Tekstene

Evangelietekst:  Joh 15,4–5.7–8
Lesetekst 1: Ef 4,1–7.11–13.15

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Ville noe mer

Ved årsmøter, under kirkekaffen og i tilfeldige samtaler ute i foajéen uttrykker medlemmene i menigheten rett som det er noe man kan tenke seg å få endret.  
For tiden jobber menighetsrådet i Stokka med spørsmålet om hvordan vi skal bli flere hender og føtter (frivillige) og om hvordan vi kan forberede oss på en annen økonomiske fremtid. 
Det virker med andre ord som det er ganske vanlig for oss at vi vil noe mer eller noe annet enn det som er – enn det vi er.

Svar på tiltale

Etter å ha sendt ut spørsmål til et mindre utvalg kirkegjengere, kom det tilbakemeldinger av flere slag. Både bruken av dialekt i gudstjenesten og salmevalget i gudstjenesten kom under lupen, sammen med selve gudstjenesteformen Den norsk kirke (fremdeles) har. Noen mener at prekenene er skikkelig bra, andre mener at de ikke er bra.
Noe av dette kan vi gjøre noe med – hvis vi vil, mens annet blir bestemt over hodet på både stab og menighetsråd. 

I fortsettelsen nevnes kort noen av svarene som kom inn på noen av spørsmålene som ble sendt ut:

Spørsmål: Liker du måten Stokka menighet er menighet på?

Stokka menighet er trygg og god, men det er litt lite engasjement blant medlemmene. Større grad av medvirkning/involvering hadde gjort menigheten godt. 

Det er en litt for uklar ledelse og glød i engasjementet hos menighetsledelsen.

Spørsmål: Hva med fellesskapet?

Her kan mye forbedres ved at alle har et ansvar til å hilse på alle nye medlemmer og knytte kontakt. 

Noen sier at det sikkert er krevende for nye mennesker å bli med til kirkekaffen, fordi kjentfolk flokker seg sammen, og ser heller ikke utover. 

Noen skulle ønske det fantes et forum der man kunne dele personlige troserfaringer. 

Hva gjør vi når mennesker blir borte fra fellesskapet? Skulle vi tatt en telefon, eller gått på besøk?

Spørsmål: Er det naturlig for deg å invitere noen med seg til gudstjenestene?

Ikke så naturlig – kanskje ved spesielle temagudstjenester. 
Mens andre trodde det ville være naturlig for dem å invitere med seg noen (uten at de sa at de noen gang hadde gjort det.)

Gudstjenesten vår er nok ikke så relevant for menneskene som bor i Stokka bydel.

Alt er bra for min del

Noen av tilbakemeldingene sa det omtrent slik at Stokka menighet er bra som den er, og at her har de det godt. Det er jo gledelig!

So far, so what?

Talen handlet om å stikke fingeren i jorda. Vi feirer 50 år i år. Hvem har vi blitt? Er vi fornøyd? 
Med andre ord: so far, so what?

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Hva har det å si at menigheten vår finnes her på Stokka?
2. Er Stokka menighet et sted hvor du får brukt din 'tilmålte oppgave', jfr. Ef 4,16?