Tekstene

Evangelietekst: Mark 9,17-29
Lesetekst 1: Job 2,1-10
Lesetekst 2: Ef 6,10-18

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

«Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» spør disiplene etter at Jesus har drevet ut den onde ånden av gutten. 
… Etter at Jesus måtte drive den ut. 
«Hvorfor var det ikke mulig for oss?»

Når vanmakten avsløres

«Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» spør disiplene etter at Jesus har drevet ut den onde ånden av gutten. Etter at Jesus måtte drive den ut. «Hvorfor var det ikke mulig for oss?» Disiplenes vanmakt var blitt avslørt, og alle kunne se det. Kanskje er det akkurat det de er mest opptatt av, at alle så hvordan de mislyktes, og at nå går ryktet. Med andre ord: flaut! 

For hva var verst for de som hadde tatt del denne i feilslåtte eksorsismen: 
- at gutten fortsatt var besatt og ikke hadde det godt, eller 
- at de selv hadde mislykkes? 
«Hvorfor klarte vi det ikke?»

Det var disiplene som mislyktes

Jesus svarer disiplene at denne typen ånd kan bare drives ut sammen med bønn og faste. Det Jesus sier, er at disiplene ikke kunne drive ut denne ånden – eller noen annen ånd. Men når du er jevnlig i bønn og faste, sier Jesus, så vil det være annerledes å stå ansikt til ansikt med onde krefter, for da står du ikke der alene. Når du er i bønn og faste, er du sammen med Far. Er du jevnlig i bønn og faste, er det enklere for Far å være med deg alltid. Fastetiden er en god tid til å øve på bønn og faste.

Uvanlig med åndskamp

Å kjempe mot ånder er en uvanlig tanke for oss. Hvem har vel noen gang vært borti en ond ånd? Det er i hvert fall sikkert at det ikke er vanlig å snakke om onde ånder eller åndskamp i våre kretser. 
Men Jesus tok åndene på alvor, like alvorlig som han tok på synden. For Jesus måtte både ånder og synd tas hand om. Tas ved roten og fjernes, fordi de bokstavelig talt er livsfarlige. 
Synd og onde ånder utgjør nemlig en fare for vårt evige liv. Så for Jesus var åndene så virkelige som noe kan være.

Vi tror på ånder

Mange nordmenn tror på ånder. F.eks. at de døde er ånder, og at andre ånder kan sette oss i kontakt med de dødes ånder. At man har ånder i huset, og at de kan være enten gode eller ubehagelige. Hvis vi kristne synes det er barnslig eller uopplyst å forholde oss til ånder, så blir det som å ignorere regningene som ligger på kjøkkenbenken. Virkeligheten blir ikke borte av at jeg lukker øynene for den. 
Paulus sier i efeserbrevteksten at vi ikke har en kamp «mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter […], mot ondskapens åndehær i himmelrommet». Så ta på deg rustningen, oppfordrer Paulus. Guds rustning, som er beregnet på åndskamp. 
Gud selv er ånd. Det er kanskje ikke nødvendig å si, men Den hellige ånd er også ånd. Tror du på Gud, tror du på ånder.

De fleste kampene våre er immaterielle

Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod. Også kamper som vi ikke normalt knytter til åndsmakter, er ‘åndelige’ i den forstand at de ikke er fysiske. Tabuer, f.eks., blir til i hodet, og slike kamper kjempes i sinnet, i tankene våre: Utestengelsen, møte med alle de dømmende blikkene, depresjon. Jeg duger ikke. Jeg er ingen god kristen. Heller ikke mobbing trenger være fysisk – man må ikke dytte noen for å mobbe dem. Kjemper vi egentlig noen kamper mot kjøtt og blod?

Uten kraft og futt

Jesus svarer disiplene med å si at uten tid med Far i himmelen – bønn og faste – er vi som en bil som aldri er innom en bensinstasjon. Vi er helt uten futt og kraft. Disiplene mislyktes, fordi de prøvde å drive ut den onde ånden selv. Og det er ikke mennesker i stand til å gjøre.

Et viktig prinsipp

Om vi mener å ikke ha erfaringer med åndsmakter, så gjelder følgende prinsipp allikevel for hele kristenlivet: 
At vi kan ikke, bør ikke og trenger ikke leve og arbeide i egen kraft. Gud bor i deg fordi han vil leve i deg, sånn at det er han som gjør alt det som ser ut som at det er du som gjør. Men hvis du glemmer å bruke tid med Far, daglig, så vil det etter hvert være du som gjør alt det som ser ut som at det er du som gjør.

Alt er mulig for den som tror

«Alt er mulig for den som tror», sier Jesus, og i den samme fortellingen hos Matteus legger Jesus fram det ville eksemplet med tro som flytter på fjell. Og når Jesus snakker om betydningen av tro i Lukas-evangeliet, er det et morbærtre som kan flyttes og bes om å slå rot i havet. Kan det være noe mening i slikt? Poenget her er i hvert fall ikke å drive flyttebyrå på naturens vegne. Jesus snakker her om troens makt: Den som åpner sin avmakt for Jesu makt, kan regne med å bli redskap for noe aldeles uventet, noe like uventet som at fjell flytter på seg og trær som slår rot i havet (det hadde virkelig vært uventet).
Poenget: Tro, og så vil alt være mulig – for Gud.

Jesusetterfølgere, de lever på bønn og faste.

Til samtale

1. Finnes det en åndelig realitet, eller tenker du at dette hører hjemme i overtroens verden?
2. Har du noen erfaringer med den åndelige verden?
   Har du noen gang opplevd å ha tanker som har holdt på å vippe deg fullstendig av pinnen? 
   Del dette med gruppa, som skal være en trygg arena for alt som deles. 
   Dersom noe oppleves ugreit eller skummelt, kan dere snakke med f.eks. presten.
3. I talen ble det sagt at kanskje alle kampene våre foregår på et ikke-fysisk plan. 
   Er dere enige? 
   Hvis nei: hvor ellers?
   Hvis ja: Hvordan kan vi forberede oss på slike kamper?
4. Har noen i gruppa erfaringer med at alt er mulig for en som tror på Gud Far? 
   Del!