Tekstene

Evangelietekst:  Matt 23,37–39
Lesetekst 1: Jes 64,6b–65,2 
Lesetekst 2: Rom 9,2–5;10,1–4 (To lenker!)

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Tekstene

I dagens tekster kan vi lese mye frustrasjon over barn som ikke anerkjenner sin egen far. Tenker vi over det, vil vi legge merke til at hele Bibelen er en historie om Gud – en far – som søker og leter etter de barna som har vendt ryggen til ham.

Søkende far

Alle de tre tekstene i dag forteller om noen som bryr seg, noen som har stor omsorg for noen. «Hvor ofte vil jeg ikke samle barna dine …?»: Gud er tålmodig, og gang på gang har han latt være å forkaste israelittene – menneskeheten, egentlig. Han gir seg ikke men presser han ikke. «Hele dagen rakte jeg hendene ut mot et trassig folk», og hendene ble avvist. Gud tilbyr det beste han har, men tvinger ingen til å ta imot.

Mer enn det vi ber om

Gud vil være far og være en del av hele livet vårt, men vi kan oppføre oss som bortskjemte unger som bare er ute etter det Gud kan gi å gjøre for oss. Den ene av døtrene mine har alltid vært glad i gaver. Da hun var mindre, og jeg hadde vært ute og reist og så kom hjem, spurte hun: «Hva har du med til meg?», uten først å si hei og gi en klem, og vise at hun var glad for at jeg var på plass igjen. 

Mange ganger oppfører vi oss slik overfor Gud, som om vi bare interessert i gavene hans. Vi setter oss ned og ber bare når det er noe vi vil ha, uten å bry oss ikke om å være med ham og være nær ham. Da får vi bare det vi er ute etter. Vi får ikke mer enn det vi er ute etter. Vi kan ikke ta imot det vi ikke vil ta imot. Da går vi glipp av mye. Gud vil nemlig gi oss frihet og lave skuldre. Frihet til å leve enkelt ut fra våre forutsetninger, slik alle barn kan gjøre. Og la Gud være far. Når vi gjør det, kan Gud gi oss mer enn vi ber om, og vi vil klare å ta imot.

Med beundring i blikket

Foreldre-barn-relasjonen her på jorden er en nyttig hjelp til å forstå forholdet mellom Gud og oss mennesker. Foreldrene ser en større del av bildet, mens barna ser en mindre del. Gud er vår far, og selv vi voksne er barn for ham. Jeg ser for meg at Gud har laget foreldre-barn-relasjonen slik som den er, for at vi skal oppdage hvordan han er og hva slags forhold vi kan ha til ham. Vi kunne jo bare blitt skapt som voksne. I stedet skapes vi aldeles avhengige av to foreldre, og som vi etter hvert vil se opp til som allvitende helter. Når vi vokser opp slik, får vi trening i å være avhengige av noen, og trening i å beundre noen. Begge deler kan vi ta med oss i gudsforholdet vårt, også som voksne.

Veiledbar

Det finnes ulike måter å la Gud slippe til på: 
- bibelleseplaner 
- ettårsbibelen 
- tidebønner, el. andre metoder for et fast bønneliv 
- og mye annet

Det finnes ingen fasit, men i stedet mange ulike måter å nærme seg på seg Gud på. Prøv deg fram, og du ikke allerede gjør det! Det er godt å være nær Gud! Det er sånn han kan gjøre store ting i livet ditt. Små, også.

Vær veiledbar – la Gud finne deg!

Innspill til samtale – med deg selv eller sammen med andre

1. Far, mor, helt, trøster, veileder, kraft (eller noe annet): Hvem og hva er Gud for deg?
2. Mener du selv at du er åpen for det Gud vil gi deg og være for deg?
3. Er du opptatt av at Gud Far skal forsørge deg og få deg til å føle deg trygg?
4. Er det er en styrke eller svakhet å skulle være avhengig av Gud? 
   Vær ærlig og si hvordan du virkelig tenker om dette!
5. Har du erfaring med friheten det er å ha Gud som far i livet? 
   Fortell!