23. januar 2022 – 4. siå


God hele uka

Tekstene

Evangelietekst: Luk 13,10–17
Lesetekst 1: Ordp 14,21–22.25–30 (Lenken viser til alle versene imellom også)
Lesetekst 2: Fil 1,20

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

 

Merkelig reaksjon

Synagogeforstanderen hadde en merkelig reaksjon: Hvor mange ganger kan han ha opplevd dette før? Kanskje han bare gjør seg til når han later som han er så fortrolig med det som har skjedd. Jesus kaller ham en hykler, ikke bare fordi han han gjør seg til, men kanskje derfor også? Uansett, når forstanderen blir avslørt, må han skamme seg sammen med de andre.

Det er de syke som trenger lege

Kvinnen som hadde vært syk i 18 år, visste kanskje ikke hva hun ventet på. Men det viste seg at det var Jesus hun ventet på. Handlingen som var et lovbrudd og urent for andre, betydde frelse for henne. Jesus kunne ha holdt seg til loven. Ryddig og greit. Da hadde ingenting skjedd. Ingen endring. Sykdommen ville fortsatt å gjøre kvinnen krumbøyd og vond. Men noen hadde misforstått loven. Eller vridd på den. Lovens hensikt var aldri å hindre det gode i å skje. Det var motsatt: Loven skulle lære folket det som var godt.

Lidelsens problem

Det er ikke uvanlig å spørre etter Gud når noen er syke eller når en naturkatastrofe inntreffer. Da er det er ikke lett verken å forsvare eller forklare Guds tilsynelatende fravær. Ofte må vi slå oss til ro med at vi ikke vet hva Gud gjør midt i lidelsen. Men det vi kan vite om Gud, er alt det vi ser at han gjør( Rom 1,19). Paulus sier dette om naturen, som i seg selv er et vitne om Guds storhet og hva han er i stand til. Men vi kunne også lagt til at Gud har skapt mennesket som familie der man tar seg av hverandre. En god ordning som vitner om en god Gud! Vi kan nemlig være til stede og synlige for den som har det vondt. Da er det som om Gud selv er der, for vi er hans familie.

Damned if you do, damned if you don’t

Det er ikke bare i lidelsen at menneskene anklager Gud. I dagens tekst kommer Jesus og gjør noe godt – som blir det tatt i verste mening! Dette minner om det Jesus sier en annen plass: «18 [Døperen] Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 
19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’
» (Matt 11,18f).
Man kan vrenge på alt, bare man er vrang nok.

Jeg er min brors vokter!

Allerede Kain, som levde i tidenes morgen, ville unngå ansvaret for andres velferd: «Er jeg min brors vokter?» (1 Mos 4,9). Det bibelske svaret er at vi har ansvar for andre – hverandre. Vi kan ikke frasi oss ansvaret for det som skjer rundt oss, i byen, i landet vårt eller i verden. Vi kan f.eks. ikke godta at tusenvis av barn dør hver dag som følge av fattigdom, og si «Det er ikke mitt ansvar». Så lenge jeg vet at noe foregår, er jeg en av dem som kan gjøre noe med det.
Vi har ikke bare et ansvar, en tung byrde å bære, overfor våre medmennesker, for det er selvsagt også et privilegium å gi velsignelser og glede til venner, familie og dem vi har rundt oss. Det er en glede å gi!

Omsorg er alltid rett

Vil Gud helbrede i dag? Vil vi at Gud skal helbrede i dag? Å be for syke er en barmhjertig handling, og det er barmhjertighet som er målet vårt hver dag. Det hender også at folk blir friske gjennom bønn. Det hender også at man ikke blir frisk. Det er jo ikke i denne verden at verken vi eller tilværelsen skal bli fullkomne, men det er uansett godt når noen bryr seg nok til å be til Far for meg og min helse. Det er godt i seg selv at vi bryr oss om hverandre!

Fast av systemet

Synagogeforstanderen i bibelteksten reagerte på at Jesus gjorde godt på sabbaten. Men det er meningen at vi skal gjøre godt hele tiden, både til hverdags og fest. Han hadde satt seg fast i systemet!
Menneskelighet fremfor religion
Men det er også lett å tro at Gud vi ha religion: system, regler. I det første kapittelet hos profeten Jesaja ser vi allikevel at det ikke er slik: 
«    13 Kom ikke lenger med unyttige gaver! 
          Jeg avskyr offerrøyken. 
          Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider 
          – jeg tåler ikke falskhet og fest. 
    14 Jeg hater nymånedagene og festene deres. 
          De er en byrde jeg er trett av å bære.
» 

Religion som et påtatthet, noe som bare er på utsiden din, og ikke i hjertet ditt, er en byrde for Gud! En moderne variant av dette kan være å gå til gudstjeneste om søndagen, for så å oppføre seg nedlatende mot noen som ikke har klart å få skikk på livet sitt – i stedet for å spørre hvordan man kan være til hjelp. Er vi ikke til hjelp, hva er vi da?

Jesaja fortsetter: 
«    17 lær å gjøre godt! 
          Søk det som er rett, 
          hjelp den undertrykte, 
          vær forsvarer for farløse, 
          før enkers sak!
»

Herren vil kun ha menneskelighet. Dette var det Jesus viste synagogeforstanderen denne dagen. Og at det er mennesker som teller. Kun mennesker. Gud har ikke behov for vår religiøse adferd og overholdelse av høytider. Jesus sier: «Elsk hverandre! Dette er mitt bud til dere» (Joh 15,17). Han gav ingen andre bud. Hverandre er alltid målet vårt!

Innspill til samtale

  1. Det er nokså vanlig at vi er så lojale mot systemer og ordninger at vi glemmer menneskene systemet er til for. 
    Hvordan kan vi øve oss i å tenke at mennesker alltid har forrang? 
    Gå gjennom dagen og uken din, så er det en sjans' for at du vil finne noe å trene på.
  2. Hender det at du spør andre kristne om å be for deg – for en situasjon eller for helsa di?
  3. Har noen spurt deg om å be for dem? 
    Hvordan var det, i så fall?
  4. Er vi i Stokka menighet fulle av omsorg for andre mennesker (eller hverandre)? 
    Hvordan kan vi bli (enda) bedre?
Tilbake