Tekstene

Evangelietekst: Joh 4,27–30,39–43
Lesetekst 1: 4 Mos 13,17–27
Lesetekst 2: Rom 1,16–17

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Tause disipler

Vi leser stadig om Jesus som nesten refser disiplene sine – de 12 – for at de har så lite tro. De henger igjen i usikkerheten de alltid har levd i, og er redde for både folk og vær og vind. Og nå ville de ikke spørre Jesus hvorfor han snakket med denne kvinnen. Kanskje var de ikke bare usikre, men til og med støtt over at deres rabbi snakket med en samaritan – og en kvinnelig samaritan i tillegg!  Men kjente de ham ikke godt nok til at de bare kunne spurt ham: «Hva gjør du nå, Jesus?» 

Dette er et spørsmål vi nok kan stille oss selv oftere: «Hva gjør du nå, Jesus?» Og så kan vi føye til: «Det vil jeg være med på!»

Modig dame

Kvinnen er disiplenes rake motsetning. Når hun aner hvem denne mannen kan være, slipper hun alt hun har i hendene og går (man får vel egentlig følelsen av at hun løper) inn til byen for å fortelle, for at de andre også skal få treffe og oppleve denne mannen. Kan han virkelig være Messias?

Kjærlighet ved første blikk

I samtalen med Jesus hadde kvinnen snakket om skammen hun bar på. Om alle mennene hun hadde hatt, og om den hun hadde nå, var ikke hennes. Hun stod i med noen annens mann! 
Det er vanlig å tenke at kvinnen bevisst gikk til brønnen på den varmeste tiden på dagen, for da var det ingen andre der. For hun kunne ikke se folk i øynene. Les samtalen i Joh 4,1–26.

At hun nå går – eller springer – inn til byen nettopp for å finne de andres blikk og dele livet sitt med dem, sier at noe har skjedd med henne. Hun var vant med at folk så ned på henne, men nå hadde hun fått kjenne hvordan det er når Herren løfter sitt åsyn på henne og gir henne fred. 
Det var kjærlighet ved første blikk. Jesu første blikk.

Grepet

Ikke bare tar hun til seg det Jesus sier. Ikke bare lar hun ham sette henne fri. Men kvinnen fra Samaria blir så grepet av Jesus at hun selv slipper taket i det hun holder på med, vannkrukken som skulle fylles, og som var den eneste grunnen til at hun var der hun var.

Hva tørster menneskene etter?

Hun måtte nok tilbake til brønnen og vannkrukka igjen, men akkurat nå var ingen av dem viktige, for dette måtte de andre få høre om! Om livets vann, som ikke hentes opp fra en brønn som er bundet til et bestemt sted, men som er en kilde inne i oss, og som kan slukke en helt annen tørst. 

Hva tørster folk egentlig etter? Hva lengter alle mennesker etter. Kanskje ikke så mye Gud, som at de lengter etter å komme hjem. Hjem til seg selv, der de føler seg tilpass og der de hører til. Vi som er menigheten, har en plass å invitere dem hjem til.

High-speed Samaria

For kvinnen var det kjærlighet ved Jesu første blikk. Det gikk like fort for seg inne i Sykar. Kanskje de var lettføre til å tro i Samaria? Eller kanskje de bare var sulteforet? 

Noen av dem kom uansett til tro da kvinnen fortalte om det Jesus hadde fortalt henne: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort». Da de selv fikk møte Jesus og høre ham, kom mange flere til tro. Det betyr at de hadde kommet til tillit, og de nødet Jesus til å være hos dem noen dager. Og det var kvinnen som før gikk omveier, som nå viste dem veien til Veien.

Enkelt oppdrag

Dette er det enkle oppdraget vi også har fått: 
- å være åpne 
- la oss gripe og forvandle av Jesus 
- og dele våre egne opplevelser med andre

Gaver til alle

Hvordan kunne Jesus berøre et menneske på denne måten? Og hvordan kan vi forvente å få til det samme? Vi kan tenke at det er greit nok å skulle følge Jesu eksempel, men det er vel sjelden vi kan fortelle fremmede folk alt de har gjort – vise dem at Gud kjenner dem inn og ut, selv om de ikke kjenner ham enda. 

Men vi kan faktisk be Gud gi oss alt det vi trenger i møte med andre mennesker. NT snakker om kunnskapsord (1 Kor 12,8), kunnskap om andre som bare kan komme fra Gud. Ikke kunnskap som bare skal avsløre de andre, og som skal få oss til å fremstå som langt fremkomne kristne, men kunnskap som skal hjelpe andre til å se livet sitt eller en spesiell situasjon på en ny måte. For å hjelpe dem.

Jesus selv sa bare det Far hadde gitt ham å si (Joh 12,49). Kunnskapsord for vår del springer ut fra den nære relasjonen med Jesus: «Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far» (Joh 15,15b). 

Gud har gitt menigheten åndelige gaver, som vi skal bruke for å sette mennesker fri fra alt det som holder dem fast i noe. Derfor kan vi også se på det overnaturlige som skjedde mellom Jesus og kvinnen, som et eksempel å følge: Hva sier Jesus til meg? Lytt – og gå på det du får høre!

Et godt blikk

Jesus så inn i livet til kvinnen, det hun hadde gjort. Men kanskje det viktigste Jesus gjorde, var å se kvinnen. Jødene så på seg selv som bedre og mer rettroende enn samaritanene. Så når jøden Jesus brukte tid på en samaritan, så gjorde det inntrykk. Han så henne.

Jesus så mange mennesker, men akkurat dette mennesket trengte særlig å bli sett. Hun var utenfor, og hun var tryggest når hun var alene, fri fra de andres blikk. Men dette blikket, Jesu blikk, så henne og ikke det hun hadde gjort feil. Et godt blikk. Endelig!

Oppgjør

For å se andre, kan det hende at du først må ta et oppgjør med evt. skam i eget liv, skam som gjør at du rett og slett ikke er i stand til å løfte blikket opp fra deg selv. 

Nå er du blitt minnet om hvordan Jesus ser på deg. Han ser alltid deg: han eller hun som er bakom alle de dårlige valgene, og bakom den personen som har skuffet så mange. Og ser dine behov og lengsler. Etterpå kan du, som kvinnen fra Sykar, løfte blikket og se de andre som har behov for å bli sett.

Skapende blikk

Blikk har kraft til å få oss til å sveve eller til å gjøre oss små. Det er et mål å kunne se andre slik Jesus ser oss. Jesu avslørende blikk kunne ha fått kvinnen til å ville synke ned i jorden. Mange tror det er det Gud gjør: viser oss hvor usle vi er. Men Jesus vil ikke bare avsløre kvinnen, men vil at hun skal oppdage at hun er Guds datter. 

«Han har fortalt meg alt det jeg har gjort». Når vi leser dette, kan vi like gjerne tenke at kvinnen nå var blitt oppdaget og at hun ble fordømt. Men hun selv ble glad! Hun var kjent av Gud! Det fantes en som visste alt om henne og som likevel brydde seg om henne! Hun var blitt sett! 

At hun var blitt sett betød sikkert like mye som at Jesus så det som var hendt i livet hennes. At han hadde syn for henne, gjorde at hun fikk tillit til ham. At han viste hva han følte for henne, gjorde at hun begynte å føle noe for ham. Hun ble grepet, slik at hun selv kunne slippe taket.

Alt jeg har lært dere

Det er en enkel oppskrift Jesus gir oss. En veldig enkelt oppskrift. Gå og bry dere om mennesker. Hold alt det jeg har lært dere, og bry dere om hverandre. 
Lytt til det jeg sier dere, og si det videre.
Ta knekken på alt som trykker folk ned, ved å elske menneskene bakom handlingene.

Innspill til samtale

1. Du kan bli mer fortrolig med Jesus gjennom å spørre «Hva gjør du nå, Jesus?» 
   Øv deg i å følge etter ham i det han gjør!
2. Hvordan tror du andre opplever ditt blikk? 
   Er du en som ser det folk gjør, eller en som ser menneskene bakom handlingene deres? 
   Ser det ut som at folk søker blikket ditt når de møter deg, eller viker de unna?
3. Bruk tid på å be, alene eller sammen med noen, om at du/dere skal oppdage og lære å bruke gavene Gud har lagt ned i dere, til andres beste!