Tekstene

Evangelietekst: Matt 25,1–13 
Lesetekst 1: Job 28,20–28 
Lesetekst 2: Kol 1,9–14

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Sove i timen

De klokes klokhet kan ikke ha ligget i at de ikke sovnet mens de ventet på brudgommen. På samme måte var ikke de uforstandiges uforstandighet at de sovnet. For alle sovnet, de kloke også! Da må våke dreie seg om noe annet enn å holde seg våken om natten, i stedet for å sove.

Problemet til de fem som ble regnet som uforstandige, var at de ikke var klare, ikke helt ‘våkne’. Én måte de ikke var våkne på, var at de trodde de var forbundet med de fem andre, de som virkelig ventet på brudgommen.
For det er det som er spørsmålet her: Ventet de fem som ikke hadde nok lampeolje, på herren? Eller var han bare halvviktig for dem?

Kloke og egoistiske?

Når man leser raskt gjennom denne teksten, kan de fem kloke fremstå som egoister. For skal vi ikke dele det vi har? 

Dett er sant at både Jesus, NT og hele Bibelen ellers snakker mye om å dele, men i dagens fortelling handler det om noe annet enn å være godhjertet: 
1. Først av alt, så må vi da huske at Jesus kaller disse fem nettopp for kloke. Altså er de ment å være et eksempel for oss: 
Vær forberedt! Disse fem var forberedt.
2. For det andre svarte ikke de kloke at det da ikke ville bli nok olje til dem selv. Nei, de svarte: for da er det ikke nok til noen av oss. Hvis de delte det de hadde, så ville det ikke fungert for de andre, heller. Igjen, husk at disse var kloke!

Alt kan ikke deles med andre

Den ‘oljen’ du trenge for å lyse opp veien og din egen og andres ‘natt’, kan ikke deles med andre. 
For hvordan kan du dele: 
- din egen tillit til Far? 
- din lydighet mot Jesu bud om å elske andre? 
- et sinn som holder seg nær Jesus? 
- kunnskap du har tilegnet seg? 
Det kan jo ikke skje på samme måte som vi overfører datafiler.

Og vi kan ikke bare overføre holdningene våre til andre mennesker. Det er ikke mulig å dele alt, for noe er personlig. Vi kan ikke dele hårfargen min med noen, heller, eller kroppshøyden vår. De er våre – de er oss. 

Jeg snakker ikke om vilje til å dele, men om at hver av oss bare kan leve våre egne liv. Så den ‘oljen’ Jesus snakker om, måtte den enkelte brudepike passe på å ha selv. Den var noe personlig. Veldig personlig. Jeg kan ikke leve på din tro, og ikke du på min.

… Men noe kan deles

Ateisten Bjørn Stærk er en ateist av den åpne typen, virker det som. Han har forfattet boken Å sette verden i brann – en ateist skriver om Jesus. Der skriver han om hva som er interessant ved religion, og om hva han anser som positive sider ved bl.a. synd, soning og tilgivelse.

Og han har uttalt seg om tro og troende på denne måten: 
«Har du funnet en fantastisk religion, livsfilosofi eller leveregel som du tror gjør livet bedre; Vis meg det! 
Lev slik og gjennom det vis meg hva det gjør med deg.» 

Med «Vis meg», mener han også at jeg ikke skal forsøke å tvinge livssynet mitt på ham, men bare vise hva jeg selv har – og som jeg mener er godt for meg. Han er åpen for at jeg kan vise ham troen min.

Og Bjørn Stærk beveger seg fra å snakke bredt om livsfilosofi og leveregler, til å snakke om gudstro:
«Er livet bra med Gud? Vis meg det! Ikke hør på de strenge sekularistene som sier du må legge troen fra deg når du går ut døren om morgenen. Vis meg heller hvordan troen din er en naturlig del av livet ditt.» 

Ateisten Stærk oppmuntrer altså oss kristne til å ha troen på utsiden! Han fortsetter: 
«Ikke dytt troen din på meg, men ikke gjem den bort heller. Da tenker jeg at den ikke er så viktig for deg. 
Se på deg selv som en vandrende demonstrasjon av hva det kan gjøre med et menneske å ha Gud i livet sitt.»

Så ikke gjem deg!

Ikke gjem bort troen din. Da tenker jeg at den ikke er så viktig for deg. Hvor viktig var det for de fem uten olje å ta imot brudgommen i denne lignelsen? Er det ikke det oljen er et bilde på, hvor viktig forholdet mitt til Jesus er? 

Vi kan dele livet vårt med andre. Det vil tale til dem, sier Bjørn Stærk. Da må vi ha på troen som et basisplagg når vi går ut døren om morgenen, slik at andre ser at mitt forhold til Jesus er av stor betydning i mitt liv, slik at vi viser dem det. Og når vi lever slik, blir troen av stadig større betydning for oss selv, også.

Noe viktig

De fem som i teksten fikk være med på festen, var de fem som var til stede. De var der da brudgommen kom. Alvoret på denne dagen handler om å være til stede. Jeg er døpt. Jeg er konfirmert. Jeg går til gudstjeneste. Men er jeg til stede? Er jeg våken? 

Hvorfor glemte de fem brudepikene å ta med olje til lampene sine? Hvorfor husket de fem andre å gjøre det? Kan dette dreie seg om noe mer enn at fem var mer konsentrerte enn de andre? Altså at de fem med olje mente det var avgjørende å ha med påfyll, fordi mottakelsen av brudgommen var en betydningsfull hendelse?

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Hvordan fyller du deg selv opp? Hva er din 'olje' for gudstroen din?
2. Passer du bevisst på å fylle opp troen din jevnlig og vha. visse måter/metoder du har valgt ut for deg? 
   Hva er disse? 
   Fungerer de bra, eller bør du tenke nytt?
3. Ikke alt kan deles, men vi kan dele livet vårt med andre. 
   Er ditt kristenliv synlig for andre? 
   Tror du i så fall at det ser ut som noe godt for de som ser og møter deg?
4. Skulle du ønske du var mer frimodig? Snakk med noe om det!
5. Hvis du ikke er i ei smågruppe (bibelgruppe, husfellesskap o.l.), så vurder alvorlig å bli med i eller opprette ei sammen med noen!