Tekstene

Evangelietekst: Luk 22,28–34
Lesetekst 1:  Sak 3,1–5
Lesetekst 2:  2 Kor 12,7–10

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Satan herjer på

Alle de tre tekstene har samme tema: satan som herjer på. Vi er ikke så vante med å snakke om satan eller djevelen. Disse er helst stygge ord som vi ikke vil ta i vår munn. Men dagens bibeltekster minner oss om at satan er en virkelighet som det er lurt å være bevisst på.

Både satans og Jesu nærvær er reelle

Alle tekstene skriver som om prøvelser og satans anklager, ja, satan selv, er reelle og virkelige, MEN det er også Guds nærvær. Guds gode nærvær, som er sterkere enn ondskapen. Det er ikke slik at Jesus en gang kanskje vil klare å vinne over ondskapen; han har allerede gjort det! Fastetiden, førpåsketiden, er ikke ei uavklart og farlig tid. Vi kristne lever alltid etter oppstandelsen og seieren over død og ondskap!

Fysisk eller åndelig?

I GT leser vi om en fysiske kamper mot det onde. Man samler soldater til en hær og angriper eller forsvarer seg mot fiendehærene som representerer ondskapen. Mennesker mot mennesker. Kropp mot kropp. Fysisk. Men i NT leser vi om en åndelig kamp, en usynlig kamp. 

Paulus sier: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12). Krig og annen ondskap starter ikke i med handlingene, i det fysiske, men i tankene – i hjertet, det stedet satan herjer, hvis han får slippe til.

Åndskamp

Det er fort gjort å avfeie åndskamp som noe overåndelige greier, men Jesus og NT-forfatterne tar dette på alvor, og sier at den åndelige virkeligheten er alt vi har å forholde oss til og kjempe mot. Så åndskamp er mer naturlig enn det mange kristne vil ha det til, både de som snakker og de som ikke snakker om åndskamp. 

Hva med helt alminnelige fenomen som travelhet, misunnelse og usikkerhet? Vi tenker kanskje ikke så mye på at ingen av disse kommer fra Far. Men det gjør de ikke! Alt som får oss til å feste blikket på annet enn Far, er knyttet til åndskamp. Er ondskap egentlig noe annet enn at mennesker vender blikket bort fra Far og det gode han driver oss til å gjøre?

Ondskapens eksistens er akseptert

Det er akseptert i forskningen, altså også utenfor kirken, at ondskap finnes (Forskning.no). Men der forskningen begrenser ondskapen til menneskene, snakker Kirken om Guds motstander djevelen el. satan. Vi lærer ikke at ondskapen er tilfeldig, men at den er personlig.

Vend øynene mot løsningen

Navnet på denne søndagen er fra gammelt av Oculi, ‘øyne’, etter ordene i Salme 25,15: «Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.» 
Hvordan motstår og unnslipper vi det onde? Ved å vende øynene mot Herren, han som trekker føttene dine ut av garnet. Forsøker man å unngå å se på det onde, blir det fort til at man i stedet konsentrerer seg nettopp om det onde. Du gjør det motsatte av det du prøver på! Derfor må du heller tenke på noe annet. Løsningen er å vende øynene mot Herren. Ikke å stå imot problemet, men å vende seg mot løsningen. Da konsentrerer du deg om noe annet.

Fest øynene på Jesus

«Mine øyne har sett din frelse» (Luk 2,30), sa Simeon da foreldrene bar den åtte dager gamle Jesus opp til tempelet. Simeons øyne hadde sett Jesus, så derfor hadde han sett Guds frelse. Jesus betyr ‘Gud frelser’, og han er Guds frelse. Våre øyne har også sett Jesus, og de må fortsette å feste blikket på Jesus. Da velger vi både frelsen og godheten. 

Hele 5 Mos handler om å velge det gode. Moses tar avskjed med folket sitt, og da er det viktig for ham at israelittene forstår hvilken kamparena som er den viktigste: hjertet. Folket hadde nemlig kjempet mange fysiske kamper de siste årene, men Moses sier at den viktigste kampen foregår i hjertet. «Så velg det gode!» nesten trygler Moses folket sitt (5 Mos 30,19).

Nok

I dagens bønn denne søndagen ber vi ham som overvinner ondskapen, om å verne oss mot ondskapen. For han har styrken til å gjøre det. Det gjør ikke noe om jeg er svak i meg selv, skriver Paulus i dagens brevtekst. Så lenge Jesus er sterk, er det nok. På samme måte som at hans nåde er nok. Han er nok. 
Når jeg forstår at jeg er svak, slipper jeg lettere til Guds kraft. Derfor kan jeg være glad hver gang jeg innser at jeg ikke er tilstrekkelig sterk i meg selv. Da kommer jeg på ham som er sterk nok, og så vender jeg øynene mot ham: Jesus.

Velg Den gode!

Alle de tre tekstene illustrerer at kristenlivet er en kamp – en åndelig kamp. Det er likevel ikke en kamp vi kjemper alene. Kampen kjemper Gud selv for oss, akkurat slik som presten Josva får rene klær, Paulus får nåde og at Jesus ber for troen til Peter og de andre. Det kan vi tro at Jesus gjør for vår tro også. 

Vår del er å velge Gud som vår forkjemper: Vend øynene mot ham!

Innspill til samtale

1. Snakk sammen om deres opplevelse, tanker eller erfaringer med satan. 
   - Oppleves han som en realitet? 
   - Blir det banalt å snakke om slikt?
   - Er satan bare oppspinn?
2. Hvordan opplever du kampen mellom godt og ondt? Del erfaringer.
3. Lurer du noen gang på om Jesus virkelig har kontrollen og overtaket på den onde? Del evt. urolige tanker!
4. Hvordan kan man "vende øynene mot Herren" og velge det gode i helt vanlige hverdagssituasjoner, som når du: 
   - har lyst til å slenge med leppa tilbake? 
   - er bekymret? 
   - er for travel? 
   - er misunnelig? 
   - ikke orker å be? 
   (Kom på flere situasjoner selv 😉)