Tekstene

Evangelietekst: Mark 12,28–34
Lesetekst 1: Jos 22,1–6
Lesetekst 2: Fil 1,9-11

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Størst av alle

Hvilket bud er størst av alle, spør en? Kjærlighet, svarer Jesus. Det dobbelte kjærlighetsbud byr oss å elske Gud og mennesker. Ikke bare det ene, og ikke bare det andre. Gud og mennesker. 

Det er for gjort å tro at det var Jesus som innførte nestekjærlighetsbudet, men allerede Moses bød israelittene å elske sin neste som seg selv (3 Mos 19,18). Akkurat slik Jesus sier det i dagens tekst.

En enig skriftlærd

Det kanskje mest spesielle i dagens evangelietekst er at Jesus og den skriftlærde ikke krangler. Her prater de sammen, og ikke bare det: De er enige! Og ikke bare det: De andre som står der, er også enige med dem. De stiller i hvert fall ingen flere spørsmål, men må erkjenne sannheten i det som akkurat er sagt: Å elske er det største. Å elske er det største, og alle vet det! Egentlig, på tross av alt terpingen av lover og bud.

Alt begynner med kjærlighet

Teksten fra Josva, som levde 1 200 år før Jesus, sier også det samme som det alle forstod denne dagen, nemlig at når du elsker Gud og viser godhet mot mennesker, da holder du faktisk budene og loven: 
«Dere har ikke sviktet brødrene deres […], men har til denne dag holdt dere til de budene som Herren deres Gud ga dere», 
og: 
«Følg nøye og trofast budet og loven som Moses, Herrens tjener, befalte dere: at dere skal elske Herren deres Gud» (Jos 22,5). 

Kjærlighet til Gud og mennesker. Alt begynner med kjærlighet.

1 Kor 13

Paulus skriver også om å elske i det som kalles kjærlighetens kapittel, 1 Kor 13, at alt som gjøres uten kjærlighet, bare er fakter og bråk. Det som gjøres uten godhet, er nemlig ikke ekte, men i stedet en billig kopi av et liv. Når vi holder tilbake kjærligheten, blir det som står igjen, bare er et skinn av det som kunne vært. Kunne man like gjerne latt være å gjøre det eller å si det? Paulus ser ut til å mene det. Så viktig er det å la kjærligheten styre og prege det vi gjør.

Hva er kjærlighet?

Spør vi noen om hva kjærlighet er, vil nok de fleste intuitivt forklare den som noe i retning av den romantiske kjærligheten og forelskelsen som kan oppstå mellom mennesker. 
I dagligtale kan vi snakke om å elske på en annen måte, kanskje en overfladisk måte, f.eks. om forholdet vårt til forskjellige ting, som den nye bilen, kunst, mat og drikke, fotballaget, en bok/film eller trening. På denne måten kan vi elske alt mulig. Men om noen hadde presset oss på dette, så hadde vi vel måttet medgi at elske var å ta vel hardt i. 
Vi har også én type kjærlighet for vennene våre, og en annen slags kjærlighet for familien vår. 
Bibelen snakker om enda noe annet, nemlig om Guds kjærlighet til menneskene og menneskenes kjærlighet til Gud. Gud er kjærlighet, så derfor er de to største budene nettopp budene om å elske.

Hvordan kan vi elske?

Hvordan kan vi elske? Vi elsker ved å herme etter den treenige Gud; 
- Far, som har skapt en god vakker verden med perfekt harmoni (selv om den ikke er fullkomment slik lenger), 
- Jesus, som gav seg selv betingelsesløst for oss, og 
- DHÅ, som veileder og trøster oss. 
All vår godhet er en gjengjeldt kjærlighet – Gud elsket først, og vi elsker videre.

Ikke langt borte

Jesus sier til den skriftlærde at han ikke er langt borte fra Guds rike. For når den skriftlærde snakker, hører Jesus at han har teorien på plass, nemlig læren at kjærlighet er viktigere enn ritualer og religiøse uttrykk. Ekte tilbedelse er å elske Gud og andre – eller å elske Gud gjennom å elske andre. 

Helt i tråd med det eneste budet Jesus gav oss: Elsk hverandre! «Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre» (Joh 15,10.12). Vi elsker Gud ved å elske de andre barna hans. «Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror […], kan ikke elske Gud […]» (1 Joh 4,20).

Meningsfull kjærlighet

Budet om å elske har en dobbel begrunnelse. Den ene er at det er Gud som sier at vi skal være gode mot andre. Den andre grunnen er at vi selv tjener på det. Eventyreren og forfatteren Erling Kagge sier at: «Hvis livet ditt ikke betyr noe for andre, ender det opp med ikke å bety noe for deg selv, heller.» Psykologene er enige i at et menighetsfullt liv er et liv levd for andre, og sier at vi må velge mellom vinn-vinn eller tap-tap.

Teoretisk kjærlighet

Mange av oss, om ikke alle, er vel på noe vis vokst opp med det samme som Jesu faste antagonister var flasket opp på: en tradisjon der Gud beskrives med ord knyttet til tanken og forstanden, en tro som handler om overbevisning og hva som er god og skikkelig teologi. Vi vet mye om Gud. Men hva føler vi? Vi har lært masse om ham. Men hva gjør vi?Vi er vant med å tenke hvem Gud er, og trenger å øve oss i å bli vant med å leve ut kjærligheten Gud har lagt i oss. For kjærlighet er først og fremst noe som er synlig.

Fryktløs

Er vi for redde til å elske? Redde for ikke å være elskverdige? Redde for at andre ikke vil at akkurat vi skal bry oss om dem? Men frykt finnes ikke i kjærligheten (Rom 8,15; 1 Joh 4,18). Men frykten finnes hos den som ikke har annet enn seg selv å tenke på, og hos den som ikke ser andre ressurser enn sine egne. Men hos den som er fylt av kjærligheten, er det ikke plass for frykt.

Brevet til menigheten på Stokka

Staben har fra nyttår lest seg gjennom NT, og leser akkurat nå i Johannes’ Åpenbaring. I kapitlene to og tre gir Jesus apostelen Johannes beskjed om å skrive et brev til hver av de syv menighetene i Lille-Asia (i dagens Tyrkia). I disse brevene får de enkelte menighetene ros og ris av Jesus selv, og slik som dette står det i brevet til menigheten i Efesos: «Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før!» (Åp 2,3–5a). 

Jesus snakker om det som skulle ha drevet dem: den kjærligheten fra Gud som gjør at menigheten i det hele tatt eksisterer.

Menigheten i Sardes får en annen beskjed: «Det heter om deg at du lever, men du er død» (Åp 3,1b). 

Hva hadde Jesus skrevet til menigheten på Stokka?
Lever vi, eller har vi også forlatt vår første kjærlighet? Har frykten tatt oss i stedet?

Hvis kjærligheten er størst …

Men hvis vi fortsatt lever, og hvis kjærligheten er det viktigste vi kan holde på med, da må vi hele tiden evaluere oss selv for å se hva vi holder på med, både som enkeltmennesker og som menighet: 
- Hva er viktig for meg: meg selv eller andre? 
- Hva gjør vi her på Stokka: er vi en klubb eller et redningsselskap? 
- Formidler vi kjærlighet eller avstand?

Innspill til samtale

1. Er det kjærlighet som styrer dine store og små valg? 
   Hvis ikke: Hva må du gjøre annerledes når du tar beslutninger?
2. Er du enig i at vi har en teoretisk tilnærming til Gud Den norske kirke / Stokka menighet? 
   Hvis ja: Forklar hva dette innebærer? 
   Hvis nei: Hvorfor ikke?
3. Ønsker du at livet ditt skal ha betydning for andre?
4. Hva hadde Jesus skrevet til menigheten på Stokka?