Tekstene
Evangelietekst: 2 Sam 12,1–10
Lesetekst 1: Hebr 5,7–9
Lesetekst 2: Matt 26,36–45
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Kampen på innsiden
Jesu vilje – eller hans ønsker – tapte mot Jesu lydighet. Dette var hans kamp.
Davids lydighet tapte i kampen mot hans ønsker. Selv om han elsket Gud og visste at Gud elsket ham tilbake.
Vi som lever i dag, står også i en lignende kamp, der vi må velge mellom en villig ånd og en svak kropp.
Dette er et merkelig fenomen: Vi kan bestemme oss for hva slags mennesker vi skal være, hvordan vi vil leve, og så kan vi innimellom gjøre det stikk motsatte. Vi taper i kampen mot oss selv! Det er både fascinerende og frustrerende på samme tid.
Tror mer nå
Noen av konfirmantene sier i evalueringen at dere nå tror mer enn før, er mer kristne enn før, eller lignende. Hvordan kan dere si noe slikt?
Skyldes ikke dette bare at dere dette året har de brukt tid på å lære, å tenke og å snakke om Gud og om hva det vil si å være menneske i hans verden?
Da har du samtidig lært at man bygger og utvikler forhold ved å bruke tid sammen med noen. Forholdet til Gud Far er ikke noe annerledes.
Bruk den lærdommen du selv har uttrykt i evalueringen, til å bygge videre på forholdet ditt til Gud! Du kommer til å elske det! For Guds vilje er god!
Lær oss å be
På spørsmålet om du har savnet noe dette året, svarte noen av dere noe i denne duren: «Jeg har savnet å lære om bønner. Jeg ville lært mer om hvordan en ber».
Dette spurte disiplene om også. Lær oss å be, spurte de Jesus, og så lærte han dem en eksempelbønn: «Vår Far, du som er i himmelen …» (Luk 11,1–4; Matt 6,9–13)
Det er spennende at dette har vært et savn blant dere konfirmanter! Samtidig, så har konf.lederne faktisk forsøkt å snakke om bønn. Vi har også bedt sammen. Og tent lys og bedt bønner rundt lysgloben. Kanskje du ikke har tenkt på dette som bønn, for når man ber, så skal man stå elle knele på en spesiell måte, og man må nærmest komponere elegante formuleringer av de rette ordene?
Men det er sånn: Hvis du kan snakke med folk om hvordan du har det og hva du tenker på og hva du drømmer om, plages av eller savner – hvis du kan snakke med folk om slikt, så kan du be. Du gjør bare akkurat det samme til Gud: snakker om livet og hvordan du har det og hva du trenger.
Om bønn er lett i seg selv, så kan det likevel være vanskelig å praktisere. Ikke minst fordi tiden flyr, det er så mye å gjøre og å være med på – og så er det lyd overalt!
Da kan du koble bønnen sammen med noen ting du gjør hver dag: Stå opp, legge deg, gjøre lekser. Da kan du nemlig komme på å be når du står opp / legger deg / skal gjøre lekser. Et bra triks!
Finn deg en plass uten andre mennesker og uten så mye lyd. Et annet bra triks.
Det viktigste er kanskje ikke å lære om bønn, men å øve seg på å snakke til Gud Far, og på å lytte til det han sier. Det viktigste da er å begynne.
Ta tiden
Cluet for å bli bedre kjent med Far i himmelen, er å ta den tiden det krever å få være sammen med ham.
Du kan vinne kampen mot deg selv, om du vil. Du kan være den du har bestemt deg for å være. Dette året har du fått noen tips for hvordan du kan gjøre det. Ett av dem er at du tar tiden, i stedet for at tiden tar deg.
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Har du bestemt deg for hvem/hvordan du skal være?
Fortell om dette til noen!
- Hvordan går det med dette prosjektet – å være den du har bestemt deg for å være?
Fortell om hvor det typisk går galt!
Del også suksesshistorier!
- Hvor opptatt er du av at Guds vilje skal være din vilje?
- Hvor lett er det for deg å finne eller ta tid til å være sammen med Far i himmelen?
Hvis det ikke er så lett: Prøv ut tipsene fra prekenen!
Den som vil bli preget av Far, må bruke tid sammen med ham.