Tekstene
Evangelietekst: Luk 7,11-17
Lesetekst 1: 1 Kong 17,17-24
Lesetekst 2: 1 Kor 15,35-45
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Tekstene: død til liv
De to tekstene om kvinnene som mistet sønnene sine, er veldig like: De trodde de hadde tapt alt, men så gjør Gud på underfullt vis at de to sønnene får livet tilbake. Teksten fra Første Korinterbrev tegner så et tydelig bilde av de dødes oppstandelse som en motsats til livet vi lever her.
Vi går:
- fra forgjengelighet til uforgjengelighet,
- fra svakhet til kraft,
- fra vanære til glans,
- fra en sjelelig og dødelig kropp til en åndelig og evig kropp
Gud vil meg vondt
I GT-teksten leser vi også om en kvinne som har mistet sønnen sin. Dette er kvinnen som kanskje er mest kjent som ‘enken i Sarepta’, hun som fikk mat og nytt liv for seg og sønnen da Gud gjennom profeten Elia sørget for at oljemuggen og melkrukken hennes aldri gikk tom.
Likevel er hennes første reaksjon når hun ser at livet ebber ut av sønnen, en opplevelse av å bli fordømt av Gud, og at sønnens død var den virkelige grunnen til at gudsmannen besøkte henne: han må ha kommet for å ta fra meg sønnen min, og dermed også ‘pensjonen’ min – alt håpet mitt. Hun stolte ikke på Gud. Han var ikke hennes håp.
Hun kunne ha tenkt:
- Her er Far, min trøst!
- Her kommer Gud, mitt håp!
- Gud er hos meg. Jeg er ikke alene likevel.
Dette hadde vært et trygt og gudsbilde for kvinnen.
Men i stedet sier hun: «Hva har jeg med deg å gjøre, gudsmann? Du er kommet til meg for å minne meg om min synd og få sønnen min til å dø.» Det er klart at dette ble sagt i desperasjon, men det sier likevel noe om hva hun forventet av Gud: Han var en som ville tukte henne.
Baktaling av Gud
Folk sier ikke nødvendigvis nei til Jesus, mener noen, de sier i stedet nei til den Jesus de har fått høre om. Dersom det er sant at folk ikke har noe imot Jesus, men at de bare ikke liker vår presentasjon av Jesus, har vi da ‘baktalt’ Jesus? Vi planter i hvert fall fordommer mot Jesus i dem. Det er uansett et faktum at mange mennesker i dag har et negativt gudsbilde.
Enkens gudsbilde
Noen hadde gitt et feilaktig gudsbilde til enken i Sarepta, for hun forventet ikke noe godt fra Gud. Helt motsatt av måten kong David omtaler Gud på i Salme 34:
Jeg vil velsigne Herren til alle tider,
alltid lovsynge ham med min munn.
Jeg er stolt over Herren,
la de hjelpeløse høre det og være glade.
Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
fra alt som skremte, berget han meg.
(Sal 34,2f.5)
Når David snakker om Gud her, uttrykker han glede og tillit.
Høstens oppstandelsesdag
Denne søndagen kalles Høstens oppstandelsesdag. Høst og oppstandelse er jo i utgangspunktet to motsetninger, for høsten er tiden da naturen dør. Men i det høsten og høstmørket kommer over oss, blir vi i dag minnet om at vi alltid lever i lyset, og at evighetslivet har startet allerede for oss som har tatt imot Jesus.
I en annen salme, salme 139, sier David:
Jeg kan si: «La mørket skjule meg
og lyset omkring meg bli natt.»
Men mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
(Sal 139,11f)
Enken og de andre i gravfølget fikk oppleve en maktdemonstrasjon da Jesus kalte den døde sønnen tilbake fra mørket og inn i lyset.
I møte med vår egen lidelse
Samtidig som det kan være vanskelig å tenke på døden som en realitet for vår egen del, så lenge vi tross alt lever, så er vi innerst inne klare over at døden en gang vil banke på vår dør også. I mellomtiden banker døden stadig på andres dør, til mennesker vi er glade i. Hvordan reagerer vi når vi mister noen, når vi lider og når vi sørger? Hvordan ser vi selv for oss Gud da?
Tillit og takknemlighet
Den ene måten å forholde seg til Gud i slike situasjoner og opplevelser på, er å tviholde på gudstilliten, å si: "Jeg stoler på deg nå også, Far. Jeg stoler på deg i denne forferdelige situasjonen også." Det finnes ingen annen å stole på.
Det andre som blir viktig, er å være takknemlig i alt som skjer. Takknemlighet er ikke først og fremst en følelse, men en disiplin. disippel og disiplin har samme rot og henger derfor tett sammen: Vi Jesus-disipler er disiplinerte, og vi trenger, for vårt eget velbefinnende, å være disiplinerte takkere. Takknemlighet som disiplin minner oss om at alt vi har i livet, først og fremst er en gave. Vi har ikke fortjent noe, vi har bare fått det. Takknemligheten vil også holde oss tilbake fra å kreve mer, og fra å stille Gud til veggs når vi ikke får det vi vil ha.
Så:
- Jeg stoler alltid på deg, Far, også i denne situasjonen
- Jeg takker for alt jeg er og har – alt er en gave fra deg
Mellom oppstandelsene
Vi lever livene våre mellom Jesus oppstandelse og vår egen oppstandelse i nyskapelsen. Til tross for at vi opplever døden i familiene våre, og til tross for at det ser ut som om døden har det siste ordet hver gang, så forsikrer Far oss om at det er han som bestemmer hvordan livet her skal ende:
Mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
Dette fikk enken i evangelieteksten erfare. Dette kan vi selv erfare hver dag, dersom vi velger å stole på Far og bestemmer oss for å være takknemlig for alt han gir oss. For han er god!
Til samtale
- Hva preger ditt gudsbilde? Hvilken kvalitet ved Gud dukker opp først i tankene dine når du tenker på ham?
Hva kaller du ham? (Gud, Herren, Far osv.)
Hva tror du er grunnen til at det er slik du tenker om Gud?
- Hva vil Gud med deg, tror du?
- Hva slag inntrykk av Gud sitter andre med etter å ha møtt deg, tror du – dersom de vet at du er en kristen?
- Er Gud en du regner med? Alltid?