Tekstene

Evangelietekst: Joh 14,23–29
Lesetekst 1: 1 Mos 11,1–9
Lesetekst 2: Apg 2,1–11

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Hvorfor Den hellige ånd?

Hva vil Den hellige ånd med oss, og hvordan kan vi erfare ham?

Støy

Forrige søndag ble det bl.a. lest en tekst om profeten Elia, som fikk høre Guds stemme: «lyden av skjør stillhet» (1 Kong 19,12b). Gud trenger seg ikke på, men hvisker til oss konstant. Livene våre er til daglig omgitt av så mye ytre og indre støy at det kan være vanskelig å høre når Gud snakker til oss. Alt det vi er opptatt av, gjør oss døve for Guds stemme og blinde for det bildet som ligger bakom det bildet vi ser.

Lyttehjelp

I dagens tekst sier Jesus at vi skal få hjelp til å høre Guds stemme – vi er ikke alene: v. 26: "Talsmannen skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." Vi står nemlig i et forhold til en som ikke ønsker noe annet enn å være nær oss: v. 23 "Min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham." V. 28 "Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen."

Disiplin

Det krever disiplin å ha et åndelig liv, for å forhindre at verdens kjas og mas fyller livet vårt og gjør sånn at vi ikke har noen plass igjen der vi kan lytte. Disiplin er nødvendig i alle former for trening. For å kunne høre Gud i vår verden, må vi trene. Målet med åndelig disiplin, er at vi skal få frihet til å be, og at Guds Ånd skal få frihet til å be i oss.

Mer enn vi ser

Paulus skriver i Efeserbrevet kap. 6: 
"10 Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." 

Vi lever i en virkelighet som handler om mer enn det vi ser, og Paulus skriver at vi står i en åndelig kamp. Et bilde vi ikke ser bakom det bildet vi ser. Dersom vi er åndelige krigere, er det helt avgjørende at Guds Ånd lever i oss! For at dette skal skje, trenger vi altså disiplin.

To former for disiplin

Nederlenderen og katolikken Henri Nouwen snakker i boken Gjøre alle ting nye om to former for disiplin, som han kaller for bønnens disipliner. De er ensomhetens disiplin og fellesskapets disiplin. Her handler det om ensomhetens disiplin. Et sted må vi begynne, og dersom vi skal kunne være en del av et ekte åndelig fellesskap, må vi først ha erfaring med ensomheten. Uten ensomhet er det nemlig umulig å leve et åndelig liv. Ensomheten begynner med at du har tid og sted for Gud, og bare for Gud. Selv Jesus, Guds Sønn, trakk seg tilbake for å være sammen med Far, og han anbefalte dette til oss også: "Når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte" (Matt 6,6).

Forstyrrelser

Det er jo ikke slik at bare vi bestemmer oss for å be, så forsvinner tvil, engstelser, dårlige minner, uløste konflikter, impulsivitet eller begjær. Å være alene med Far er helt nødvendig, men samtidig kjempevanskelig. Så fort vi er alene, uten bøker, TV og telefon og Internett, så melder et slags indre kaos seg. Og så sitter eller ligger vi der, og klarer nesten ikke å vente til vi er ute i bråket igjen. 

Ytre forstyrrelser fungerer veldig bra mot den støyen vi har inni oss, men det er som regel vanskeligere å håndtere de indre problemene og konfliktene når det er stille rundt oss. Men vi ønsker jo være i stand til å høre den lyden av skjør stillhet som Far taler til oss med. Derfor kreves det disiplin.

Planlegg stillheten!

Ta det åndelige livet ditt på alvor ved å planlegge! Faktisk kan du skrive bønnestundene dine ned i 7.sansen. Om noen ber deg om noe på disse tidspunktene, så har du lov til å si "Beklager, da er jeg opptatt!". Så lenge du ønsker å prioritere tid med Far, så må noe annet vike fra tid til annen. Begynn med å planlegge tidene med ensomhet. Er du ikke vant med det, er antagelig 5 el. 10 min det du vil klare å få til. Og det er helt greit! Finn ut hvilken tid på døgnet som fungerer best for deg, og legg bønnetidene dine til denne delen av dagen.

Et skritt av gangen

Til å begynne med når du ber, ikke bare de første dagene, men kanskje til og med ukene/månedene, kan du sitte med følelsen av å kaste bort tiden. Men husk da at hvert eneste skritt du tar mot å være ensom må denne måten, også tar deg et skritt nærmere en større oppmerksomhet til Guds stemme i deg. 

Du kommer også til å bli distrahert, men etter som tiden går, vil forstyrrelsene langsomt forsvinne. Og når du har kommet deg gjennom uker eller måneder med stille stunder som blir forstyrret av dagdrømmer eller søvnighet, så vil du på et punkt oppdage at du ikke vil være foruten den tiden du tilbringer alene med Gud. Du vil lengte etter å se bildet bakom bildet nok en gang.

Bli kjent med Ånden og det nye livet!

Når vi sitter i ensomhet, sammen med Gud, vil vi bli bedre kjent med Ånden som Gud allerede har gitt oss. Vi vil oppdage at Guds Ånd er med oss midt i det livet vi lever, at han faktisk er til stede midt i det som er tungt, til og med i en krangel, og at han allerede her lar oss erfare noe av den gleden og freden som tilhører den nye jorden (Fil 4,4.6f). Nærhet til Gud gir fred. Og denne nærheten kommer ved å la Ånden slippe til og gjøre sitt verk.

Dette ble mulig fordi Jesus døde og stod opp og fjernet alt som var imellom oss og Gud. Det er oppstandelsen som er grunnlaget for håpet om et liv før døden. Livet før døden får vi gjennom DHÅ.

Gjør plass!

Har du et rom hjemme der du kan sitte alene? (Det går selvsagt an å sitte i senga, også.) Sett inn en stol og et bord og ikke så mye annet, slik at du ikke har så mye som kan forstyrre deg der inne. Og fra dette rommet kan du ta del i krigen mot ondskapens åndehær, med de nødvendige ressursene tilgjengelig. Du er ikke egentlig ensom, for det er her Gud utruster deg til å ta del i virkeligheten.

En annen grunn til å innrede et slikt rom enkelt, er det er så fort gjort å fristes til å gjøre noe nyttig, som å lese ei avis eller til og med i ei bok om åndelighet(!), eller som å tenke på noe interessant. Men hele poenget med ensomheten er jo å være i Guds nærvær, tomhendte og nakne, bare vi, slik vi er i oss selv, for å sitte og lære å lytte til Guds stemme.

Man kan selvsagt legge de stille stundene til naturen, også, enten det er i skogen, på fjellet eller på sjøen. Gående eller sittende. Finn ut hva som passer best for deg!

Enkelt og jevnlig

Gjør det enkelt! Det er bedre å ha ti minutters daglig ensomhet og stillhet, enn en hel time en gang iblant. Enkelhet og regelmessighet hjelper oss til at de daglige, små stundene i ensomhet vil bli like nødvendig som mat og søvn. Når du er kommet dit, vil de daglige bekymringene sakte miste makten over deg, og Guds fornyende arbeid i deg vil skride frem. Da har du klart å skape et rom for stillhet og ensomhet i hjertet, et rom som alltid vil være der, også når du sitter på bussen, står i dusjen, prater med folk og når du er på jobb. Vi blir i stand til å leve aktive liv i verden, samtidig som vi alltid er i Guds nærvær. For Gud taler ikke bare til oss av og til, men alltid. Vår oppgave er å gjøre denne tilstedeværelsen til en virkelighet for oss, midt i det vi tenker, sier og gjør. 

Det er dette Den hellige ånd vil med oss.

Innspill til samtale

1. Har du erfart DHÅ noen gang? 
   Hva handlet erfaringen(-e) om? 
   Hvordan ble du oppmerksom på Ånden?
2. Hva er støyen i ditt liv, og som hindrer deg i å høre Guds stemme? 
   Del slike erfaringer i gruppa! 
   Be for hverandre, at hverdagens mas og kjas ikke skal gjøre dere døve for Guds stemme!
3. Er du / noen i gruppa vant med å være alene og stille til faste tider? 
   Del slike erfaringer også!
4. Hvor fortrolige er dere med den usynlige virkeligheten og kampen som Paulus beskriver i Efeserbrevet (Ef 6,10–12)? 
   Merker dere at det foregår en slik kamp, eller høres det hele merkelig ut?
5. Anbefaling: Bli enig med deg selv og si det høyt i gruppa at du vil begynne å praktisere ensomhetens disiplin, og fortell hvordan det går innimellom når dere møtes!