Tekstene
Evangelietekst: Luk 3,7–18
Lesetekst 1: Jes 40,1–5
Lesetekst 2: Jak 5,7–8
Utdrag fra talen
Gud ble født som et menneske i Midtøsten for 2020 år siden, bl.a. for at menneskene der skulle kunne begripe ham. Jesus må på et vis 'fødes' på nytt på hvert sted han skal forkynnes, slik at stedets mennesker kan klare å gripe ham.
Johannes forberedte folket på Messias og på hvordan Messias skulle være, slik at de selv kunne forberede seg på å ta imot Messias. Dersom Jesus hadde blitt født på Stokka i 2020, vet vi at noe måtte ha sett annerledes ut enn slik den faktiske fødselen ble. Det er jo ikke mange gjetere her, f.eks. ... Det er vi jesusetterfølgere av i dag som kan gjøre jobben med å forberede folket på Messias på dette stedet.
Det nye mennesket
Johannes bruker harde ord for å få bukt med den påtatte fromheten hos sine jødiske søsken og landsmenn. De bedriver nemlig religion uten å ha hjertet med seg. De trenger fornyelse.
Paulus skriver om dette i Ef 4,22–32.
Legg merke til hvor mye som handler om endring og ny livsførsel i disse versene! Vi er frelst til å være et nytt menneske og til å leve et nytt liv. Når vi "kler oss i det nye mennesket" (v. 24), handler det om å omfavne det nye livet Jesus har vunnet for oss, på en måte som gjør det tydelig både for oss selv og andre hvems ærend vi går.
Paulus skriver om dette i Kol 2,6–13:
Les særlig v. 6 og vv. 12–13. Det er tydelig at vi som er kristne, har gått fra døden til livet. Så hvorfor fortsette å leve et dødt liv? Lev det nye livet ditt! Bli deg selv!
Å komme til seg selv
Da den mannen vi kaller 'den bortkomne sønnen' (Luk 15,11–32) hadde satt alt over styr, står det at han «kom til seg selv». Når Døperen i dagens tekst bruker så harde ord, er det fordi han vil at folket skal komme til seg selv. Johannes vil tvinge fram en besinnelse, slik at folket innser at de støtter seg til et falskt håp om at alt er vel fordi de er Abrahams barn. Det holder ikke å ha Abrahams blod, man må ha Abrahams tro, sier Johannes.
I dag kunne vi sagt: Det er fint at du går i kirken hver søndag, men lar du deg forandre av det? Eller: Det er fint at du gir penger til misjonsarbeidet, men blir noen kjent med Jesus gjennom deg?
Når man kommer til seg selv, har man oppdaget at noe ikke var bra. «Hva skal vi gjøre?» spurte folk Johannes. De hadde begynt å komme til seg selv. "Dere skal gjøre godt, slik deres Far er god" (omskrivning av Jesu ord i Matt 5,48).
Johannes døpte til omvendelse, og sa at en ekte omvendelse merkes på frukten. Alle handlinger og ord avler nemlig noe. Vil vi at vårt liv skal avle ondt eller godt? Dumt spørsmål, kanskje? Det kan være et viktig spørsmål å stille likevel. Når man kommer til seg selv, må noe skje. Den bortkomne sønnen fant veien hjem – og gikk den. Det siste er avgjørende: at han gikk den. Det var bare slik han kunne komme hjem igjen.
Ettermæle – verdien av et liv
Gravferder lærer oss at verdien av et liv ligger i hvor mye av det som ble gitt bort. Det er det som ble gitt bort, som kommer med i minneordene. Dersom det ikke er så mye å si: Hva slags forbilde har man da vært, og hva slags frukter har dette livet båret? (Luk 3,8) Hva ønsker vi selv at det skal sies om oss, når det en gang skal skrives minneord etter vårt liv? Jeg kan bestemme hva som skal sies om meg i fremtiden, ved å ta de nødvendige valgene i dag.
Vår kirke har ikke mange helgener. Dem ristet vi av oss da vi brøt ut av den katolske kirken. Den eneste vi har beholdt, er Santa Lucia, som minnes i dag, 13. desember. Hun er fortsatt et lysende forbilde for oss, 1700 år etter sin død.
Noen samfunnsforskere mener at vi med tapet av helgenene har gått glipp av mange gode forbilder. De mener også at sekulariseringen av samfunnet henger sammen med mangelen på helgener. De som regnes som helgener, levde nemlig som omvendte mennesker, og de våget å stille spørsmål ved strømningene i tiden – og leve på tvers av strømningene.
Om samfunnet er blitt sekularisert, så skyldes dette at kirken ble sekularisert først. Det er vi som kan peke på Jesus for dem som ikke kjenner ham, ikke omvendt. Vi er alt de har. Noe å tenke på.
Vi trenger alltid forbilder. Ingen av oss vil noen gang bli ansett som helgen, men alle kan bli et forbilde. Verden er avhengig av gode forbilder.
Til samtale
- Snakk sammen om hva det vil/kan si å være en Jesus-forbereder der du er.
- Les avsnittene om Det nye mennesket og Om å komme til seg selv.
Vi ha lett for å slå oss til ro med en 'enkel standard' for livet vårt, mens Gud har vidunderlige planer for hver av oss.
Hva synes dere om deres egne standarder for livet?
- Hvilke valg må du ta i dag for at ditt ettermæle skal bli slik du ønsker?