Tekstene

Evangelietekst: Luk 17,7–10 
Lesetekst 1: 5 Mos 8,7.11–18 
Lesetekst 2: 1 Kor 3,4–11

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

En av dere

Om teksten oppleves streng eller ikke, er det ikke Jesus som dikterer forholdene, for han tar utgangspunkt i tilværelsen til dem han snakker med: «Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter …» Jesus tar utgangspunkt i noe som er kjent for dem alle.

Helt normalt

Hvis teksten er streng, så må det være fordi vi er strenge, eller de som Jesus snakker til her. Men vi er antakelig nokså like, vi også, selv om vi i dag har arbeidsmiljølov og HMS-regler. Det må jo ha vært en grunn til at noen kom på at vi skulle ha slike lover.

Det er ikke engang sikkert at disse forholdene Jesus beskriver, var så strenge. Kan hende det var helt normalt, og at alle bare nikket gjenkjennende til eksempelet Jesus benyttet i fortellingen sin. Og poenget til Jesus er at vi ikke er vant til å få diplom for å ha utført noen av pliktene som ligger til stillingen. Vi får lønn når vi har gjort hele jobben.

Flere i jobb

Regjeringen er for tiden bekymret for befolkningsveksten. Den skjer nemlig helst blant de eldre, samtidig som det blir født færre og færre barn, og samtidig som at flere og flere nordmenn står utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet. Og for at samfunnet vårt skal fortsette å gå rundt, og for at velferdssamfunnet vårt fortsatt skal være realistisk, må derfor flere av oss jobbe i framtida. 

Arbeid er ikke en byrde, men nødvendig.

God jobb

I avisen Vårt Land mandag 19. august kunne vi lese om barnepleieren Cecilie Høgh, som hadde jobbet mange år i barnehage før hun ikke lenger orket å gå på jobb. Hun ønsket å arbeide, men klarte det ikke. Hun fikk etter hvert et håp om at hun skulle bli i stand til å ta på seg 20 prosent et sted. Men hvor finner man slike jobber? 

Så fikk Cecilie Høgh nyss i bedriften OsloKollega, som hjelper mennesker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. I dag jobber hun nå 100 % (!) som resepsjonist ved et sykehjem i Oslo, og Cecilie Høgh sier at: "Jeg hadde vært ufør, hvis jeg ikke fikk hjelp!" sier hun. Hvis hun ikke fikk hjelp til å komme i arbeid; for hun ville arbeide. 

Og så sier Cecilie Høgh noe minst like viktig: «Jeg elsker jobben min og gleder meg til å gå på jobb kvar dag». 

Arbeid er ikke en byrde, men noe godt.

Livet er sin egen takk

Prest og skribent Åste Dokka sier: «De oppgavene som vi kalles til, det livet vi er skapt til å leve, de er faktisk ment å være sin egen takk.» Når arbeidet er noe både vi selv og samfunnet behøver – når vi ser arbeidet som et gode både på et samfunnsmessig og et personlig plan, så blir arbeidet et privilegium. Heldige vi som er i stand til å arbeide og som har en jobb å gå til! 

Da må det ikke bli sånn at vi trenger et diplom for å trives og føle oss verdsatt, stadig på leit etter anerkjennelse og skulderklapp. Når vi er skapt til å arbeide, så må vi ikke arbeide. Vi får arbeide. Jobben blir belønningen, ikke at noen sier hvor bra vi gjør den. 

Arbeid er ikke en byrde, men et privilegium.

Med glede!

I dagens bønn denne dagen ber vi: «Styrk oss i tjenesten, så vi arbeider med glede.» Der har vi et nøkkelord: Glede. Arbeid med glede, for livet er sin egen takk. Arbeidet er sin egen takk.

Guds medarbeidere

Som skapt av Gud, som Jesus-troende mennesker, er vi skapt nettopp til å med-arbeide. Det er enkelt å forstå at vi skal være hverandres medarbeidere, men det er kanskje ikke like begripelig at vi også er selveste Gud i det høye, universets skapers medarbeidere. Nå snakker vi privilegium! 

Men Gud har alltid tenkt det slik at det er vi og han sammen som skal leve et liv sammen. Hele Bibelen handler om hvordan Gud inviterer oss inn hans arbeid. Før det skar seg i hagen var det harmonien som rådet i samarbeidet på jorden og i skaperverket. Etter at det skar seg, fortsatte Gud likevel å invitere til medarbeiderskap, men nå til å samarbeide om å gjenopprette skaperverket. 

Tenk det: Kollega med Gud selv! Da blir arbeidet fort sin egen takk. Ikke minst med tanke på at det er vår kollega Gud som tar de tunge løftene, mens vi gjør det han utruster oss til. Det nye testamente sier mye om gavene Gud gir menigheten.

I en sånn virkelighet, i Guds rike, er det ikke så store behov for takk og klapp på skulderen, men heller et behov for at mer skal skje, at mer skal arbeides frem. Det som fort blir stort, er behovet for å være med på det som skjer.

Invitasjonen

Dette er det vi blir døpt til, virkeligheten og arbeidet i Guds rike. Vi dør fra det gamle, slitsomme og håpløse, vi dør fra døden, og står opp til et helt nytt liv der alt vi er med på, er en takk i seg selv. Tenk at jeg får være med på dette!

Dåp er en fin seremoni og markering, og samtidig en invitasjon til noe mye mer! For livet i hele Guds rike, enten det skjer på dagtid, ettermiddags- eller kveldstid, er et arbeid. Nødvendig, godt, og noe som det er et privilegium å få være med på. Et takknemlig arbeid.

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Hvordan ser du på dette med at vi (nesten) alle har et arbeid fem dager i uken (og med det samme: at reisetid + arbeidstid utgjør mer enn halvparten av våkentiden disse dagene)? 
   Skulle du ønsker du slapp? 
   Elsker du jobben din? 
   Er du glad for at du er i stand til å arbeide? 
   Annet?
2. Må du ha anerkjennelse og takk fra overordnede og/eller kolleger for å føle at du gjør en god jobb?
3. Hva synes du om tanken om at du er Guds kollega? 
   Er det fint? 
   Hørtes det voldsomt ut? 
   Ble du inspirert?
4. Hvordan ser ditt kollegaforhold til Gud ut / kan ditt kollegaforhold til Gud se ut?