Sønnen de fikk, hadde allerede fått navn av Gud selv: Isak, 'Han skal le' (1 Mos 17,19).

Salig er hun som trodde

Den gamle Sara så på seg selv som begrensningen som ville forstyrre hele planen, mens den egentlig alt for unge Maria så etter løsningen hos Gud: Du vet det! Så hvordan har du tenkt å gjøre det? Fortell! 
To ganske forskjellige responser. «Salig er hun som trodde», sier Elisabeth til Maria i dag, «for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» 

Salig er hun, og salige er vi!

Modige Maria

Maria var modig, fordi hun takket ja til oppgaven fra Gud framfor å leve i den komforten det er å bestemme alt selv, og fordi hun ikke var gift enda. Det ville ikke bli enkelt. I det hele tatt var det mye som luktet trøbbel ved oppdraget engelen gav Maria. Men Maria så forbi trøbbelet, hun var mest opptatt av den som gav henne oppdraget. 

Salig er hun som trodde.

Like Gud

Liker du Gud? Skal man like Gud, da? Ja, kanskje man må det for å ønske å leve nær ham og å være modig for ham. Maria må ha likt Gud. For Gud trenger seg ikke på. Maria kjente Gud fra før. 

«Hei, Maria!» Maria stokk, for dette besøket var så uvanlig. Eller besøk på denne måten var så uvanlig. Men gjesten var velkommen. De kjente hverandre. For Gud trenger seg ikke på. Han kommer bare inn der han slippes inn. Maria likte Gud. Derfor ville hun være modig for ham

Den første disippelen

Maria ble den første disippelen da hun fødte Kristus til verden. Eller allerede da hun sa ja til å gjøre det. Hun tjente Jesus opp gjennom hele barndommen hans og helt til han ble en voksen mann. Og hun fortsatte å være en disippel da Jesus tok fatt på sin offentlige gjerning. Maria var ikke en av de 12. Hun blir ikke kalt apostel. Men hun var disippel.

Salig er hun som trodde.

Føde og følge

Maria fødte Kristus, Messias, den lovede frelserkongen, i Israel. Fødte ham og fulgte ham. Senere har Jesus blitt født og fulgt på stadig nye steder. Ikke på samme måte som i Israel for 2 000 år siden, men slik han alltid har måttet bli født: i hjertene våre. 

Det er dette han vil med oss: At vi skal føde ham og følge ham. Til dette trengs tro, og av og til mot. 

Salig er den som tror!

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Opplever du å være bundet av noe som du ikke helt rår over? Noe som styrer handlingene dine og tankene dine? Også tankene dine om deg selv? 
   Skulle du ønske at du tenkte og handlet annerledes? 
   Snakk om dette!
2. Da Maria mottok budskapet om at hun skulle føde Jesus til verden, var dette en kunngjøring om at frihet fra alt som binder, var på vei. 
   Har du opplevd denne friheten og hva den består i? 
   Del dette!
3. Har du noen gang hatt på følelsen at Gud har bedt deg gjøre noe? 
   Har du våget å gjøre det? Eller ikke våget å gjøre det? 
   Fortell!
   Be så for hverandre, om at dere skal begynne å våge!
4. Takk Gud for at han tenker så høyt om deg! 
   Be ham vise deg akkurat hvor høye tanker han har om deg!