Tekstene

Evangelietekst: Mark 10,2–9
Lesetekst 1: 1 Mos 2,18–25
Lesetekst 2: Ef 5,31–33

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Varige fellesskap

De to er én kropp, sier Jesus i evangelieteksten. Fellesskap er ikke flyktige, men varige. Fellesskap er noe som utvikles over tid, så de må være varige for å være fellesskap. For vi mennesker er langsomme vesen: Jeg utleverer ikke meg selv straks og med en gang jeg blir kjent med noen, men gir dem av meg selv over tid, litt etter litt. Og slik blir jeg kjent med dem også over tid. 

Når Jesus får spørsmål om mannens rett til skilsmisse, svarer han at selve spørsmålsstillingen er en misforståelse: Ekteskap er jo ment å vare, og handler ikke om hva mannen alene skal kunne tillate seg, men at Gud fra begynnelsen skapte mann og kvinne til å være én kropp. Så hvorfor er dere så opptatt av å bli adskilt, når dere er skapt til å være sammenføyd? spør Jesus.

Det harde hjertet

Det ligger i vår natur at vi ikke ønsker å være ensomme. Vi vil være en del av én eller flere grupper. Selv vi individualistiske nordmenn vil tilhøre flokken. Men utfordringen med å høre sammen med andre, er at vi ikke kan bestemme alt selv. Og er det noe vi vil mer enn noe annet, så er det å bestemme selv: Vi vil ha det på vår måte. 
Dette er det harde hjertet Jesus snakker om. Og når det ikke blir bare slik vi vil, så vil vi ikke lenger. Kun harde hjerter stiller spørsmål om skilsmisse, sier Jesus. Han sier ikke onde hjerter, men harde: når vi bare vil se oss selv.

Tape sammen

I TV-serien Ted Lasso sier fotballtreneren Ted Lasso etter et tap at spillerne skal se på hverandre, og så innprenter ham i dem at «det er bedre å tape sammen med noen, enn å tape alene». Dette bekrefter kong Salomo i Fork 4,9–10.

Kjemp for alt hva du har kjært

Ethvert ekteskap kan bli slik at du får lyst til å flykte hjem – fra en håpløs mann og hjem til mor, eller hjem til gutterommet. Men alt som er godt og verd å ta vare på, må kjempes for. Det er når man ikke har gjort denne jobben sammen, at trangen til å flykte, kan oppstå. Bryllupsdager kommer ikke av seg selv. Heller ikke et vennileum, som Facebook kaller det. Alle fellesskap må tas vare på.

Gudbilledligheten

Skapelsesfortellingen i 1 Mos sier at mennesket er skapt i Guds bilde, som mann og kvinne. Mannen og kvinnen har til sammen en annen gudbilledlighet enn det mann og kvinne har hver for seg. For det er sammen at de kan være et fellesskap, og det er sammen at de kan delta i skapelsen, og det er bare sammen at de kan vise kjærlighet. Det er sammen at kvinne og mann utfyller hverandre, og sammen at de kan bli mer enn de kan være hver for seg.

Enslig sammen

Det er allikevel ikke slik at vi får vår verdi gjennom å leve i et ekteskap. Overalt der mann og kvinne kompletterer hverandre, i menigheten, på arbeidsplassen og i vennefellesskapet, der avspeiles Gud. Men i dagens tekster snakkes det om akkurat det spesielle fellesskapet mellom én mann og én kvinne, det følelsesmessige og kroppslige felleskapet og partnerskapet, nemlig ekteskapet.

Naken sammen

Vers 25 i GT-teksten er et vakkert vers om å være og virke sammen: «Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.» Dette betyr at de var nakne på mer enn én måte. Våger man å være fysisk naken sammen med noen, er man samtidig følelsesmessig naken sammen med noen.

The reason why we’re here

Den amerikanske forskeren Brené Brown sier at relasjoner er ‘grunnen til at vi er her’: «Vi mennesker er koblet slik at vi har evnen til å føle samhold. For at vi skal bli knyttet til andre, må vi la dem se oss – virkelig se oss. Det er når du er villig til å gi slipp på den du mener at du er eller bør være, og i stedet blir den du er, at du kan knytte deg til andre.» 

Andre er nødt til å se oss, ikke en liksomutgave av oss, for at det skal bli et forhold. Både de som vil skryte og de som vil gjemme seg, må gi slipp på den de mener de burde være, og i stedet akseptere at de er de de er. Det er først da vi kan knytte oss til hverandre og la knuten bli sterkere og sterkere.

Til samtale

1. Hvor mange fellesskap er du en del av? 
   Hvilke kan du ikke unnvære?
   Hvilke kunne du like gjerne være uten? 
   Hvilke bruker du mest tid/ressurser på?
2. Har du noen gang måtte kjempe for å bevare et fellesskap?
3. Synes du tekstenes tydelige fokus på ekteskapet devaluerer enslige?
4. I hvilke av de sammenhengene du står i, kan du være deg selv – naken – og hvilke kan du ikke det? 
   Hvis du er i ei smågruppe: Del så mye som det er naturlig (det er ikke alltid lett å blottlegge seg der heller).
5. Er du enig i at relasjoner er grunnen til at vi er her på kloden?