Tekstene

Prekentekst: Joh 1,1–14 
Lesetekst 1: Ordsp 8,1–2.22–31 
Lesetekst 2: Hebr 1,1–6

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Åpenbar Gud

Gud er en Gud som åpenbarer seg, viser hvem han er, som den han er. «Ordet ble menneske … og vi så hans herlighet, en herlighet som [han] har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Vi kan se Gud gjennom Jesus (Joh 14,9)! Invitasjonen i dag er å være ekte, ærlig og autentisk, med hele meg selv, i kjernen av mitt vesen, ekte og ærlig med ansiktet mitt og gjennom kroppsspråket mitt. Siden Gud er så åpen og ekte, så er det også vår ærlighet og ekthet noe som er dypt forbundet med Gud.

Uekte

Noen ganger kan vi forsøke å overbevise andre om at vi er mer oppriktig enn vi kanskje er, eller at vi er mer sannferdig enn vi er, eller mer hengiven og ærligere enn vi faktisk er. Eller at vi tror noe mer enn vi faktisk gjør. Og vi kan bruke både ord og kropp på en måte som skal få andre mennesker til å se saker og ting fra vår synsvinkel. Dette er noe som sitter så dypt i oss at vi ikke bare kan slå det av med en bryter. Men det er ikke bra at det er slik!
Dette handler om mitt forhold til kroppen min. Samtidig er det knyttet til forestillingen om ånd, og det er knyttet til åndens forhold til materie og rom, og til idéen om Gud i verdensrommet.

Gud er ikke der

Da Sovjetunionen i 1961 sendte opp sin første astronaut i rommet, Yuri Gagarin, så ble han også det første mennesket som hadde vært i det ytre rom. Da han kom tilbake, kunne han fortelle at «Jeg så ingen Gud der oppe!» Tanken hans må ha vært at hvis Gud var der oppe, eller der ute, så måtte vi vel kunne forvente å se ham i verdensrommet.

Hvor er jeg?

Den ånden og det rommet som er mest kjent for hver enkelt av oss, ligger i vår egen person. Jeg er et åndelig vesen og jeg er en fysisk kropp. Jeget mitt okkuperer kroppen min og kroppens omgivelser gjennom bevisstheten min og gjennom evnen min til å styre kroppen. Jeg fyller kroppen min og plassen jeg står på, men jeg kan ikke lokaliseres til et bestemt sted i kroppen min eller rundt den. Du finner ikke meg eller noen av tankene mine eller følelsene mine eller karaktertrekkene mine i noen del av kroppen min. Selv ikke jeg klarer det. Hvis du ønsker å finne meg, så er det siste du bør gjøre, å åpne kroppen min og undersøke den med et mikroskop, eller ta et MR-bilde. Du finner meg ikke slik.

Det meste er tomhet

Siden alt fysisk, også menneskekroppen, er bygget opp av atomer, består menneskekroppen for det aller meste av tomhet. Protonene, nøytronene og elektronene i et atom tar forsvinnende lite plass. Et atom består nemlig av 99,9999… % tomhet. Så hvis det var mulig å bli så liten som et atom, og så reise rundt inne i kroppen din, så ville mesteparten man fikk se, det samme som vi ser når vi studerer verdensrommet eller når et romfartøy reiser gjennom universet: mye tomt rom.

Ingen hjemme

Og hvis disse mikroskopiske kropps-romfarerne reiste rundt inni i oss, og etterpå konkluderte med at det ikke finnes noe menneske her, ingen person, men bare masse tomt rom, så ville vi si at dette var en tullete konklusjon. Vi er jo her! Vi erfarer jo materien vår, den stofflige siden ved oss, og vi kjenner godt til hvordan vår egen ånd styrer kroppen. Din ånd, din vilje, dine tanker og ditt sinn er ikke materie/stoff; de er verken atomer eller nevroner. Vår ånd og vilje fyller kroppene våre, men vårt selv kan ikke finnes i noen som helst del av kroppen vår.

Sjelens vinduer

Det menneskelige ansiktet, og spesielt øynene, er områder i rommet der en persons åndelige virkelighet blir synlig for andre. Øynene, ansiktet og hendene forteller noe om oss, akkurat slik Bibelen sier at himmelen erklærer Guds herlighet, hans nærvær og hans natur. Øynene dine forteller andre hva som er din åndelige virkelighet. 
En vesentlig del av det å vokse opp handler om å lære å skjule ånden vår bak ansiktet vårt, og om å øve seg på å dekke til vårt ekte og ærlige jeg med øynene våre og språket vårt, slik at vi kan unngå andre eller håndtere andre, for å oppnå det vi ønsker og for å unngå det vi frykter. Dette er et problem som mange mennesker finner på dypet i seg selv. At vi ikke vil, eller våger å, vise oss frem akkurat slik vi er.

Barnets ekthet

Et barns ansikt, derimot, er en konstant åpenbaring, fordi barnet ennå ikke har lært dette. Barn vet ikke hvordan man skjuler seg selv ved hjelp av ansiktet sitt. Det samme gjelder for voksne som opplever øyeblikk med sterke følelser, noe som er en av grunnene til at sånne følelser både er verdsatt og fryktet. 
De som har oppnådd betydelig åndelig modenhet, vil få kommentarer som går på deres ‘barnlighet’. Dette betyr at de ikke bruker ansiktet og kroppen til å skjule sitt sanne jeg. De er med hele kroppen genuint til stede for dem rundt seg. Dette er en stor åndelig oppnåelse eller gave. Det er vel noe vi alle ønsker og lengter etter, men vi er så langt fra det. Vi kan ikke, men Gud kan, så vi søker å la ham.

Verdensrommet og menneskekroppen

Grovt sett forholder gud seg til rommet slik vi forholder oss til kroppen vår. Han bebor den og fyller rommet, men han kan ikke lokaliseres der. Hvert punkt i rommet er tilgjengelig for hans bevissthet og vilje. Akkurat slik kroppene våre er tilgjengelig for vår bevissthet og vilje; vi kan jo bevege kroppene våre hit og dit og på helt unike måter. 
Hvert punkt i rommet er tilgjengelig for hans bevissthet og vilje. Og Gud kan manifeste sin tilstedeværelse hvor han enn ønsker. I inkarnasjonen plasserte Gud hele sin virkelighet på en spesiell måte i Jesu kropp. Dette gjorde han «for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram» (2 Kor 4,6).

Fylt rom

Det finnes masse forskning som sier at tomt rom faktisk ikke er tomt rom. Det er fylt med kvantefelt og mørk materie, lydbølger og alle slags storslåtte ting som foregår der. Storslåtte i et fysikk-perspektiv, og storslåtte mtp. den åndelige dimensjonen der Gud er til stede i hele universet og utenfor universet – på samme måte som at du og jeg er til stede i kroppene våre, selv om de ser ut som 99,9999 % tomt rom. 
Vi bør kunne anta at rommet er alt annet enn tomt. Dette er vesentlig for forståelsen av Jesus, fordi det er vesentlig for forståelsen av hvordan Gud styrer fra himmelen, som er hans rike blant oss. Å reise gjennom verdensrommet og ikke finne Gud, betyr ikke at rommet er tomt, mer enn en reise gjennom kroppen min uten å finne meg, må bety at jeg ikke finnes.

Det sanne lys

Og nå sender Gud sin sønns lys, som stråler ut i verdensrommet.
«Det sanne lys, 
som lyser for hvert menneske, 
kom nå til verden.» 

Du lever ikke i et stort mørkt univers av kaldt tomt rom. Han lyser det opp, hvert øyeblikk, hver centimeter. Vær ekte, vær med. Gud viste seg i verden og åpenbarte hvem han er. Han gjorde det bl.a. for å forvandle oss, slik at vi skal klare å være ærlige og ekte. Kaste sløret, avsløre oss, og være virkelige for hverandre, og være tilgjengelige for Gud. Søk å være ekte!

Bønn

Gud, vil du hjelpe ansiktet mitt, øynene mine, stemmen min og kroppen min til å være det utilslørte uttrykket for min ånd? Jeg kan ikke. Vil du hjelpe meg å gjøre det, til å være ekte i dag og til å være med?

Til samtale

1. Hvor ærlig er du med hvem du er, når du er sammen med andre? 
   Holder du igjen latter? 
   Holder du tilbake sinne? 
   Får noen vite det når livet ditt er vondt å leve?
2. Hvis dine øyne, ansikt og hender forteller hvem du er, hva slags person er det folk får se når de møter deg?
3. Er du enig i at vi lærer å skjule oss selv ila. oppveksten? 
   Hvis ja: 
   - Hvorfor skjer dette? 
   Hvis det ikke er en god ting å skjule seg: 
   - Hvordan kan vi unngå at barna våre lærer dette?
4. Hvor åpen og ærlig om hvem du er, ønsker du å være?