Tekstene
Evangelietekst: Matt 8,14–17
Lesetekst 1: Jes 53,1–5
Lesetekst 2: Hebr 2,10–18
Hør talen HER
Tekstene
Dagens evangelietekst er egentlig to små fortellinger, og som er fra en større bolk som har fått overskriften Jesus gjør under.
Og det er det Jesus gjør i begge disse fortellingene:
- om dagen helbreder han Peters svigermor
- så driver han ut ånder og helbreder flere syke om kvelden.
Jesu omsorg for syke og marginaliserte utgjør 40 % av fortellingsstoffet hos Matteus, og denne omsorgen var det som skapte omdømmet hans – Jesus ble jo kjent som han som «gikk omkring overalt og gjorde vel» (Peter i Apg 10,38).
Fysisk
Jesus ble kjent slik på grunn av de mange helbredelsene han gjorde. Derfor, hvis vi vil åndeliggjøre helbredelsene til Jesus, så innsnevrer vi evangelistenes bilde av hvem Jesus er; Jesus, som hadde med seg gudsrikekreftene hvor enn han gikk. De fysiske helbredelsene vi leser om, er jo ment å gi håp til en oppgitt, engstelig, sørgende, strevende og frustrert menneskehet. Teksten fra Hebreerbrevet understreker dette, altså at det ikke er engler – åndevesener – Gud tar seg av gjennom Jesus, men mennesker av kjøtt og blod.
For vår skyld
Evangelieteksten slutter med en 750 år gammel profeti om han som skulle komme og ta bort våre plager og bære våre sykdommer, alt gjennom sin egen fysiske kropp. Denne gamle profetien om Jesus fortsetter i GT slik:
«Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.»
Kort fortalt:
- Folk trodde at Jesus var skyldig i noe pga. straffen han fikk.
- Men faktum er at Jesus tok en straff slik at vi skulle slippe.
Jesus fikk ikke en straff, men tok den. Han tok den frivillig på seg selv.
Jevnlig feiring
Og derfor er det at vi feirer gudstjeneste hver eneste uke,
- for å bli minnet om hva Jesus har gjort for oss, og
- for at vi skal huske på hvor langt Gud er villig til å strekke seg for vår skyld.
Ikke så mye villig som at han må, slik alle foreldrene gjør alt det som er nødvendig for at barna deres skal ha det godt, bare fordi vi kan ikke la være. Så Gud Far var ikke bare villig, han måtte gjøre alt han kunne. Og vi feirer gudstjenesten hver søndag, slik at ikke noe av alt det vi måtte gå gjennom, skal få oss til å glemme at Gud er god.
Født og død for vår skyld
Jesus ble født for vår skyld. På samme måte døde Jesus for vår skyld. Dette er det ultimate offeret og den ultimate helbredelsen: helbredelsen fra døden.
Smaka han sjølv
Bjørn Eidsvåg sang Eg ser sier det slik:
Eg ser at du er trøtt
Men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
Men eg ve gå de med deg
Eg ve gå de med deg.
Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Alle mennesker må smaka han sjølv, men med vissheten om at døden ikke har det siste ordet. Håpet har det siste ordet. Vi som har Jesus, vil alltid smake og se at Herren er god, som det står i salmen (Sal 34,9). I gudstjenesten minnes vi om gudsrikekreftene og smaken av Guds godhet, midt i dødens verden.
Fri herfra
Håpet har vi allerede her, ikke først i himmelen. Det er dette Jesus viser når han helbreder mennesker i dette livet, bokstavelig talt reiser dem opp. For der Jesus er, der er gudsrikekreftene til stede, kreftene som trumfer dødskreftene.
Når Jesus viser fram gudsrikekreftene, forandres menneskene han møter, fra oppgitt til oppløftet. Livets krefter gir alltid håp.
Mennesker reises opp, åndelig og fysisk, og kan selv være vitne om gudsrikekreftene. Fordi vi har en Gud som lider for oss og lider sammen med oss, har vi et håp.
Det var dette han kom for å gi.