Tekstene

Evangelietekst: Matt 16,21-23
Lesetekst 1: 1 Mos 4,1-7
Lesetekst 2: 1 Kor 10,10-13

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER) 
 

Jesus var ikke bare villig til å lide, om det skulle komme til det. Han kom for å lide. Det var det Jesus hadde å gjøre her.

Valget var allerede tatt

Jesus var ikke bare villig til å lide – om det skulle komme til det. Han kom for å lide – det var det Jesus hadde å gjøre her. Det skulle komme til det, for det var derfor Jesus kom. På samme måte holdt ikke Jesus bare ut fristelsene. Han kom for å fristes, og for å overvinne fristelsene på våre vegne og for vår skyld. Jesus sier derfor til disiplene at han må dra til Jerusalem. Han hadde allerede forpliktet seg.

Jesus valgte det gode

Jesus motstod fristelsen fra Peter, fordi Peters løsning ikke ville føre til den kirken Gud hadde planlagt. Kirken som skulle være Jesus kropp og spre Guds godhet til hele kloden og all verdens mennesker. Jesus kunne ikke velge Peters befriende løsning og samtidig redde verden. Han kunne bare velge én av disse to dørene. Jesus valgte det gode alternativet – selv om det var et tungt valg.

Ikke til å begripe

Verken Peter eller noen andre kunne forstå at Gud ville komme og la seg fornedre. Det ville ikke vi heller ha skjønt, hadde vi vært der. Men nå som det har skjedd, er det mer begripelig at det måtte gjøres slik. Men begriper vi nå at vi står overfor det samme valget som Jesus, nemlig: Hvordan velger jeg? Andre menneskers skjebne er like avhengig av at jeg velger dem som av at Jesus valgte oss. Hvem velger jeg? De andre eller meg selv? Jesus gikk frivillig til Jerusalem og lot seg like frivillig ramme av lidelser – fordi han hadde oss for øye. Hvor villige er vi – for andres skyld?

Motstanderen

Ikke alle menigheter vil høre snakk om satan, djevelen, fristeren.
Da får han fritt spillerom. NT – hele Bibelen, og Jesus selv (Matt 13,39; Joh 8,44) – tar denne skikkelsen på ramme alvor: Guds og menneskers motstander.

Fristeren snakker oss ned

Djevelen får oss til å se på oss selv, og så snakker vi oss selv konstant ned. Fristeren får oss til å se på oss selv i stedet for på Gud. Og når vi ser på oss selv, finner vi både sanne og falske mangler ved oss selv. Livet kan aldri bli godt når vi stirrer innover – vi ender bare opp med å stirre oss selv i senk. Vi kan heller aldri velge det gode når vi retter blikket mot oss selv – vi kommer alltid til å velge oss selv.

Fristeren snakker ned Gud

Djevelen snakker også Gud ned for oss – slik at våre tanker om Gud endres. Vi lures til ikke å ville foretrekke det Gud vil vi skal velge (1 Mos 3,1). Fristeren bedrar oss ved å så tanker om at Gud ikke er god – og at han ikke har vårt beste i sinne.

Ønsker vi å gjøre det gode?

I teksten fra 1 Mos sier Gud til Kain at «Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.» Hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden på lur. Den ligger klar og venter på at du skal velge feil.

Du hersker over synden

Gud advarer Kain om at synden «ønsker makt over deg, men du skal herske over den.» 
Noen ganger handler vi ut fra valg vi har tatt for lenge siden – da er det snakk om hva slags holdninger vi har. Hvem vi vil være. Ikke alltid bevisste holdninger. Men ubevisste holdninger står bak en rekke handlinger – en mengde med valg.
Andre ganger handler vi ut fra slik vi har handlet tidligere – da gjelder det vanene våre. Hvem vi er blitt. Faktum er at vi som regel går på autopilot – men først etter at vi har programmert autopiloten, altså etter at vi har bestemt oss for hvem vi vil være. Tanker popper opp i hodet vårt konstant. For å kunne velge, må vi være bevisst på at vi tenker så mye. Da først kan vi begynne å sortere og velge ut det vi skal leve etter.

Trene oss opp til å tenke det Gud vil

Jesus sa til Peter at han ikke hadde tanke «for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» 
Vi kan ikke alltid velge hvordan vi vil tenke i et gitt øyeblikk – tankene går for fort til det. Men vi kan øve oss opp til å tenke det Gud vil. Og det Gud vil, er at vi skal ha fred i hjertet og tillit til at han er med oss i alle øyeblikk. Når vi gjør det, øver oss opp til å tenke Guds tanker, så vil vi gradvis og etter hvert kunne ta oss selv i å tenke annerledes i nye gitte øyeblikk. Det er den du er i ethvert øyeblikk som bestemmer hvordan du vil reagere på det som skjer med deg – egentlig hvordan du vil tenke om det som skjer. Derfor, når Gud fornyer deg, blir du en annen person, som tenker på nye måter, og derfor reagerer på nye måter. Du er blitt en friere person.

Trene oss opp til å velge det gode

Noen ganger går også valgene våre veldig fort. Vi har innebygde reaksjoner – reaksjoner vi har lagt oss til. Derfor må vi trene oss opp til å reagere på andre måter – måter vi har lyst til å reagere på. Reaksjoner vi til og med kan være stolte av. Fastetiden kan brukes til å trene seg på å velge annerledes. Dette kan du gjøre ved først å forsøke å legge merke til hvordan du reagerer på ting som folk sier eller i situasjoner som oppstår. Så, når du oppdager reaksjoner du ikke vil være bekjent med, kan du bestemme deg for at når du neste gang kommer i en lignende sitasjon, skal reagere på en måte du kan stå for. Da har du tatt et valg om å velge det gode.

Hvordan klare å tenke og velge riktig?

Ikke bare når Jesus møtte motbør, men også når vinden blåste i riktig retning og folk ville opphøye ham, gjorde Jesus det samme: han valgte å være alene med Far. Lenge – hele netter, om vi skal tro NT (Luk 6,12). Der, sammen med Far, ble Jesus restituert. Han fikk se seg selv med Fars blikk, og i tillegg ble kallet hans fornyet, sånn at han kunne fortsette å velge det gode. 
Jesu løsning er også vår løsning: søk Far! Der, alene, men sammen med Far, vil du alltid får et fornyet bilde av hvem han er og hvem du er – Gud peker på nytt ut retningen du skal gå i. Men først må du trekke deg bort fra situasjonen som forstyrrer, slik at du kommer for deg selv. Og aller først må du gjenkjenne at du er i en situasjon som forstyrrer. Dette må du nok øve deg opp til, for vi er så vante med å leve med forstyrrelser at forstyrrelsene har blitt en normal. Og når du forstår at du blir forstyrret av omstendighetene, trekker du deg unna, og der kan Far gjøre deg ny, sånn at du fortsetter å velge det gode.

Til samtale

1. Tenk gjennom hva som bestemmer hvordan du handler. Hva driver deg?
   F.eks.: Er det familiens beste? Er det økonomiske behov? Er det andres eller dine egne behov?
2. Bli bevisst på hvordan du reagerer på hva andre sier til deg og hvordan de behandler deg. Blir du lettere indignert/sint enn du skulle ønske? 
   Tenk gjennom en slik situasjon, og se hvor deg hva den perfekte responsen hadde vært – en respons du kunne vært stolt av.
3. Bli bevisst på hvordan du reagerer på det som skjer rundt deg og med deg. Mister du fort besinnelsen? 
   Hvordan skulle du ønske du reagerte?
4. Hvor mye stoler du på Gud i hverdagen din? Er han din klippe eller en du kommer på iblant?
5. Kommer du/dere på noe i livet som med fordel kan trenes opp, etter å ha hørt talen og snakket sammen? 
   Fortell høyt hva dette er, og bruk fastetiden (til å begynne med) på denne treningen. Det anbefales at du gjør det sammen med Far. Han er din beste trener ;-)