29. nov. 2020 – 1. sia


Start med nåde!

Tekstene

Evangelietekst: Luk 4,14–22
Lesetekst 1: Jes 61,1–3 
Lesetekst 2: Åp 5,1–5

Utdrag av prekenen

 

Jesus roper ut et nådens år og erklærer frihet over alle bindinger og all åndelig tvang. Så begynner jesusbevegelsen å vokse fram – mot alle odds, klemt som den er mellom det jødiske templet og det romerske imperiets makt.

Det starter med nåde

Vi er helt i starten av Jesu virksomhet i Galilea, som varer helt fram til Jesus reiser til Jerusalem for å dø. Jesus har akkurat blitt døpt, så utholdt å bli fristet av djevelen, og nå har han kommet til sine egne hjemtrakter, Galilea i Nord-Israel, og Nasaret, sin egen hjemby. Der oppe i nord er det Jesus vil begynne sin offentlige gjerning. 

Teksten Jesus leser opp i synagogen, er fra Jesaja 61, som også er en av denne søndagens tekster:

  • et godt budskap for fattige
  • fanger skal få frihet
  • blinde skal få synet igjen
  • Undertrykte skal settes fri

Jesus ble sendt ut for å rope ut et nådens år fra Herren. De gode nyhetene fra Gud, var at frelsen han har tenkt ut, gjelder alle mennesker. Ikke bare noen innvidde av en for andre skjult kunnskap, men alle som kan høre. Ikke bare ett folk, men alle folk. Når Jesus begynner sitt virke – både i sin egen landsdel og i sin egen hjemby, og med sitt eget folk som de første adressatene for budskapet sitt, så roper han ut «et nådeår». Evangeliet er i ferd med å rulles ut. 
(Evangelium betyr ‘gode nyheter’. Tenk så deilig om det hadde stått gode nyheter i den norske Bibelen vår! Evangelium må forklares, men alle vet hva gode nyheter er.)

Vi kjenner ham jo!

Jesus hadde altså vært borte en stund (dåpen + 40 dager i ørkenenen + forkynnelse i det øvrige Galilea + reise til og fra og rundt omkring. Hvem vet hvor langt tid dette tok?). Men i mellomtiden hadde folket i hjembyen hørt om Jesus av andre. F.eks. om da Jesus ble døpt i Jordanelven, og alle hadde hørt en røst fra himmelen, Guds egen, stolte stemme, som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Ikke rart at folk fortalte dette videre! Og tenk: Jesus, fra den lille byen Nasaret – deres by! 
Jesus kjente nok ikke alle i Nasaret, men sikkert en hel del. Mange kjente ham også: «Det var jo han som bygget huset vårt! Han og faren Josef.»

Men så kommer han hjem til dem, og da er det ikke like enkelt at de kjenner ham fra før – at han egentlig bare er en av dem. «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» «Hva? Vi kjenner ham jo – hvordan kan han være noe spesielt?»  Så lenge Jesus hadde levd i Nasaret, hadde han jo bare vært tømmermannens sønn …

Rett bruk av Åndens kraft

Da djevelen fristet Jesus til å bruke sin kraft for å oppnå goder for sin egen del og personlige vinning, nektet Jesus å bøye av for smiger og fagre løfter. Men like etter denne episoden, vender Jesus tilbake til Galilea «i Åndens kraft». Noe lignende skjer i versene som følger like på dagens evangelietekst: Nasareerne vil styrte Jesus utfor en skrent, men vi leser at Jesus «gikk midt gjennom flokken og dro bort». Her kan vi vel også ane DHÅs kraft.
Så Jesus var ikke redd for å bruke Åndens kraft, men han gjorde aldri noe for å tjene på det personlig. Når han brukte Åndens kraft, var det for at andre skulle tjene på det. Få visshet om at Gud fortsatt er med. Bli helbredet. Frigjøres fra indre demoner. Gå fra bindinger og tvang til frihet.

Og pga. dette ble Jesus uimotståelig! «Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn.» For slik var det å møte Jesus og å omgås ham. Jesus var som fluepapir for menneskene i nærheten av ham. Folk ble trukket til ham og ville se, ville høre. Han var uimotståelig.

Mot alle odds

Egentlig skulle ikke jesusbevegelsen hatt noen sjans, der den vokste fram mellom barken og veden – altså det jødiske templet og Romerriket. Men i stedet gikk det slik at:

  • det jødiske templet i løpet av av noen tiår ble lagt i ruiner
  • hovedstaden for det romerske imperiet etter ca. 300 år ble hovedstaden for den kristne kirken. (Kirken på den tiden var uimotståelig.)
  • korset gikk fra å være symbol på Romerrikets makt til å bli symbol på Guds kraft.

Guds kraft snudde opp-ned på alle naturlige forutsetninger, og tap ble til seier.

For populær

Jesus virket som en magnet på folk – faktum er at han ble superkjendis. Og jesusbevegelsen vokste. Det som til syvende og sist fikk Jesus arrestert og korsfestet, var nettopp at han var blitt for populær. Verken for jødene eller romerne handlet det (egentlig) om at Jesus skulle straffes; han var bare en de måtte få ryddet av veien. Han var blitt en for viktig person for befolkningen – deres befolkning.

Men nettopp fordi Jesus og hans kraft var uimotståelig, var alle forsøk på å dysse ham ned, både før og etter hans død, forgjeves. Og der, i Nasaret, etter at Jesus hadde ropt ut et nådens år fra Gud, ble evangeliet rullet ut. De gode nyhetene var på vei ut til hele verden – for det var hele verden som var målet.

Og de gode nyhetene rullet videre, og det gjør de fortsatt. Og stadig flere mennesker får erklært frihet over livet sitt – inkludert vi:

Frie fra og frie til

Vi er frie fra andres vurderende blikk. 
Vi er frie fra andres dømmende tanker. 
Vi er frie fra djevelens grep og listige triks. 
Frie fra egne dømmende tanker. 
Frie fra å holde oppe fasaden. 
Frie fra å opprettholde inntrykket av hvor kunnskapsrike og fortreffelige vi er.
Frie fra trangen til å bryte ned. 
Frie fra oss selv. 

Vi er frie til å flytte blikket bort fra oss selv.
Vi er frie til å støtte andre med det vi sier og gjør.
Vi er frie til å lede andre til frihet fra den ondes grep. 
Frie til å elske oss selv – verken mer eller mindre. 
Frie til å heie fram de andre, når de våger seg utpå. 
Frie til å være sammen med andre – ikke ved å klenge oss til dem i frykt for å bli avvist, men ved å åpne oss opp og dele av oss selv. 
Frie til å bygge opp.
Frie til å leve det frie livet Gud alltid har tenkt vi skulle leve.

Til samtale

  1. Opplever du at Gud har satt deg fri fra noe, og at du lever et løsere og mer ledig liv enn andre (ikke-troende)? 
    Hvis ja: Forklar hva dette innebærer. 
    Hvis nei: Vekket talen et savn i deg? Forklar uansett hvorfor du svarer nei.
  2. Sammenlign vår menighet og kirke med tiltrekningskraften til Jesus og kirken i den første tiden (Se eksempler her: et søk på 'folk' i Markusevangeliet , Apg 2,41). Hva finner dere?
  3. Denne søndagen er den første dagen i et nytt kirkeår. Lov deg/dere selv at dere skal la Guds kraft få slippe bedre til i livet – til et fornyet sinn, til øyne som kun vender utover og til helhjertet tjeneste for nådens Herre
Tilbake