Tekstene
Evangelietekst: Joh 8,31–36
Lesetekst 1: Rom 8,1–4.14–18
Lesetekst 2: 1 Mos 21,9–13
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Hva trodde de?
I teksten fra Johannesevangeliet leser vi om en samtale mellom Jesus og «de jødene som var kommet til tro på ham». Teksten begynner positivt, men undervisningen avslutter med at jødene, som altså var kommet til tro på Jesus, ville steine ham.
Disse som var kommet til tro på ham: Hva var det de trodde?
Vanskelig å si, men det var helt klart noe de ikke kunne tro på – eller akseptere.
Jesus sier tre ting til dem:
1. Sannheten = Jesus
Det første: «bli i mitt ord, så vil sannheten gjøre dere fri». Når vi leser gjennom teksten, ser vi at sannheten er synonymt med Jesus: «Får Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri.» Sønnen = sannheten.
2. Slave under synden
Det andre Jesus sa, er at «den som synder, er slave under synden». Ingen liker å bli kalt slave. Men det virker som om akkurat de som Jesus snakker med i dag, er mer opptatt av hva Jesus kaller dem, enn av hvorvidt de faktisk er slaver. Men jødene mente at Moseloven satte folket i frihet. Jesus sier at virkelig frihet finnes i ham. Underforstått: bare i ham. På denne måten erstatter Jesus loven med seg selv.
3. Virkelig fri
Det tredje Jesus sier, er at dersom Sønnen får satt dem fri, så vil de bli virkelig fri. Her begynner det å strike i tilhørerne: De er jo etterkommere av selveste Abraham, og er per (egen) definisjon fri.
Synden eller Sønnen
Jesus sier at det bare finnes to ting å velge mellom: slaveri og frihet. Å være slave under synden, eller å være fri under Sønnen. Noe er vi underlagt, enten en ond herre eller en god herre.
Fri fra
Når Jesus snakker om å være fri, handler det mye om å være fri fra noe: seg selv (som herre i eget liv), synd, frykt og bekymring. Men aldri å være ‘fri’ fra Gud.
Fri til
Og når Jesus snakker om å være fri, så dreier dette seg om å være fri til noe: til fullkomment å kunne være seg selv, til å kalle Gud for Far – i stedet for å måtte frykte Den allmektige, og til å leve slik Ånden vil. Ånden, den gode herren.
Frihetsidealet
Frihet er et viktig ideal for oss nordmenn. Vi er opptatt av å kunne realisere oss selv, og på vår egen måte. Dette er frihet. Saken er bare den at vi er ikke mer fri når vi realiserer oss selv, enn at vi må gjøre det på omgivelsenes betingelser. Noen må jo anerkjenne at vi herved er selvrealisert, når dette har skjedd, og det finnes mange betingelser for og forventninger til hvordan dette skal skje, for at vi skal kunne kalle oss realisert og vellykkede mennesker.
Vårt eget beste?
Jesus sier: «Sønnen får gjort dere fri». Men ønsker jeg å være fri? Fri fra meg selv – da får jeg jo ikke være i sentrum mer. Vil vi bli fri slik Jesus vil befri oss? Vil vi vårt eget beste?
Mange av oss kristne sier at vi er kommet til tro på Jesus, uten at vi alltid hører på Jesus. For vi holder fast på det Jesus sier vi må slippe taket i, nemlig alt det vi ikke kan stole på i nød og død. Så når vi sier at vi følger Jesus, men finner tryggheten vår andre steder, da lurer vi oss selv. Og vil ikke vårt eget beste. For vårt beste ligger i at Sønnen får frigjort oss, slik at vi blir virkelig fri.
Innspill til samtale
- Hva vil det si å tro på Jesus?
Jødene i teksten trodde ham, men de tålte ikke det han sa. Så hva trodde de egentlig? Hva tror du, egentlig?
- Finnes det sider ved Jesus du synes er vanskelig å akseptere?
- Hva mener du det vil si å være fri – virkelig fri?
- Er det du gjør, alltid dine valg?
Føler du at du kan være deg selv i alle situasjoner?
Er Gud en man skal vokte seg for, eller et fang du kan legge deg i?
- Stoler du på at Sønnen er den som kan gi deg virkelig frihet?