Tekstene

Evangelietekst: Joh 12,20–33
Lesetekst 1: Jes 53,1–5
Lesetekst 2: 1 Kor 1,18–25

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Hva holder jeg på med? Hvilken retning har livet mitt – følger jeg etter Jesus, går jeg foran Jesus, eller er jeg på vei bort fra Jesus? Fasten er ei god tid for å stikke fingeren i jorda, og for å foreta evt. nødvendige korrigeringer.

Hvetekornet må dø

I teksten fra Johannes bruker Jesus et bilde fra jordbruket, og sier at et hvetekorn må dø for å kunne mangfoldiggjøres. Dersom kornet ikke faller i jorden og dør, vil kornet aldri bli noe mer enn seg selv. Jesus snakker egentlig om seg selv her. Han er som et hvetekorn, og livet hans har ett mål: Å dø. Jesus kom for å være et såkorn som skal bli til en ny plante, og denne planten skal bære mye frukt. Frukten er du og jeg og alle andre som tror at Jesus er frelsen Gud sendte til verden.

Barskt språk for en myk kultur

«Den som hater sitt liv i denne verden, skal vinne evig liv» sier Jesus. Det er ikke lett å forstå hva Jesus mener med å hate livet sitt. For hvem gjør vel det – hater livet sitt? Det kan være at vi må føre dette kvasse uttrykket på kontoen for en annen og mer direkte kultur; 'hate livet sitt' er harde ord. Vår egen kultur har i hvert fall forsiktigere måter å uttrykke seg på.

Hate livet mitt?

Så når også Jesus sier: «Den som hater sitt liv i denne verden, skal vinne evig liv», så kan dette være forvirrende for oss som leser dette i dag. Vi er ikke vante med å ordlegge oss så barskt. Men når Jesus snakker om å «hate sitt liv», så handler dette helst om å sette andre foran seg selv. I motsetning til en som «elsker sitt liv», og som bare tenker på meg, meg, meg. Å hate sitt eget liv handler egentlig om å elske andres liv.

Ubehagelig

Men så begynner det å bli ubehagelig i Johannes-teksten. For etter at Jesus først har snakket han om hvor nødvendig offeret er, så sier han at vi som vil tjene ham, må følge ham. Det betyr å gjøre som han. Jesus var en som ofret livet sitt for andre. Og han sier at det må vi også gjøre, når vi kaller oss kristne. Vi må dø fra oss selv, slik at andre får nytt liv. For at det skal skje, kan vi ikke selv være sentrum i livet vårt.

Prøve eller øve

Jeg sier ikke at du skal prøve å være som Jesus. Det har vært forsøkt mange ganger, og alle har bare måttet gi opp. Forskjellen mellom Jesus og oss er for stor til at vi har sjans’. Men alle kan øve seg i å være lik Jesus. Da blir lista mye lavere. Vi kan gå med musesteg og få til litt og litt om gangen.
Vi er på vei inn i fasten. Den kan være ei øvingstid, der målet er å sette andre foran seg selv. 

Her er noen forslag:
- Be kun for andres behov i fastetiden (det er en fin start)
- Øv deg på å si noen oppmuntrende til alle du omgås og alle du møter på 
- Når du kommer hjem fra jobb, og hvis du er gift: Legg dine egne forventninger vekk, og tenk på hva ektefellen trenger (dette kan være hardt nok for mange)

Slike øvelser handler om å omprogrammere seg. Bestem deg for du vil øve på, og øv på dette hele fastetiden (fra askeonsdag, altså 17. februar, til og med påskeaften).

Send erfaringer som kan deles (anonymt!) når fastetiden er over – hvis du er fortrolig med det – til sv759@kirken.no (sognepresten).

Én ting av gangen

Ingen av oss får til å endre alt samtidig. Vi kan ha mange mål, men vi kan bare gå mot ett mål om gangen. Forsøker vi å nå alle målene samtidig, vil vi virre rundt som fluer. Begynn med én ting, og øv deg på den tingen. Det er viktig at du gjør noe, og det er like viktig at du ikke forsøker å gjøre alt.

Frels meg fra denne timen?

«Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen?» Det er ikke slik at lidelsen tilfeldigvis kommer i Jesu vei. Jesus vil lidelsen. Han vet at han er kommet for å dø, så derfor ville det være meningsløst for ham å bli reddet fra døden. Ingenting hadde blitt reddet med det. Vi hadde ikke fått Livet, hvis Jesus hadde blitt reddet fra døden.

Paulus på Areopagos

Da Paulus en gang var i Aten, kom han i snakk med noen som var opptatt av religion og filosofi. Og så lenge Paulus pratet generelt om religion i Aten, hadde han alle med seg. Men da han sa at Gud hadde utpekt en mann til å dømme verden, og så hadde bekreftet denne mannen ved å reise ham opp fra de døde, falt mange av. Noen gjorde narr av Paulus også – fordi han snakket om oppstandelsen. Det var uhørt. Og det går jo an å forstå. 
Paulus var selvsagt også klar over at ordet om korset ikke hørtes fornuftig ut. Han hadde jo selv tenkt sitt før han lot seg omvende fra sin egen vei til troen som ble kalt ‘Veien’. Ordet om korset er dårskap, skriver Paulus i teksten fra 1 Korinterbrev. Men ordet om korset er ikke dårskap i seg selv; ordet om korset er bare dårskap for dem som går fortapt, sier Paulus. I seg selv er ordet om korset i stedet Guds kraft til frelse.

Guds kraft til alle

Vi kan øve oss i å være vitner om Guds frelse. Begynn i det små. Begynn med å be høyt når du er alene. For noen kan dette være pinlig – sitte der og snakke for seg selv. Da er i så fall det et viktig hinder å overstige. Bruk fastetiden til å øve!
Det er veldig bra å være med i ei smågruppe (husfellesskap og bibelgruppe er andre navn for slike fellesskap), for der kan du bli vant med å snakke om troen din. For mange er det flaut nok. Men troen din er for viktig til at du kan være flau. Når dere snakker sammen om tro i et lite fellesskap, og når dere ber sammen, så bygger dere menighet. Da har dere begynt å spre evangeliet, de gode nyhetene om Guds kraft til frelse, og Guds kraft er ingenting å skjemmes over. Verden trenger den!

Igjen, det hadde vært spennende om du delte erfaringene dine fra fastetiden (øvingstiden), og sendte dem til sognepresten.

Begynn der du er

Ta utgangspunkt i der du er nå, ikke der du skulle ønske du var, eller der du mener du burde ha vært nå.
Bare øv deg på å se andre – og øv deg på å snakke om troen din! God fastetid! God øvingstid!

Til samtale

1. Å sette seg selv til side og i stedet sette andre mennesker i sentrum for livet sitt – å hate seg selv, for å anvende språket til Jesus – strider mot manges natur.
   Hvordan bedømmer du deg selv på dette området? Hvem er du mest opptatt av i løpet av en hvilken som helst dag?
2. Dersom noen i bekjentskapskretsen skulle spørre deg om troen din på Jesus, eller spørre deg om noe fordi du er en kristen, ville dette være pinlig? 
   Tenk i så fall gjennom grunnene for dette.
   Ser du for deg noe som kunne gjøre at en slik situasjon ikke måtte være ubehagelig? Hva skulle det være?
3. Snakk åpent om hva som kan være den enkeltes øvingsmål denne fastetiden (det finnes noen forslag i teksten over). 
   Si høyt hva du vil øve på.
4. Dersom du leser dette alene, vet du om noen du kunne starte ei smågruppe sammen med?
   Vurdér alvorlig å snakke med dem om dette!

1–2–3 ØV!