Tekstene

Evangelietekst: Luk 1,46-55
Lesetekst 1: Jer 33,14-17
Lesetekst 2: Ef 1,3-6

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Maria priser Gud for det store han har gjort mot henne. For den store Gud har opphøyet et lite menneske ved at han har besøkt Maria, og ved at hun skal bære Gud inn i verden.

Gjensidig opphøyelse

«Min sjel opphøyer Herren […] for store ting har han gjort mot meg.» Et lite menneske opphøyer den store Gud tilbake. Det skjer en gjensidig opphøyelse. 
Mennesket har alltid prist skaperen sin. I paradiset (persisk for ‘hage’) priste menneskene Gud, og vi ser dette gjennom at Kain og Abel ofret til Gud noe av det han først hadde gitt til dem. 

Åpent forhold

I paradiset hadde Gud og mennesker en omgang som vi ikke kan forstå. De bodde sammen og snakket sammen, utilslørt og åpenhjertig. Gud kom veldig nær Maria også. De snakket sammen, og Gud tok bolig i livmoren hennes. Da Maria var gravid, var Gud både rundt henne og i henne, slik ingen andre mennesker har erfart det. Ikke på den samme, konkrete måten.

Flere røster

Maria ble grepet av Guds røst og det han talte inn i hennes liv. Hun syntes røsten og talen var vakker, og hun lot seg fylle med lovsang. Men det var ikke selvsagt at hun skulle reagere så sterkt på denne røsten. For det finnes mange røster der ute. Med alle stemmene som finnes ‘der ute’, er det viktig å vite hva man vil selv – hva man egentlig vil.

Nødvendige forstyrrelser

Nå snakker vi om at andre ‘stemmer’ iblant kan bli overveldende – ikke om at alt absolutt skal gå etter våre planer. Maria ble jo forstyrret – og hun lot seg forstyrre, fordi det var noe viktig som skjedde: Gud selv ville spørre henne om noe. 

I Apg 3 leser vi at også Peter og Johannes lot seg forstyrre på vei til ettermiddagsbønnen. Hadde de ikke gjort det – latt seg forstyrre, så hadde vi ikke hatt noe Apg 3. Da hadde bare Peter og Johannes gått til bønnen – og kanskje hatt en fin stund, og så gått hjem. Uten at Lukas hadde tatt notis av det. Men fordi de lot seg forstyrre på vei til bønnen, ble en mann helbredet og et sterkt jesusvitnesbyrd ble forkynt i Jerusalem. Noen ganger er det viktig å la seg forstyrre. 

Andre ganger, og det er det vi snakker om nå, handler det om å holde tunga beint i munnen, og gjøre det man har satt seg fore å gjøre. Fordi det er så mange stemmer som vil oss noe.

Det som står i veien

Den romerske keiseren Marcus Aurelius sa det bra: «Det som står i veien, blir veien.» Noen ganger må vi nemlig bruke så mye tid på forstyrrelser, at forstyrrelsene til slutt blir det vi holder på med. Det som står i veien, blir veien.

Den andre Eva

Slik Jesus kalles ‘Den andre Adam’, kan Maria kalles ‘Den andre Eva’. Eva lot seg forstyrre av en av de andre røstene som omgav henne. Stemmen hun valgte å lytte til, sa underforstått at Gud ikke var god og ikke hadde Evas beste for øye. Og Eva gikk fem på. 

Det samme kunne Maria ha gjort, for Guds stemme ba henne om drøye ting. Men Maria hadde tillit til at Guds stemme var god – at Gud er god, så derfor valgte hun å lytte til hans stemme framfor andre. Andre røster var også til stede – garantert. Det tok jo f.eks. ikke lang tid før hun måtte forklare seg for troloveden Josef. Tvil ble sådd, og derfra kunne alt mulig ha skjedd.

Maria valgte det gode

Men akkurat som sin navnesøster, søsteren til Marta og Lasarus, valgte Maria i vår tekst ‘den gode del’. Hun lyttet til ham som hadde skapt henne, stemmen fra himmelen, i stedet for et kryp fra jorden, slik Eva gjorde. Eva vil alltid huskes som den ene delen av ‘Adam og Eva’ – hun er en berømthet bare fordi hun var et av de første menneskene. Men Maria vil huskes og minnes for valget hun tok. Derfor synger vi med Maria, og derfor synger vi sanger om Maria.

Vi kan også berøres av Gud

Når vi leser om Maria, ser vi at det ikke finnes noen grenser for hvor nær den store, hellige Gud kan komme et lite, alminnelig menneske. Dette var Gud Fars store mål: å på nytt kunne være nær barna sine, slik det en gang var.

Priser vi Maria salig, kan vi også prise oss selv salige – for vi kan også berøres av Gud. For også gjennom våre liv vil Skaperen skape noe. På hvert sted som vi kommer, skal vi føde Jesus til menneskene der. Vi kan gjøre Jesus lokal for lokalbefolkningen. Jesus ble først en jøde i ‘Jødeland’. Etter dette har han blitt kontekstualisert dit mennesker har båret ham. Vi kan gjøre ham til en siddis, en som stavangerfolk kan se seg selv i. Det hadde jo vært fantastisk å få være med på! Hver gang det skjedde! Som vanlig, er det Gud som står for det fantastiske. Vi skal bare gjøre oss disponible. Si ja. Og så kan vi oppleve det store som Gud gjør.

Dette blir mulig når vi har en åpen holdning. 
Det begynner når vi lytter. 
Det skjer når vi er villige. 
Og det blir gjort på ny og på ny når vi er bevisste på å stenge ute andre lyder, går bort fra forstyrrelsene, og der lytter til stemmen vi vil følge.

På første rad

Ingen har sitttet på første rad som vitne til det Gud har gjort, på samme måte som Maria. Hun blir kalt Guds mor, siden hun fødte Gud til verden. Men Maria trenger ikke bli den siste som er vitne til at Gud gjør store ting i eget liv. Gud tenkte aldri at Maria skulle bli den siste. Vi kan jo fortsette å si ja. Da kan vi prise både Maria og oss selv salige – og slik kan andre etter oss fortsette å prise Maria og seg selv salige, når deres liv synger slik at andre blir frelst gjennom sitt møte med Jesus, slik han viser seg i deres verden. Slik noen viser Jesus for dem.

Til samtale

1. Er du vant med å prise Gud - å takke Gud og gi ham ære for den han er og det han har gjort og gjør? 
   Hvis ja: Del erfaringene dine med gruppa 
   Hvis nei: Begynn å øve på å gjøre det når du er for deg selv.
   Mennesket har alltid prist Gud. Fordi Gud fortjener deg, men også fordi det er godt for oss å gjøre det.
2. Kjenner du deg igjen i at det er mange stemmer som vil noe med deg, og at du ikke får planlegge dagene i fred?
3. ... Og at du noen ganger ender opp med å gjøre noe helt annet enn det du satte deg fore å gjøre – noe annet enn det du vil gjøre, og som du til og med anser for å være uviktig? 
   Tenk på de konkrete situasjonene der dette har skjedd, og tenk så på hva kan du gjøre for å unngå at dette skjer igjen.
4. Ser du innimellom for deg noen konkrete personer du skulle ønske du hadde våget å vise Jesus for? 
   Spør gruppa om å be om at du skal få både anledning og mot til å gjøre det – og de rette ordene eller omstendighetene å bruke til å gjøre det.