Tekstene
Evangelietekst: Joh 1,15–18
Lesetekst 1: 2 Mos 3,13–15
Lesetekst 2: 1 Kor 8,5–6
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Åpenbaringstiden
Gjennomgangstemaet i åpenbaringstiden dette: Hvem er dette barnet i krybben?
Jesus var før alt
Døperen Johannes sier at Jesus er større enn ham, fordi Jesus var før ham. Derfor er det også at Jesu sannhet er større enn sannheten fra Moses, altså loven, fordi Jesus var før Moses. Vi finner nåden i loven også, men mer hos Jesus. Loven var bare midlertidig, for det var alltid Guds hensikt å åpenbare og gi oss den hele og fulle nåden og sannheten.
På Fars fang
«Den enbårne er i fars favn», skriver Johannes. Jesus har vært på Fars fang, og der har han lyttet til Fars hjerteslag og blitt fylt av det som fylte ham. Johannes lå inntil Jesu bryst da Jesus og disiplene delte et siste måltid sammen, før Jesus skulle korsfestes. Der kunne Johannes lytte til Jesus hjerteslag, og ble fylt av det som fylte Jesus. Derfor ble han skikkelig ivrig etter å fortelle videre om det som fylte ham.
Bare må dele
Senere svarer apostelen Johannes, sammen med apostelen Peter, at han kan ikke la være å fortelle om Jesus (Apg 4,20). Myndighetene vil nemlig true de to til å tie stille med den der jesusen sin, men de hadde sett og hørt for mye til å brenne inne med det. Johannes hadde nemlig opplevd Livet, eller som han skriver i sitt første brev: «Det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord» (1 Joh 1,1).
Jesu hjerte
Alt det Johannes hadde opplevd, gjorde at han ikke bare ville gjengi Jesu ord. Han måtte fortelle om Jesu liv og om hans hjerte. Ikke bare videreformidle den sanne lære, men det sanne, nådige livet, det som er Gud, slik Gud hadde åpenbart seg for ham via Jesus.
Åpen-baring
Gud byr på seg selv og holder ikke tilbake. Han deler hele sitt vesen med oss. Ingen er i stand til å erkjenne Gud på egen hånd, men Gud har vist oss hvem han er (Joh 14,9). Åpen er altså et stikkord i åpenbaringstiden: Gud er åpen om hvem han er, og om hvem vi er for ham. Helt åpen.
Hvordan by på oss selv?
Hvordan kan vi delta i gudsåpenbaringen, slik at andre mennesker får en åpenbaring? Hvordan kan vi by på oss selv, slik Han byr på seg selv? Vi som hører til Kirken, har fått i oppdrag å fortsette åpenbaringen der vi lever.
Vet folk som kjenner deg, at du er kristen?
Hvem åpenbarer vi?
På Facebook, i avisen, i offentligheten: Hvem er det vi kristne åpenbarer for folk som ikke kjenner Gud Far? Minner det om det Jesus gjorde? Er vi opptatt av saker eller mennesker? Tallet på kristne går ned i vår del av verden, selv om det ikke synker på verdensbasis.
Hvem er det vi formidler, siden folk ikke vil ha ham?
Inviter til smågruppa!
Samme hvor glad vi selv er i gudstjenesten, så er det vanlig blant kristne å ikke invitere med seg venner, kolleger eller familie til en gudstjeneste i menigheten sin. Den er for intern på den ene eller andre måten.
Dette er én av grunnene til at smågruppa med jevne mellomrom nevnes. I smågruppa danner vi nemlig vår egen kultur, på den ene og andre måten. Og hvert medlem i smågruppa har en reell påvirkning på hvordan fellesskapet der skal være.
Smågruppa er en mer naturlig plass å ta med seg nye til. Hvem kan du invitere til smågruppa?
Hvis du ikke har ei smågruppe: Hvem kan du starte opp et slikt fellesskap med?
Smågrupper er ikke først og fremst et spørsmål om å nå de der ute, men like mye om å nå deg selv og dem du lever blant. Det er i ei smågruppe vi kan bli like grepet som Johannes, slik at vi bare må dele videre det vi selv har fått.
Vår natur er å være synlige
Ingen kan gjette seg veien til himmelen. Det er ikke slik at alle veier fører til Rom (himmelen). Jesus er veien. Noen må vise dem veien. Vi er veiviserne.
Gud er synlig, og han åpenbarer seg hele tiden, både i naturen, i Bibelen og i det kristne fellesskapet. Som barn av en synlig Gud, ligger det i vår natur å være synlige.
Innspill til samtale
- Hvor viktig er det for deg at du er kristen?
Er det en side ved deg som er likeverdig andre sider ved deg?
Er du takknemlig for at du har Gud i livet?
Har du lyst til / Skulle du ønske at du var modig nok til å dele Gud med andre?
- Vet folk som kjenner deg, at du er kristen?
Hvis ja: Har de fått vite dette via andre, eller er det naturlig for deg å snakke om forholdet ditt til Gud Far?
Hvis nei: Hva er det som gjør at du ikke kan dele denne siden av livet ditt?
- Er det sannsynlig at andre mennesker vil bli kjent med Jesus gjennom deg?
- Johannes var skikkelig 'gira' på at andre skulle få oppleve det han selv hadde erfart av Gud?
Virker dette mest forståelig eller underlig for deg?