Tekstene
Evangelietekst: Joh 1,15–18
Lesetekst 1: 2 Mos 3,13–15
Lesetekst 2: 1 Kor 8,5–6
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Fortsettelse fra juledag
Evangelieteksten er en fortsettelse fra teksten vi leste på juledag, altså den såkalte johannesprologen. «I begynnelsen var ordet … og ordet var Gud.»
I dagens del av prologen vitner døperen Johannes om Jesus, han som så ut til å komme etter Johannes, men som i virkeligheten var til før Johannes. Verden er jo blitt til ved Jesus, så derfor var han naturligvis til før Johannes. Fordi Jesus, Ordet, er Gud, og derfor, som Johannes sier, så har han vist oss hvem Gud er. Gud har vist seg for oss.
Overbevist
Og som vi snakket om på juledag: Døperen er fullstendig overbevist om det han sier. Han var selv av presteslekt, og skulle ha tjent som prest ved ofringene i templet, akkurat som sin far Sakarja. Sakarja, som holdt på med å tjene Gud nettopp i templet, da han fikk beskjeden om at han skulle bli far til Døperen.
Men døperen er fullstendig overbevist om at det er Jesus som er Guds fulle åpenbaring, ikke loven, som prestene er tjenere for. «Den enbårne … han har vist oss hvem [Gud] er», forklarer Johannes. Ikke loven, for «sannheten kom ved Jesus Kristus.»
Og døperen Johannes er overbevist i den grad at han bryter arverekken, selv om han risikerer å bli oppfattet som illojal av både prestestanden og folket sitt.
Evangelisten Johannes lar døperen Johannes åpne sitt evangelium med dette, at nå viser Gud seg som aldri før!
Hvem Gud er
«Den enbårne … har vist oss hvem [Gud] er», på en måte som ingen åpenbaring før har gjort.
Til sammen sier de tre tekstene i dag at Gud byr på seg selv.
- Han sier hva han heter til Moses, og byr slik på nærhet og kjennskap. Gud byr på seg selv.
- I korinterbrevteksten blir vi minnet om at Gud gjennom Jesus gav hele seg. Det er ved ham vi lever, sier Paulus. Dette er et liv i dobbel forstand: Vi skal ikke dø, og vi har Guds eget liv i oss: DHÅ. Liv oppå liv. Gud byr på seg selv. Han holder ikke tilbake, men er vid åpen!
Tørst?
I dagens bønn for denne søndagen ber vi: «Gjør oss tørste etter det du vil gi oss!» For Gud gir. Byr seg frem. Vil vi ha? Hvor mye er vi komfortable med å ta imot? Dette er et spørsmål som lyder gjennom hele menneskets historie, fra Adam til oss.
Alternativet
Dersom vi ikke vil ha Gud, hva vil vi ha i stedet? Vi kan velge hvorvidt og hvor mye Gud skal påvirke hverdagen vår, men spørsmålet er hva vi får i stedet, atlså dersom vi ikke vil ha det Gud byr på.
Det heter seg at dersom du ikke planlegger arbeidsdagene dine selv, så vil noen andre gjøre det for deg. Da skjer i så fall bare arbeidsdagen din med deg. Slik er det også å være en familie; foreldrene kan sette kursen eller bli tatt av travelheten. Enten går livet i en bevisst valgt retning, eller så går den i tilfeldige retninger.
Horror Vacui
Vi kan ikke være tomme! Noe vil oppta oss, fylle oss. Noe vil ha tiden vår. Så: Hvis vi ikke vil ha Gud, hva får vi i stedet, om vi ikke vil ha ham? Hva fylles vi da av, med eller mot vår vilje, fordi vi ikke bevisst har valgt noe selv? Les hva Jesus sier om dette i Matt 12,43–45.
Å være tørst
Dagens bønn: «Gjør oss tørste etter det du vil gi oss!»
Paulus har en oppskrift på tørste, hva det vil si å ta imot den åndelige omformingen som Gud Far ønsker for oss. Denne oppskriften står i Kol 3,1–17. Noen mener disse versene er den beste beskrivelsen av åndelig nyskapelse.
Kol 3,1–4: Sinnet vendt oppover
«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. […]»
Hva er du opptatt av ila. av en hvilken som helst dag? Hva er det du normalt vil oppnå med det du driver med? Hva har betydning for deg?
«Det som er der oppe», er de evige tingene. Slik er det ikke med det vi kan bli opptatt av på jorden. Så «la sinnet være vendt mot det som er der oppe».
Kol 3,5–11: Iført et nytt menneske
«La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. […] Legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. […]»
Det er selvsagt det naturligste i verden for et menneske å tørste etter verdslige ting så som selvhevdelse og makt. Men vi som tror, har kledd på oss et nytt menneske, som tørster etter nye ting som er naturlige for oss.
Alt det gamle er likevel skrot, sier Paulus et annet sted (Fil 3,7f). Dette var en oppdagelse han gjorde, etter å ha kledd på seg det nye mennesket, en oppdagelse som fikk ham til å tørste etter et helt nytt liv, det som Kristus bød på.
Kol 3,12–13: Tilgi!
«Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.»
Jesus viste oss at den beste hevnen er å tilgi. Du oppnår så uendelig mye mer for egen og andres del, ved å la gjort være gjort, og ved å ikke holde andres feiltrinn eller krenkelser mot dem. Vi kan føle for å ta igjen med samme mynt, men det er aldri det vi trenger. Det er ikke det vi virkelig tørster etter. Tilgivelsen gjør at alle kan gå lettet videre i livet, med følelsen av at en tørst nå er slukket.
Kol 3,16: La ordet få rom!
Så hopper vi over noen vers, men les hele kol 3,1–17 for deg selv hjemme – en oppskrift for å ta imot den åndelige omformingen fra Gud Far.
«La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.»
Start dagen med Bibel og bønn! Snakk om livet som nye mennesker i husgruppen din! Slik en bil trenger riktig drivstoff og kroppen næringsrik mat, så kan vår åndelige tørst kun slukkes av det som Jesus gir oss. Akkurat slik som Jesus sa det til kvinnen ved brønnen (Joh 4,13f).
Kol 3, 17: I Jesu navn
«Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn […].»
Å snakke og handle i Jesu navn er å gjøre etter det som er Jesu natur, å være slik som han er. Derfor er det så viktig å «la Kristi ord få rikelig rom» hos oss, for å kunne se og forstå hvem han er, slik at vi kan herme etter ham.
Kol 3,1–17 hjelper oss til å oppdage hva vi tørster etter, og viser oss hvordan vi kan få slukket tørsten. Slik at vi blir tilfreds.
Være som han
Gud byr på seg selv for å vise oss hvem vi selv kan være. Å være tørst er å ville ta imot det Gud Far vil gi oss. Lengte etter det. Ikke få nok av det. Formes etter det.
«Gjør oss tørste etter det du vil gi oss!» Amen.
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Er du overbevist om at Jesus er sannheten om Gud?
Hvis ja: Hva har det å si for hverdagen din?
- Opplever du å være åndelig tørst, eller er tørsten din slukket?
Snakk om hvordan dette oppleves, enten svaret ditt er det ene eller andre!
- Snakk i gruppa om Kolosserbrevets tredje kapittel, som det refereres til i prekenen:
- I hvilke situasjoner er det lettest å vende sinnet oppover, og i hvilke er det vanskeligst å gjøre det?
- I Kol 3,5–11 gis det hint om hva 'det gamle' mennesket tørster etter, gjennom opplistinger av hvordan det vanligvis tenker, handler og reagerer.
Hva tørster 'det nye' mennesket etter, da, til sammenligning?
- Hvor mye får Jesus snakke til deg ila. av en dag?
Nok? Lite? Mye?
Hvor mye vil du at han skal prege livet ditt?
- Se for deg hvordan handlingene og valgene dine hadde sett ut, dersom du skal gjøre alt 'i Jesu navn'.
Hvordan synes du dette ser ut?
- Det nye livet Jesus skaffet oss, er en gave.