Tekstene

Prekentekst: Joh 3,11–16
Lesetekst 1: 4 Mos 21,4–9
Lesetekst 2: 2 Kor 5,18–21

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Å se er å tro

Israelittene i ørkenen fikk beskjed om å se på kobberslangen for å bli friske, frelst, fra slangegiftens dødelige virkning. Folket trodde og så, og troen reddet dem. Når Jesus snakker med rådsherren Nikodemus etter mørkets frembrudd, viser han tilbake til denne hendelsen fra ørkenvandringen. Jesus sier at også han skal løftes opp, sånn som Moses løftet opp kobberslangen i ørkenen. Og akkurat som med slangen, vil mennesker som ser på Jesus, bli frelst. Å se på Jesus er å tro. 

Og det vi har oppmerksomheten vår mot, det vokser i oss. Lar vi oss overmanne av snakk om at det kan bli krig, så vil vi rystes. Peter erfarte dette da han fikk prøve seg på å gå på vannet: Forskjellen mellom suksess og synk lå i hvorvidt han så på Jesus eller omstendighetene, altså de frådende bølgene. Det vi ser på, får vokse seg større. Det tror vi på. Å se er å tro.

Motivasjon til å søke

Hvor ‘ser’ vi til vanlig? 
Vi vil f.eks. ha kontroll over helse og lykke. Et annet eksempel er at vi lurer på om det vi selv har, er like bra som naboens eller vennenes. Et tredje eksempel er at vi kan tvile på om vi er interessante personer. 

Det virker ikke som om folk flest er så opptatt av frelse, men alle lengter etter å være fri. Til å kunne være seg selv. Til at det er bra nok. Senke skuldrene. Men alt kavet etter å oppnå det vi likevel ikke kan styre, gjør at vi likevel ikke finner den friheten vi søker etter med alt det vi gjør. Heller ikke den kontrollen vi vil ha. 

Gud sier at han kan sette oss FRI fra dette, og løsningen er: Søk meg i stedet! Se hit! Gud har løftet Jesus opp for oss, akkurat slik Moses løftet opp slangen i ødemarken, slik at vi skal ha Jesus å se på, og sånn bli frelst. Det er forståelig at Gud snakker slik. Men hva er vår egen motivasjon til å se på Jesus? Hvorfor skal vi tro dette? Hva er vår grunn til å søke Guds rike?

Et slaveliv

Jesus sier at Nikodemus og de andre religiøse lederne ikke hører etter: «Dere tar ikke imot vårt vitneutsagn», sier han til nattgjesten sin. «Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?» spør Jesus. 

Jesus har i versene før vår tekst brukt et alminnelig, jordisk, bilde på frelsen, nemlig å bli født på ny. Og han bruker vinden som en illustrasjon av hvordan Guds usynlige kraft virker. 
Jordiske bilder: vinden og å bli født. Men Nikodemus skjønner ikke, og det er da Jesus sier at da kan han i hvert fall ikke skjønne det Jesus forteller om himlenes rike.

Det er det samme som skjer i teksten fra ørkenvandringen: Israelittene forstår ikke hvor ille livene deres var, det som de ble reddet fra, og de aner ikke hva godt Gud har planlagt for dem i det nye landet han har gitt dem. Og det er som om israelittene roper at de heller vil være slaver. De mener at de hadde det bedre da de var det. 
Dette var forresten bare én av mange runder med klaging under ørkenvandringen, og bare én av mange runder med hjemlengsel til Egypt. Kanskje var det lettere å forholde seg til den daglige donten i Egypt, slaverytme? Avgrensede bolker med arbeid, i motsetning til en uendelig lang vandring ute i ørkenen. Men skjønte de ikke at de var slaver – ufri? Og hva skjønner du, Nikodemus? Skjønner vi? «[…] hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?»

Får ikke eller kan ikke?

I Luk 14 sier Jesus hva som skal til for å være hans disippel. «Hva det koster å være en disippel» er overskriften Bibelselskapet har satt for dette avsnittet (Luk 14,26f.33). Men er det en dekkende overskrift? Jesus sier jo ikke at den som gjør eller tenker slik og slik, ikke får være hans disippel, men at man ikke kan. Det vil være umulig, like umulig som å stå på begge sider av et høyt gjerde på samme tid! Jesus er likevel ikke streng, men viser oss i stedet kjærlig omsorg.

Umulige krav?

Jeg tror det er det samme Jesus gjør i Luk 14 (Og i Luk 9,61f). Han stiller ikke umulige krav til den som vil være hans disippel, men forklarer hvor viktig det er å velge disippellivet og himlenes rike, fordi begge deler har så stor verdi. Livet i himlenes rike er så annerledes, at et vanlig menneskeliv, slik vi kjenner det, ikke kan måle seg mot det.

Kostnadsberegning

Det er i den retningen vi må forstå Jesu spørsmål i dagens Johannes-tekst også: «Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?»

Jesus har gitt oss et par jordiske bilder til på hva det vil si å forstå verden av himlenes rike: 
- Først forteller han om en mann som fant en skatt i en åker, og som gikk jublende hjem for å selge alt han eide for å få råd til å kjøpe åkeren (Matt 13,44). 
- Så forteller han om kjøpmannen som lette etter fine perler. Da han fant en særlig verdifull perle, solgte han alt han eide for å kunne kjøpe den (Matt 13,45f). 

Tror du kjøpmannen som kom over perlen syntes den var for kostbar? Eller hva med ham som fant skatten i åkeren? Han gikk jo jublende hjem for å selge alt han eide og hadde. Jublende! Det eneste disse to var urolige for, var hvorvidt de klarte å få en avtale i havn: kjøpe åkeren og kjøpe perlen. 

Så når Jesus ber oss vurdere kostnadene ved å følge ham, så handler ikke det om sukking og stønning over den forferdelig høye prisen vi må betale. Kostnadsberegningen er ment å hjelpe oss til å se hva som virkelig har verdi. Mennene som fant skatten og perlen, gjorde nettopp det: De foretok en kostnadsberegning, og landet på at alt det de eide og hadde her i livet, ikke kunne måle seg med det de nå hadde funnet. 
Resultatet? Besluttsomhet og glede!

En ny verdi

De to mennene i lignelsen hadde oppdaget et stort gode, de hadde kommet over en mulighet de absolutt ikke ville gå glipp av, og de ble opprømte og lykkelige over det de hadde funnet! Fortellingene om skatten og perlen forklarer hva himmelen er verd, noe som alt annet blekner mot. Dette er det vi må ha i bakhodet når Jesus bruker tilsynelatende krevende og strenge jordiske bilder på å forklare hvor strålende godt livet i himlenes rike er. Hvis vi forstår slik tale om det jordiske, kan vi også tro når Jesus taler om det himmelske.

Til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Hvor ser du for å få bekreftelse på din egen verdi, for å finne trygghet når livet er nifst, og hvor ser du etter lykke?
2. Er du enig i at det du slik ser på, det tror du på?
3. Hvordan ville du forklart hvor stor verdi Jesus og himlenes rike har for deg?
4. Dersom du/dere lander på at det ikke er lett å forstå hvor viktig Jesus er og hvor viktig det han sier, er: 
   Bli enige om å jobbe sammen for å oppdage dette!