Tekstene

Evangelietekst: Joh 6,24–36
Lesetekst 1: 5 Mos 8,2–3
Lesetekst 2: 1 Kor 10,16–17

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Hvilke tegn gjør du?

Hvilke tegn gjør du, spør folket Jesus, like etter at han har mettet mange tusen mennesker med matpakken til en liten gutt! Det er til og med på grunn av brødunderet at folket nå har fulgt Jesus over til den andre siden av Gennesaretsjøen. Hva er vel tegn på guddommelighet, om ikke nettopp skapelse? Brødunderet var et skapelsesunder, der Gud gjorde noe lite til noe mye større.

Evig mat

Ikke arbeid for mat som råtner, sier Jesus. Det er han, Jesus, som er brødet fra himmelen, for det er han som gir verden liv. Både mannaen i ørkenen og brødunderet folk nettopp hadde opplevd Jesus gjøre, pekte på et mye større under: den forvandlingen og fornyelsen som skjer når et menneske kommer til Jesus.

Jesus er livets brød, det brødet som gir evig liv, etter først å ha forvandlet liv! Det er han vi skal spise, for det er han vi trenger. I nattverden spiser vi Jesu kropp, i tillegg til at vi drikker hans blod. Dette høres ikke bra ut, men poenget er at det er han vi trenger å fylles med. Å spise Jesus er ikke mat for kroppen, men for sjelen.

Enda dere har sett meg …

Det er et vanlig å si at «Jeg tror det ikke før jeg har sett det!» Men tro er tro og se er se, og de er ikke det samme. Men her har folket sett hva Jesus kan gjøre, og de tror fremdeles ikke. De har fått bevis, men avviser det. Folket spør etter et tegn som de allerede har fått. Er man bare vrang, da?

Syn til besvær

«Enda dere har sett meg, tror dere ikke.» Hvem har ikke tenkt akkurat det, at de var så heldige, de som levde på Jesu tid, for de fikk se ham. Da hadde jo alt de trengte av bevis. Da er det jo lett å tro ham! Men det virker ikke slik. Bare det at Gud gikk rundt som et menneske, må ha gjort det usannsynlig for folk at Jesus var Menneskesønnen. Syn til besvær, kan man si, for det er vanskelig å overbevise folk om at man er Gud når man ser ut som et menneske. Folket så ikke skogen for bare trær, eller Jesus for bare brød.

Kanskje er det tvert imot vi som er heldige, fordi vi slipper å bli forstyrret ved synet av Jesus? Mennesket Jesus, altså. Det er kanskje lettere for oss å tenke på Jesus som Gud, nettopp fordi vi ikke har opplevd ham som menneske.

Hunger og tørst

«Oj, har du sett så mye fisk og brød? Gi oss mer av slikt!» sier folket. Hungeren og tørsten er grunnbehov som mennesket har. Derfor bruker Jesus de fysiske behovene for å forklare våre åndelige behov. Den ikke-fysiske delen av oss har også hunger og tørst, enten vi erkjenner det eller ikke. Det er nemlig mulig å ikke anerkjenne de åndelige behovene våre, uten å merke at noe dør. Men det gjør det. Akkurat slik kroppen vil dø uten mat.

Hvilke gjerninger er det Gud vil vi skal gjøre? Tro på ham som Gud har sendt. Nøyer vi oss også med metoden og verktøyet, eller illustrasjonene? Vil vi bare ha det vi trenger her og nå? Gud tilbyr evig liv!

Ørken eller oase

I dagens GT-tekst, som handler om bl.a. manna, minner Moses israelittene om da Gud fortalte om alt det han ville gi folket, etter flere ganger å ha vist dem hvem han er. Men de valgte frykten i stedet. De hadde Gud med seg og var i ferd med å bli ledet inn i oasen Kanaan, men israelittene var livredde for de andre mennesker der inne. Da kunne de ikke få landet, heller.
Tar du ikke imot, hjelper det lite at noen vil gi.

For israelittene ble ørkenen tumleplassen de neste 40 årene. For den som ikke går inn i oasen, må leve i ørkenen, så sant det bare finnes ørken og oase å velge mellom. Og det er det som er poenget, at det finnes bare ørken og oase. Vi lever livet enten her eller der, enten i mangel eller med overflod. Paulus sier at vi er Guds arvinger, for vi er hans barn og hans familie. Vi må ta imot, enten det gjelder evigheten eller det Gud vil gi oss allerede her. Og Gud gir alltid i overflod til den som tar imot. Ørken eller oase.

Den evige maten

Et par kapitler før vår evangelietekst har Jesus akkurat samtalt alene med en samaritansk kvinne ved den berømte Jakobs brønn (Joh 4,32), i det disiplene kommer til ham og lurer på om han ikke snart må være sulten. Jesus sier at han har mat: «Jeg har mat dere ikke vet om». Jesus hadde ikke en nistepakke gjemt i kjortelen, men snakket om annen type mat til en annen type liv. 
Prioritér alltid det evige livet! «Arbeid ikke for den maten som forgår!» sier Jesus. 

I dagens tekst ser folket den maten Jesus gav, men Jesus sier at denne maten bare er et symbol på den maten han vil gi til alle som vil åpne seg opp for ham. Denne maten vil dekke alle våre dypeste behov. Solen går opp og ned over alle. Regnet faller på alle. Enten de kjenner Gud eller ikke, eller vil ha ham til Far eller ikke. Men den evige maten kan bare tas imot av dem som kjenner Jesus, og som våger å stole på at han vil dem vel. 
(I Bibelen er Tro det samme som ‘å stole på’.)

Oppsummering

Når vi vil ha under og store opplevelser med masse følelser, så er det alt vi får. Om vi vil ha Jesus, så får vi Jesus.
Bare ved å velge underets opphav, blir vi virkelig mette. 
Vi velger selv hvor vi lever, i oasen eller i ørkenen. Velg Livet med stor l!

Innspill til samtale

1. Hva er du selv mest interessert i, at Gud skal tilfredsstille ulike behov, eller Gud selv?
   Ikke still opp et ideal, men si høyt for deg selv eller andre hva som er viktig for deg i det daglige.
2. Hva betyr nattverden for deg?
   Del gruppas ulike tilnærminger til nattverden; kanskje oppdager du noe nytt!
3. Hva dekker du dine ikke-fysiske behov med?
   Altså, hva pleier du å gjøre når du: 
   - har behov for anerkjennelse? 
   - er lei deg?
   - er oppgitt? 
   - er sint? 
   - kjeder deg? 
   - er redd?
4. Hva er du mest opptatt av å arbeide for, det Jesus kaller mat som forgår eller det han kaller for evig mat? 
   Igjen: Hva bruker du faktisk tid på i ditt eget liv?
5. Gud vil gi og gi. Er du en som tar imot, eller er du en skeptiker?
6. Vil du ha mer av det DHÅ vil gi deg, så si det til ham!