Tekstene
Evangelietekst: Luk 9,28–36
Lesetekst 1: 2 Mos 34,27–35
Lesetekst 2: 2 Kor 3,12–18
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Mer enn øyet kan se
Vi er vant med at Jesus ikke er som folk flest. At han alltid er mer enn det vi forventer av folk flest. Enten sier han noe som setter virkeligheten på hodet, eller så gjør han noe som snur alt opp-ned for folk:
- Den som vil være størst, skal være alles tjener
- Gi keiseren det han skal ha, og Gud det han skal ha.
- Reis deg, jeg har tatt sykdommen bort fra kroppen din.
Vi er vant med at det er mer ved Jesus enn øyet kan se. Teksten i dag understreker nettopp det at det er mer ved Jesus enn øyet kan se. Jesus er nemlig den utvalgte. Han har ikke valgt seg selv, heller – opphøyet seg selv, men blitt utvalgt av Gud Far: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
Jeg har valgt ham til å vise dere hvem jeg er. «Den som har sett meg, har sett Far», sier Jesus en gang til disippelen Filip.
Jeg har valgt ham til å gjøre for dere det som dere ikke kan gjøre selv.
Jeg har utvalgt ham for deres skyld.
På Guds vegne
I teksten fra GT leser vi om en annen utvalgt: Moses. Det er den samme Moses som besøker Jesus i dagens evangelietekst, sammen med en annen utvalgt, profeten Elia, som var utvalgt til å snakke til folket på Guds vegne. Dette folket, Israelittene, var også utvalgt, og skulle være hellige, slik Gud er hellig.
Utvalgt gjennom den utvalgte
Vi kristne er også utvalgt. Kristus er den som hele GT peker mot, han er den egentlig utvalgte. Vi kristne er utvalgt gjennom Jesu utvelgelse.
Viktige fariseere
Det var ingen overprester, fariseere eller skriftlærde i evangelieteksten i dag. Det er nesten så man savner dem ... Så la oss snakke om dem likevel! For når det står så mye i NT om hvordan disse grupperingene var i opposisjon til Jesus, så må det være en viktig grunn til det. Derfor kan det være at vi må feste oss (nesten) like mye ved det som overprestene, fariseerne og de skriftlærde sier, som ved det Jesus sier.
Ord fremfor handling
Det vi som regel ser, er at overprestene osv. var svært opptatt av den teoretiske siden ved jødedommen – læren – teologien. De var bokstavtro. Derfor lot de seg heller ikke overbevise av de praktiske eller konkrete argumentene Jesus la frem, hver gang han demonstrerte sin herlighet.
For når Jesus gjør noe som burde ha overbevist de religiøse lederne om at han hadde myndighet til å si det han nettopp hadde sagt, så legger de i stedet planer for å få ham av veien. Fordi de ikke la merke til det han hadde gjort. Fordi korrekt formulert lære var det eneste viktige.
Feil svar
Svar har ikke alltid den strukturen vi forventer. Særlig ikke når vi på forhånd har bestemt oss hva slags svar som kan godkjennes. Noen ganger kan spørsmålets insisterende natur overdøve svaret.
Jesus svarer rett som det er hvem han er. Men svaret går spørsmålsstillerne hus forbi, fordi de på forhånd har bestemt seg for hva som er det riktige svar. Et svar som må stemme overens med det de selv lærer. På den måten kan selv Gud svare feil.
Rett innstilling
Andre veien risikerer vi at det blir slik at vår respons på Guds handling i oss, blir noe annet enn det han er ute etter. Det viktigste Gud vil få ut av deg, er den personen du blir. Den han har utvalgt deg til å være. Den utgaven av deg som ligner på Jesus, og som derfor kan utstråle Guds herlighet.
Overprestene og de skriftlærde var ihuga mennesker som ønsket å tjene Gud, og var sikre på at de gjorde det! Men det virker som om de ville tjene på feil premisser: sine egne. Da stoppet på et vis både utvelgelsen og herligheten med dem.
WWJD i dag?
Hva er forskjellen mellom de jødiske lederne da og Kirkens ledere i dag? Hva er det vi i Kirken ikke gjør, men som Jesus ville ha gjort, om han kom hit til oss nå? Hadde vi blitt like overrasket, støtt og indignert som de lederne vi leser om i NT, slik at vi også ville ha begynt å jobbe for å få bort denne plagsomme fyren, uansett hvor mange fantastiske ting han utrettet?
Noen har faktisk sagt at verken Jesus, Peter eller Paulus vill hatt sjans’ på en jobb i Kirken i dag, dersom de hadde svart på en stillingsannonse. Det er noe å tenke over.
Verdens håp
Dersom Kirken skal være verdens håp – Kirken her på Stokka, i Stavanger og forbi, så har det alt å si hva vi bygger virksomheten vår på. «Det viktige for å holde en god preken er at predikanten tar sitt eget forhold til Gud på alvor», skrev Marlene Ringgard Lorensen i avisen Vårt Land 31.01.25, og viste bl.a. til Joh 21,15–18.
Dette gjelder selvsagt for alle kristne, predikanter eller ei: Det viktigste i det vi gjør, er at vi tar vårt eget forhold til Gud på alvor. For det er Herren som lar sine utvalgte preges av hans herlighet, akkurat slik vi i dag leser hvordan Jesus har latt seg prege av Guds herlighet.
Dette alvorlige gudsforholdet som Lorensen viser til, det hadde både Jesus, Moses, Elia, og alle andre Gud har samarbeidet med og vist sin herlighet gjennom. Det var slik det var mulig for Gud å samarbeide med dem. Det var slik Jesus kunne fullføre oppdraget. Det er slik Kirken kan være verdens håp.
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Er det noe ved Jesus som er opp-ned for deg?
Positivt eller negativt opp-ned?
- De tre disiplene i dagens tekst fikk se Jesu herlighet. Forklar for deg selv eller dem du er sammen med, hva denne herligheten er for noe!
- Hvor opptatt er du, og menigheten din, av rett formulert lære?
Driver læren du har tatt imot, deg til å gjøre gode gjerninger, eller holder den deg fra å gjøre dem?
- Er det dette troen og gudsforholdet vårt handler om: rett lære?
Diskutér dette sammen med noen!
- Tenk gjennom måten du ber på og det du ber for og om: Er det mulig at de svarene du ønsker, kan overdøve de svarene Gud faktisk gir deg?
- Har du noen gang blitt støtt av noe Jesus har sagt i evangeliene?
... Og hva tror du de mener, som sier at verken Jesus eller apostlene hans ville fått en jobb i kirken vår?
- Hva vil det si å ta gudsforholdet på alvor, som Marlene Ringgard Lorensen skrev det i Vårt Land?
Tar du ditt gudsforhold på alvor? Beskriv dette for deg selv – eller kanskje helst for noen andre!