Tekstene

Prekentekst: Matt 25,31–46
Lesetekst 1: Jes 57,14–16
Lesetekst 2: Åp 20,11–13

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Spørsmålet

Spørsmålet som stilles denne dagen, er, kort fortalt, om vi har fulgt Jesus. Meningen er selvsagt at vi skal stille oss dette spørsmålet nå, og i presens-form: Følger jeg Jesus? Dagen i dag er ikke dommedag, men en dag for refleksjon og evt. korrigering.

Følg meg!

I norsk forkynnelse har nok dommen for en stor del vært knyttet opp til tankeord, som f.eks. å holde for sant, altså en teoretisk overbevisning om læresetninger. Men i evangeliene knyttes dommen tettere til kjærligheten, slik vi i dagens Matteus-tekst hører om de som gav mat og drikke og klær til den som trengte det, som tok imot fremmede og besøkte folk i fengsel. Ikke tanker, men handlinger. 
Jesus viser disiplene hvordan de kan leve nær ham, også når de ikke lenger kan se ham slik de har vært vant til: Dere kan se meg i ansiktene til alle dem som lider. Lev nær dem, så lever dere nær meg. 

Den andre del av domsfortellingen, forbannelsens dom, er en dom over dem som har løsrevet troslivet fra nestekjærlighetshandlinger. Men tro og handling er to sider av samme sak. Tro beveger nemlig til handling, gode handlinger. Jesus sier egentlig i denne talen: «Følg meg!», på samme måte som han sa det da han opprettet disippelflokken. Følg meg! = Gjør som jeg! Gjør noe godt der du er!

Samklang

Teksten i dag klinger sammen med flere andre Jesus-fortellinger: 
- lignelsen om talentene – hva gjorde jeg med det Gud gav meg? 
- lignelsen om brudepikene – om å ikke følge med
- lignelsen om huset bygget på fjell – om å høre, men ikke gjøre 

Alle disse, inkludert dagens tekst, sier at livet inneholder et visst alvor vi bør ta inn over oss. På tross av de ulike fortellingene, så deler alle disse tekstene det samme budskapet om å høre etter Jesus og om å gjøre etter Jesus. For det var de som bygget huset på fjell, som hadde olje på lampene og som forvaltet talentene de fikk, som får del i velsignelsens dom.

Gjøre

Vi ikke er så vant til å skulle gjøre troen. Det er mer naturlig for oss å høre enn å gjøre. Men ser vi på f.eks. lignelsen om huset bygget på fjell, så kommer vi ikke unna gjøre-delen: «den som hører […] mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig». Når vi følger etter Jesus, kommer vi ikke utenom gjøre. Vi følger tross alt etter ham «som gikk omkring […] og gjorde vel» (Apg 10,38).

Overrasket

Én ting som er skikkelig interessant med Jesu bilde av dommen i Matt 25, er overraskelsen hos menneskene som dømmes. Når Jesus først gratulerer dem som er velsignet av Far i himmelen, spør de: Men når gjorde vi alt dette gode? Og når Jesus avviser dem som er forbannet, blir de like overrasket over å høre at de ikke har gjort noe godt. Ingen av de to gruppene forstår dommen de får.

Skyldes denne overraskelsen at Jesus vinkler godheten som det som er gjort mot ham og som det som ikke gjort mot ham? Altså at menneskene ikke forstår når de skal ha behandlet Jesus godt eller vondt? 
Eller blir begge gruppene overrasket over måten livet deres og de selv blir vurdert: 
- Er jeg god? Jeg?
- Er jeg ikke god? 

De kjente uansett ikke igjen seg selv i dommerens bilde av dem. 
Men den ene gruppen var vant med å følge tilskyndelsene om å gjøre godt i de situasjonene de kom opp og i møte med de menneskene som kom i deres vei. Den andre gruppen gjorde ikke det.

De kjente ikke hverandre

En annen alvorsfylt tekst fra hos Matteus, slutter med at Jesus forteller noen som trodde de hadde fulgt ham, at han ikke engang kjente dem. De trodde de kjente Jesus, men så viste det seg at de ikke gjorde det. Hvorfor? Svaret er at de ikke hadde gjort Jesu «himmelske Fars vilje» (Matt 7,21). 

De hadde ikke vært opptatt av å se seg selv i andre mennesker. De hadde ikke blitt plaget av andres plager, men vært glad og lettet over at de selv var plaget. Dermed hadde de heller ikke gjort noe mot Jesus. Dermed kjente de ikke Jesus. Det virker som at det å kjenne Jesus, er å kjenne alle dem som er hans, og å være opptatt av deres velferd.

Gud var med ham

Når Jesus gikk omkring overalt og gjorde vel, slik Lukas skriver i Apg, så skjedde ikke dette av seg selv. Heller ikke med Jesus. Jesus gikk omkring overalt og gjorde vel, fordi «Gud var med ham».  «Hvorfor kaller du meg god?» Spurte Jesus den rike mannen. Det er bare én som er god, og det er Gud (Mark 10,18). Og det var den gode Gud som var med Jesus.

Gud er med deg

Slik Gud var med Jesus, slik er Gud med deg – og dette er den eneste måten å følge etter Jesus på: å la Gud være med deg. Selv Jesus sa jo at han verken sa eller gjorde noe uten at Far hadde vist ham det først. Slik kan vi ha det også, at Far viser oss hva vi skal gjøre, fra dag til dag, fra time til time. Fil 2,13: «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje».

Til samtale

1. Hva vil det si å følge etter Jesus? 
   Snakk sammen i gruppa om dette!
2. Er du lært opp til å først og fremst høre eller like mye til å gjøre? 
   Del erfaringene deres i gruppa!
3. Er du fortrolig med å 'gjøre' troen din, eller er dette en utfordring for deg? 
   Gi hverandre utfordringer!
4. Les Fil 2,13. Er Gud virksom i deg? 
   Hvis ja: Beskriv hva dette vil si! 
   Hvis nei: Vil du at han skal være det? 
   Del hverandres lengsler og be for hverandre på dette området!