Tekstene

Prekentekst: Matt 28,6–13
Lesetekst 1: Jes 56,6–8
Lesetekst 2: Rom 3,21–26

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Ydmyk gest

En ydmyk og takknemlig kvinne som takker og gjør ære på en ydmyk Jesus. Hun tjener ham med seg selv og med det hun har.

Det nærmer seg

Jesus, kong Jesus, steg ydmykt ned på jorden for å ta del i et liv som var under hans verdighet. Nå, når denne kvinnen salver ham, sier han at hun forbereder ham på hans gravferd. Enda mer ydmykhet, for han skal drepes og legges i en grav av sin egen skapning. Dem som skulle elsket ham, skal i stedet drepe ham og gravlegge ham. Og fordi han elsker dem, lar han det skje. Ydmykt. Det er fordi gravferden nå nærmer seg, at kvinnen heller olje verd en årslønn over ham.

Jesu ydmyke liv

Hele Jesu liv på jorden foregikk på en ydmyk måte: 
- Hans første seng var en krybbe, et dyretrau, og han ble født inn i en fattig familie, men søkte aldri rikdom. 
- Han ble mistrodd, uten at han satte folk på plass. 
- Han ble feilaktig anklaget, uten at han forsvarte seg og hevdet sin uskyld. 
- Han ble forfulgt og drept, uten at han kjempet imot. 

Når Jesus i de to foregående kapitlene (24 og 25) forklarer det ydmyke disippellivet, så visste han hva han snakket om: Han hadde selv levd det. Hele livet.

Palmesøndagshistorien

Den bibelteksten vi forventer å få høre palmesøndag, er vel den om Jesu inntog i Jerusalem. Mtp. utviklingen i dagene som fulgte, var det nesten som om hyllingen av Jesus palmesøndag var en misforståelse. Men så var hyllingen det riktigste som har skjedd med Jesus i hele hans tid på jorden. Han ble hyllet som kongen de ventet på: Messias!
Messias, ‘Den salvede’, ble i dag salvet til sin død.

Det motsatte

Det motsatte av ydmykhet er å ville at alt skal gå vår vei. For ydmykhet har en annen retning. Folkemengden opphøyet Jesus. Selv kom han ridende på en eselfole, det mest ydmyke ridedyret man kunne tenke seg (Matt 21,5). Han var en konge. Han er en konge. En ydmyk konge. Den som følger Jesus, har som mål å være som Jesus. Det er det som er å følge ham. Jesu lovet oss én ting: Slik det gikk med ham, slik vil det (kunne) gå med dem som følger etter ham.

Ydmyk Gud

Gud selv er en ydmyk Gud. Bibelens Gud er totalt forskjellige fra religionenes guder. Noe store ulikheter mellom Bibelens Gud og religionene er at: 
- vi regnes som noe/-n. Vi er ikke til for Guds bruk og kast, men har en uendelig verdi i hans øyne. 
- Vi samarbeider med Gud. Helt fra skapelsen har han involvert oss i forvaltningen av jorden og naturen, og nå, som kirke, lar han oss forvalte utbredelsen av frelsen. Det er et enormt ansvar han betror oss, og som han alltid har betrodd oss.
- En tredje forskjell mellom Bibelens Gud og religionene, er at den Gud vi tror på, gleder seg over oss (Sef 3,17–18a). 

Dette er unikt for vår Gud.

Likeverd

Når vi her ikke kaller vår tro for religion, så er det fordi at vi ikke tror på noe, men på noen. Vi har et personlig forhold til Gud som elsker oss og som selv vil være sammen med oss, har behov for å være sammen med oss. Noen sier til og med at Gud er besatt av menneskene, og i den grad at han er villig til å la seg ydmyke for å få det til. Derfor steg han ned til jorden. Og lot seg drepe, ydmykt lot seg drepe av sin egen skapning.

Fordi vi regnes som noen Gud vil samarbeide og dele ansvar med, så er det nesten som om Gud ser på oss som likeverdige. Det er ikke bare slik at vi skal tjene ham; han tjener oss! Det er ikke til å tro, med tanke på hvor ujevnbyrdige vi er! Vi tjener en ydmyk Gud.

Konservativ/Liberal

Mange kristne her til lands har et visst behov for å markere seg som konservativ eller liberal i teologien. Men er det ikke like lite å tjene på å være det ene som det andre? Er det ikke like lite ydmykt å fremstå som liberal som konservativ? Tjener vi ikke Gud like dårlig ved å være det ene som det andre? 
Det er nemlig en like lite ydmyk presentasjon av De gode nyhetene (som evangelium betyr), for begge leire legger på tilhørerne sine egne begrensninger: 
- De liberale kan si at alt vi mennesker vil, er fint, og at Gud er bare grei. Noen ganger kan det bli slik at det er vanskelig å se at Gud er Gud, altså noe annet enn et menneske. 
- De konservative er opptatt av at noe er absolutt sant og annet absolutt ikke, og at man må leve opp til en viss moralsk standard. I møte med konservative kristne kan det bli vanskelig å tro at Gud er god.

Hvorfor gjøre det vanskelig?

Kanskje er Jesus inne på noe lignende, når han spør disiplene hvorfor de plager kvinnen med spørsmål og forslag til forbedring. "Hvorfor gjør dere det vanskelig for henne?" sier en annen norsk oversettelse (NB88/07) enn Bibelselskapets 2011-oversettelse. Disiplene hans bedømte kvinnens handling som noe som lå på siden av det uttrykket for takknemlighet som hun selv la i handlingen. En god gjerning ble bedømt som sløsing, pga. oljens høye pengeverdi. Mens kvinnen bare gjorde det hun selv kom på, og med det hun hadde for hånden.

Vi kan begrense hverandre ved å stemple handlinger/uttrykk/osv. som liberale eller konservative. Vi kan bare gi opp å bli enige om slike ting. Så vi like godt la være å tenke i de baner. For menighet er noe Gud gjør: Han forandrer oss innenfra, og slik samler han oss. Blir vi opptatt av meninghet, setter vi opp splittende kategorier og båser som gjerne kun er synlige fra utsiden, og sier lite om hva som foregår på innsiden. Kristenlivet, jesusetterfølgelsen, handler ikke om å ta standpunkt i visse saker, men om å la seg forandre innenfra av Guds Ånd. Videre handler det om å hjelpe andre til å la Gud slippe til for å gjøre det samme hos dem. Dette krever en ydmyk tilnærming.

Ydmykt rike

Vi hører til i et ydmykt rike, der selv han som står øverst på pyramiden, selve kongenes konge og herrenes herre, er ydmyk. Også på dette området kaller Jesus til etterfølgelse, til og med mens han går gjennom den ydmykende uken.

Til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Har du sett for deg at Jesus – Gud – er så ydmyk som prekenen påstår, eller har du et annet bilde av ham?
2. Lærte du noe nytt om din egen plass i Guds verden/hjerte?
3. Er du villig til å ta en plass i det forvalterskapet Gud ser ut til å ha gitt deg? 
   Hva evt. hindrer deg i gjøre det?
4. Kan du bli mer ydmyk? 
   Som menneske? 
   Som kristen?