Tekstene

Evangelietekst: Luk 11,14–28 
Lesetekst 1: 1 Sam 18,6–14
Lesetekst 2: Ef 5,1–2.8–11 (Vi hopper altså over vv. 3–7)

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Aktiv/Passiv

Vi som er kristne, vil være lysets barn: «La oss vandre i lyset slik som han er lys!» sang vi i barndommen. Slik er det å være en etterfølger av Lyset: å vandre i Lyset. I motsetning til mørket, er lyset aktivt, opptatt av å gjøre godt, lyse på behovene, elske andre. En aktiv kraft.

Mørket trenger bare la være å gjøre noe. Destruksjon og forfall er mange ganger å la være. Mørket kan selvsagt være aktivt ondt, men poenget er at det ikke behøver å gjøre noe som helst: Det lar bare være å bry seg, lar seg ikke engasjere eller affisere. Det er ikke mitt problem. Det letteste er alltid å la være.

Men hvem er du?

Vi kan legge merke til at ingen av de som snakket med Jesus, nektet for at det finnes ånder og ondskap. De satte ikke et spørsmål ved de onde åndene, men ved Jesus. For det var en alminnelig oppfatning og forventning blant jødene at når Guds rike ble gjenopprettet, skulle demonenes makt på jorden brytes, så hvorfor så de ikke mer på det Jesus nettopp hadde gjort, fremfor å mistenkeliggjøre ham selv? 

De mente selvsagt at Jesus ikke var han som skulle komme, og at han derfor måtte være ond. Men i Matt 23,4 sier Jesus at det er de som onde. For fariseerne og de skriftlærde, folkets religiøse ledere, legger byrder på folk, men er selv ikke villige til å løfte en finger for å hjelpe folk med byrdene. Jesus bruker mye plass i det samme kapittelet hos Matteus på å forklare at fariseerne og de skriftlærde er blinde dårer som ikke ser hva de selv holder på med (vv. 13–33).

Den ondes latskap

Ingen vet hvilket dårlig menneske han er, før han har gjort et skikkelig forsøk på å være god, sier forfatteren C. S. Lewis. For det koster å ville gjøre det gode, og derfor vil du alltid og hver gang kjenne på motkreftene. De onde kjenner ikke til denne kampen, for de gir alltid etter for fristelsen. Det er de gode som vet hva fristelse er, for det godes kamp er alltid kampen mot fristelsene.

Den sterkestes rett

Det er stort sett Jesus som har ordet i Lukas-teksten, og han bruker flere bilder. Han sier at der Guds finger er virksom, der er Guds rike(!) til stede, og at den som er sterkest, vinner. Jesus legger her ikke skjul på at det er han som er den sterkeste. Jesus driver derfor ikke med besvergelser som skal slå den ondes besvergelser, og han måler ikke krefter med Beelsebul.

Et rike i strid med seg selv

Et rike som er i strid med seg selv, vil falle. Jesus tilhørere denne dagen oppfattet dette kanskje som at Jesus forsvarte seg: Jeg er god, og når jeg driver ut onde ånder, så gjør jeg godt. 

Men hva om det Jesus faktisk gjorde, var å peke på dem han diskuterte med, og å si at de var en del av et rike som er kommet i strid med seg selv? Jesus stiller derfor anklagerne sine et motspørsmål akkurat til dette: Hvem er det «deres egne folk driver de onde åndene ut ved?»

Var det de, jødene, som var kommet i strid med seg selv? Vi vet jo at de var det, ellers hadde de kjent igjen Jesus som Guds Messias. Jesus var en ganske forvirrende mann for dette stakkars løftets folk Israel. De visste verken hva eller hvem de kjempet for og imot.

Hvilken side er du på?

Hvis vi ikke vet hvem vi kjemper for og kjemper imot, så er vi som det ryddige og nyfeide huset Jesus snakker om, og da kan hvem som helst komme og innta oss. Hvis vi ikke vet hvem vi kjemper for og kjemper imot, så er vi som forvirrede høns og lette bytter for det som vi ikke trenger å være bevisste på, for at det skal ha en effekt, nemlig mørket, denne pasifiserende kraften som ikke trenger å gjøre annet enn å overbevise oss om at ingenting er viktig. Så du trenger ikke engasjere deg.

Hovedsaken er at det gode skjedde

Uansett alt det som blir sagt etter helbredelsen av den stumme mannen, også det som blir sagt av Jesus, så er hovedsaken i det som skjer denne dagen, at noe godt blir gjort. Noe godt blir tilført tilværelsen.

Teksten starter med at Jesus gjør et menneske friskt. Det er alt. «La oss overvinne det onde med det gode!» sa Paulus til de kristne i Roma (Rom 12,21). Det var det Jesus gjorde. Han ble «salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft» - med hellig ånd – «, og han gikk omkring overalt og gjorde vel», sier Peter i en av sine berømte taler (Apg 10,38). Gjorde vel. Overalt.

Verd det

Mørkets gjerninger bærer ikke frukt, skriver Paulus i efeserbrevteksten. Det er det bare lyset, kjærligheten, som kan. Så derfor er kjærligheten det eneste som har noe for seg. Det vil alltid være mye sløsing når vi velger å gjøre det gode, for det er mange som både ikke vil ta imot, og som i tillegg vil fortelle oss hvorfor. Slik det stod i de to forrige Bibelselskapet-oversettelsene av Joh 1,5: «Lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.» Sånn vil det alltid være. Det er der kampen foregår: Lys mot mørke, mørke mot lys. 

Men for hver dem som tar imot og bryter ut i gledesrop når vi gjør noe godt, så er det verd at nettopp vi gjør det – alltid gjør det – alltid gjør det gode. Så la oss vandre i lyset, slik som han er lys! Det vil alltid koste, med det er også alltid det eneste som har noe for seg, så det er alltid verd det!

Innspill til samtale – for deg selv eller sammen med andre

1. Kjenner du deg igjen i at det koster mer å gjøre godt enn å gjøre det onde/vonde?
2. Hvor opptatt er du av å gjøre godt - gode gjerninger, som speiderne sier? 
   Er du villig til å løfte en finger for andre (Matt 23,4)?
3. Merker du noe til dette med å være i strid med deg selv, i hverdagen? 
   Minn deg selv om at det alltid er verd å velge det gode!
4. Snakk om den åndelige virkeligheten! 
   Hvor virkelig er den for dere? 
   Hva annet enn det åndelige og usynlige kan styre livet ditt, mener du?