Tro og klok forvalter

Tekstene

Evangelietekst: Luk 12,41–48
Lesetekst 1: 2 Krøn 1,7–12
Lesetekst 2: Ef 4,11–16

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Advarsel mot maktmisbruk

Én av advarslene Jesus gir, handler om maktmisbruk og overgrep; om dem som gir seg til å slå tjenesteguttene og -jentene. Denne advarselen gjelder mot å tenke at: 
«Det varer lenge før herren min kommer […]", så det er ikke så farlig hva jeg gjør nå.

Ikke mange bør bli lærere

Jakob sier i sitt brev i NT at ikke mange bør bli lærere. Han mener nok ikke lærere i skolevesenet, men i kirken. Det følger så store fristelser og muligheter til misbruk med slike posisjoner. 
«Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom» (Jak 3,1). Det følger ansvar med lederskap. Den som er betrodd mye, skal det kreves mye av.

Hvordan forvalte?

Hvordan bygger vi opp Jesu kropp, istf. å ødelegge den? Kong Salomo er gitt som eksempel i dagens GT-tekst. Han bad om visdom til å kunne være fører og leder for folket sitt. Visdom til å forvalte det Gud hadde betrodd ham. Salomo bad i kjærlighet til israelittene og ikke seg selv. Men Salomo ble ikke stående som et eksempel livet ut, for han sviktet til slutt (1 Kong 11). Gud selv måtte gi oss et eksempel som kunne bli stående for alltid: han som var uten synd.

Nåde og sannhet

Jesus kom «full av nåde og sannhet» (Joh 1,14). Og når Jesus kom full av nåde og sannhet, så skjønner vi at vi også skal være fulle av nåde og sannhet, dersom vi skal representere og presentere ham. 
Mange nordmenn i dag er såkalt post-kristne: De er ikke nødvendigvis ateister eller agnostikere, men de har hatt et forhold til Jesus og kirken som de ikke lenger er interessert i. Og for en hel del nordmenn er en kristen en som er trangsynt, uopplyst, dømmende og hyklersk.
Hvordan kan vi da representere Kristus, vi som kaller oss kristne, om folk tenker slik om oss? Svaret ligger i kallet til å etterfølge Jesus, han som kom full av nåde og sannhet. Folk kan faktisk erfare nåden og sannheten gjennom et møte med oss også. Eller kan de det? Dette er det store, selvransakende spørsmålet vi må stille oss selv når fellesskapene våre minker.

Frelse og frihet

Nåden frelste oss, og sannheten setter oss stadig fri. Og det samme gjør nåden og sannheten for andre mennesker: frelser og frigjør. Men dersom folk ikke ser dette i oss som sier vi følger etter Jesus, så er det ikke lett for dem å ta imot nåden og sannheten Gud vil gi gjennom oss, heller. 
Men hva slags forvaltere av Guds godhet er vi da?

Sannhet uten nåde

Mange av oss har vokst opp med mye sannhet. Kanskje bare sannhet: Du kler deg ikke riktig, du oppfører deg ikke riktig, ikke heng opp klær på en søndag, Guds Ord sier at …, osv. Sannhet uten nåde – empati, forståelse og kjærlighet – blir strengt, og ingen vil være interessert i det. Hva skjer i strenge hjem? Barna gjør opprør! Det samme med streng trosformidling, altså bare sannhet og ingen nåde. Intet blivende sted.

Nåde uten sannhet

Det motsatte er kun nåde: 
- Det betyr ikke noe hva du gjør, 
- Gud elsker alle, 
- Vi er jo alle syndere, 
- Hvem tror du at du er, siden du tror du kan dømme meg? 

Nåde uten sannhet leder til relativisme. Det er nåde uten noen standard. Om det skulle bli snakk om sannhet, så er det din sannhet og min sannhet. For du kan ikke forteller meg hvordan jeg skal leve. Ikke Gud heller, for den saks skyld. 

Det betyr ikke noe hva du gjør, så lenge du er lykkelig. 
Det betyr ikke noe hva du tror, så lenge du er oppriktig. 
Det betyr ikke noe hva du gjør, så lenge du ikke skader noen. For nåde uten sannhet har ingen allmenn standard som er sann for alle.

Balanse = Jesus

Hvordan få til en god balanse mellom nåde og sannhet, da? Igjen: Løsningen er Jesus. Vær nær nok Jesus – og vær nær ham lenge nok til at du blir preget av ham. Start dagen med ham!
Nåden frelser, og sannheten setter folk fri, og Jesus er full av både nåde og sannhet. Nok av begge deler til både deg og dem du møter! Nåden er Guds kjærlige godhet, som fører til anger og bønn om tilgivelse. Det er ikke sannheten som får deg til å vende deg til Gud, men nåden: Guds godhet.

Jesus – full av nåde og sannhet

Det er kanskje bare tilfeldig at nåden listes opp før sannheten i Joh 1,14: Jesus var full av nåde og sannhet. 
Men nåden står nå først, og de som fikk et møte med Jesus, erfarte at nåden kom først. Ett eksempel er kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd: Jeg fordømmer deg ikke, var Jesus første ord til henne. Etterpå veiledet han henne med sannheten: ikke synd mer (Joh 8,1–11).

Korrekt oppførsel

Hvis menigheten er en plass man kan tilhøre kun dersom man oppfører seg korrekt: kle deg fint til søndag, røyk på baksiden av kirken, skikkelighet framfor alt, så forkynner vi ikke evangeliet – de gode nyhetene. For Jesus sier ikke «kom som du er og bli som oss!», men «kom som du er, og jeg vil gi deg liv!» 
Hvis vi lar nåden gå foran oss, så blir menigheten en plass som folk til og med vil søke til før de tror, og som de kan orke å høre til. Fordi det er nåden som frelser. Da forvalter vi det gode vi har fått ansvaret for.

Fornekter verden virkelig den virkelige Jesus?

Post-kristne er skeptiske til sannheten. Den som forkynner sannhet til en post-kristen, oppfattes vel i beste fall som arrogant. Men sannheten er at sannheten setter oss fri – til å leve ut den Gud Far har skapt oss til å være. Sannheten beskytter oss: «Dette er godt, dette må du være forsiktig med.» Når Jesus snakker om sannheten, handler det ikke om hvilken av verdens religioner som har svaret, eller om regler. Jesus gir oss sannhet om hvem Gud er. Sannheten er en person, Jesus. For Jesus, som er både veien, sannheten og livet, han viser oss hvordan Gud er. 

En post-kristen verden fornekter ikke Jesus, men den Jesus som vi iblant forkynner. Så vi må vise dem han som er nåde og sannhet, slik at de ser Jesus som han virkelig er – Gud som ble menneske for å være alt for alle og alt i alle. Den som vil være en god forvalter av evangeliet, fremstiller Gud slik Jesus fremstiller ham.

Til samtale

1. Snakk sammen om deres egne tanker om hvorvidt evangeliet – de gode nyhetene om Guds frelse til alle mennesker – forvaltes godt i menigheten vår. 
   Hva er bra? 
   Hva kunne vi gjort annerledes eller mer av?
2. Hvordan tror du at vi best kan 'treffe' andre mennesker her på Stokka i dag?
   Hva slags nåde har de behov for å høre om?
3. Kjenner du noen 'post-kristne', altså mennesker som en gang hadde et forhold til Jesus og kirken? 
   Det er aldri for sent å gi dem et annet bilde av Jesus; hvordan kan dere gjøre det?