SLIK SOM HAN SA
Tekstene
Evangelietekst: Matt 28,1–10
Lesetekst 1: Jes 52,7–10
Lesetekst 2: Rom 14,7–9
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
"... og den tredje dagen skulle han reises opp."
Slik som han sa
Engelen sier til kvinnene: «Han er stått opp, slik som han sa.»
Slik at de kunne se inn
Da engelen rullet stenen til side, var det ikke for å slippe Jesus ut. Jesus var allerede ute og graven var tom. Og det var derfor engelen åpnet graven, for at de to Maria-ene kunne se inn og se at graven faktisk var tom. «Kom og se stedet der han lå!» Den oppståtte Jesus hadde ikke behov for at noen åpnet for ham, men det var nødvendig at de to kvinnene – og senere Peter og Johannes – fikk se den tomme graven. Da var det at de begynte å huske det Jesus hadde sagt. Og nå var det blitt sånn, akkurat slik som han sa.
Kom … gå
«Kom og se stedet hvor han lå!» sier engelen til Maria-ene. Stedet hvor han lå. Ikke ligger. For han er stått opp, slik som han sa. Kom og se glir raskt over i «Gå og fortell!». Først engelen: Gå og fortell de andre det dere har sett! Så Jesus: Gå og fortell de andre at de også skal få se meg.
Fordi han har sagt det
Jesus stod opp, slik han sa. Det er meningen at ting skal skje slik han har sagt det, så derfor gjør de det. Skaperverket gjør det skaperen sier.
- Bli lys! (1 Mos 1,3)
- Vind, vær stille! (Mark 4,39)
- Lille jente, stå opp! (Mark 5,41)
Det var også Skaperen som sa: Gå og fortell! (Matt 28,19f)
Når vi inntar vår plass som skapning og følger Skaperen, da er vi der vi skal være. Den gangen Gud bad mennesket legge verden under seg, var det fort gjort for mennesket å få for seg at det var sidestilt med Gud: «Fyll jorden og legg den under dere!» Men herrefolk og Herre er to forskjellige ting. Bare Gud er Herre. Vi mennesker har stor myndighet, men vi er fortsatt skapning.
Paulus vs. soldatene
Da Jesus stod opp fra jorden, falt soldatene til jorden. De som bare for få dager siden hadde vært så høyt oppe, på Jesu bekostning, skalv nå av redsel. Senere leser vi hvordan Paulus spilte den samme rollen som disse vaktenes gjorde, med plaging, forfølgelse og arrestasjoner. Paulus ble også blendet av et skinnende hvitt lys, og falt til jorden. Men han ble ikke liggende. Paulus reiste seg og gikk rett inn i sin nye rolle som vitne om at Jesus var stått opp fra de døde. Det finnes forskjellige reaksjoner på å se lyset.
Mannen lever videre
Når noen har gått bort, sier vi at han/hun er død, men at minnet lever videre. Jesus bryter denne talemåten på begge punkt: Han både lever videre og arbeider videre. Han er ikke død, og vi har ikke bare minnet etter ham. Mannen lever videre! Og fordi Jesus fortsatt lever, kan han fortsatt møte oss.
Sorgslukkeren påskemorgen
Påskemorgen slukker sorgen – ikke fordi det står i salmeboken, men fordi Jesus på påskemorgen tok vekk årsaken til all sorg vi måtte ha. Alt det som kan være trist i livet, er ikke borte enda. Men vi kan vite at det triste her ikke er for noe å regne sammenlignet med den herligheten Jesus har vunnet for oss (Rom 8,18). Det er ikke alltid lett å tro, men det er dette som er løftet fra ham som bare taler det som skal bli, og så blir det.
Pga. påskemorgen kan vi ha blikket rettet mot herligheten. Det er den som er målet vårt, så derfor strekker vi oss etter den. Vi ser ikke ned, og i hvert fall ikke bakover, men fremover. Det er der fremtiden ligger og venter på oss. For en kristen har fremtiden allerede begynt, fordi en kristen har Gud med seg fra dag én.
Hvordan kan man la være å fortelle?
Den som har sett noe spektakulært eller opplevd noe fantastisk, klarer ikke å holde det for seg selv. Det er den naturligste ting i hele verden å fortelle det videre. Peter og Johannes var to av dem som hadde sett Gud ansikt til ansikt i tre år, og de hadde i tillegg sett inn i ei tom grav og skjønt at døden ikke hadde sjans’. Så da rådet i Jerusalem prøvde å få dem til å tie stille med den Jesusen sin, så svarte de bare at «vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4,20). Vi også må skynde oss og fortelle det som vi har sett og hørt, for at menneskene vi lever blant, skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus (1 Joh 1,3).
Brødre
Helt i slutten av vår tekst skjer det noe nesten umerkelig: «Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea.» Hva skjer her? Jesus har aldri kalt disiplene annet enn ‘disipler’. Nå kaller han dem ‘brødre’. Det er mulig han gjør det fordi at nå er det de som skal gå og gjøre det han har gjort før dem. Slik Jesus sier i Matt 12, at det er «den som gjør min himmelske Fars vilje, [som] er min bror og søster og mor». (Matt 12,50). Og dette skulle nå disiplene ut og gjøre – sin himmelske Fars vilje. Jesus brødre skulle ut og gjøre det han hadde vist disiplene.
Vakre føtter
Vi har det vakreste budskapet som finnes: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø» (Joh 11,25f). Det livet begynner her og nå for alle som tror. En hel verden lengter etter å høre det vi kan fortelle. Menneskene vet ikke alltid hva det er de lengter etter, så vi må vise dem livet vårt! Slik kan de se det, og tenke: «Jeg vil ha det hun har!» «Jeg vil ha det han har!»
«Hvor vakre de er […] føttene som bringer godt budskap!» Det er våre føtter som kan få æren av å dele den største gleden. Hvor vakre de er, føtter våre, som bringer gode nyheter!
Til samtale
- Hva slags erfaringer har du av at Gud sa noe, og så ble det slik?
Enten noe fra Bibelen som en gang ble spesielt levende for deg, eller noe mer personlig.
- Når møtte du Jesus?
Har du hatt ham i livet fra du var liten, eller ble du kjent med ham senere?
Tenk gjennom dette for deg selv, eller fortell de andre i gruppa om da Jesu ble alvor for deg.
- Hva betyr oppstandelsen for deg?
- Er Jesu oppstandelse noe andre må få vite om?
Hvordan kan det skje, i så fall?