Tekstene

Evangelietekst: Matt 15,21–28 
Lesetekst 1: 1 Mos 32,24–30
Lesetekst 2: Jak 1,2–8

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Folk og dyr

Jesus virker hard når han avviser kvinnen. For når han kaller israelittene for ‘barna’ og de folkene som den kanaaneiske kvinnen representerer, ikke-israelitter, egentlig, for ‘hunder’, så hørtes det verre ut for dem enn det ville gjort for oss. Hunder var nemlig ansett som religiøst urene dyr. 

Så kvinnen kunne tatt sammenligningen som en ganske grov fornærmelse. Noen andre enn kvinnen i teksten vår, ville kanskje bare ha spyttet på bakken foran Jesus og gått bort med sinte steg. Men det gjør hun ikke. I stedet gir hun seg ikke. Hundene får i det minste smulene som faller ned fra bordet, sier hun.

Den viktigste tilliten

Inntrykket mitt av denne situasjonen er at Jesus her gjør det samme som når han forteller lignelser: får fram et poeng som ikke ligger på overflaten. Og det poenget var nok at kvinnen skulle bli bevisst sin egen tro, sin egen tillit. Jesus presset fram en trosbekjennelse av henne. 

Fra Jesu ståsted var det mye viktigere at kvinnen stolte på Gud enn at datteren ble frisk. En gang ville datteren likevel bli gammel og dø, men for dem som stoler på Gud, venter evigheten. Hadde Jesus med en gang bare svart at «datteren din er frisk», kunne kvinnen risikert å gå glipp av gudsforholdet – som hun kanskje ikke var bevisst på, før Jesus presset henne til å tenke.

Nei takk!

Hvordan er det mulig for Gud Far å holde ut med at vi mennesker stadig vekk takker nei til hjelpen fra vår Skaper, han som kjenner oss inn og ut? Vi tror at det er vi som kjenner behovene våre best, men det er jo han som har laget oss, både utsiden og innsiden! Da gir det mening at det er han som vet best hvor skoen trykker, selv om skoen sitter på min fot.

Tapt tro eller styrket tro

En ny forskningsrapport presenterer svar på spørsmålene hva gjør at nordmenn får økt tro, og hva gjør at nordmenn taper tro? Der fant man at f.eks. store livshendelser, som død eller sykdom, kan føre til tap av tro. Men man fant også at de samme livshendelsene kan føre til økt tro! Det kommer an på hvem du er når de store livshendelsene inntreffer. Hva du stoler på? For ikke å si hvem stoler du på?

Hva sliter jeg med å tro?

Hvor er det vi sliter med å tro? Det er bare å tenke etter hva du bekymrer deg for til vanlig. DER er det du ikke stoler på at Gud bryr seg om deg, eller på at er i stand til å hjelpe deg.

Unødvendig bekymring

En undersøkelse fra Pennsylvania State University i USA sier at under 10 % av alle tingene jeg bekymrer meg for, vil inntreffe. Av alt det jeg kan gå og grue meg for, så vil mindre enn én av 10 ting skje. Men vi vet alle at bekymringene stjeler sjelefreden våre 100 % av tiden vi holder på med det. 

Kanskje har du også erfart at de bekymringene som slår til, sjelden er så ille som det du så for deg? Og de som er så ille, eller verre, trenger du ikke takle alene, for Gud bærer deg gjennom. Det er den kristnes tro. Kvinnen kom til Jesus da hun trengte bærehjelp. Hun er et eksempel for oss.

Hva er stor tro?

Jesus roser henne kvinnen for stor tro, men en annen plass sier Jesus at tro som et lite sennepsfrø er stor nok (Matt 17,20). For når troen vår har riktig retning, nemlig mot Gud, da er dette en tro som er stor nok. For det er Gud som er stor nok. 

Den kanaaneiske kvinnen gav seg ikke, men bare så og så og så på han som er stor. Derfor kalte Jesus henne stortroende. Når vi også gjør det, ser forbi omstendighetene våre og på ham, så blir det færre grunner til bekymring. For tro på Gud er det samme som tillit til Gud. Og den som har tillit til Gud, har færre grunner til bekymring. For han er stor nok for alt vi kan møte på!

Innspill til samtale – for deg selv eller sammen med andre

1. Når bruker du Gud?
   Når du trenger noe, eller når du bare vil være sammen med ham?
2. Det er ham du trenger aller mest, ikke alt du kommer på å be ham om.
   Snakk med noen om hva det vil si.
3. Tenk gjennom hva slags urolige tanker du har. Hva bekymrer du deg for? Hva slags hendelser er det du med gru ser for deg kan skje med deg eller noen du er glad i? 
   Bli bevisst på hva som er dine bekymringer. 
   Øv deg på å kjenne dem igjen når de dukker opp i tankene dine. 
   Bestem deg for å gi dem videre til Jesus når de dukker opp – om igjen og om igjen.