Tekstene

Evangelietekst: Matt 5,1-12
Lesetekst 1: Jes 49,8-10
Lesetekst 2: Åp 7,9-17

Utdrag av prekenen

Jesus går opp på et fjell, og der gir han folket en 'fjelltoppopplevelse'. 
Fra før hadde folket hørt mest om hva Loven krevde av dem – alt de måtte gjøre og alt de ikke fikk gjøre. 
Så priser Jesus folket salige – lykkelige, på tross av omstendighetene deres, og han priser dem lykkelige som er barmhjertige og som skaper fred. 
Vi som tror på Jesus, er salige nå.

Lykkelige uansett

Paulus, som ble pisket flere ganger, steinet, banket og kastet i fengsel gjentatte ganger, sier at den som har Gud i livet, alltid har grunn til å glede seg (Fil 4,4).
Han erfarte at Gud alltid er større enn noe av det livet har å by på, enten det er godt eller vondt. 
Videre sier han at lidelsene og sorgen vi må gjennomgå i dette livet, ikke er for noe å regne mot gleden som er i vente for alle dem som har tatt imot Jesus som sin herre og frelser (Rom 8,18).

Den som er kristen, har dødd bort fra denne verden og er reist opp til et nytt liv sammen med Kristus. Derfor trenger vi ikke å styres av omstendighetene, men kan tvert imot leve over dem. Vi er ikke salige pga. lidelsen og sorgen vi opplever, men på tross av dem – og fordi Gud gir oss fagre løfter: Gud selv vil trøste oss, og himmelriket er vårt.

Den siste delen av saligprisningene (evangelieteksten), handler om dem som lever slik at Gud vil kjempe side om siden med dem; de som er barmhjertige, de som er rene av hjertet, og de som skaper fred rundt seg. Dette er de som tar gudsrelasjonen på alvor og handler på den, og som i tillegg er lojale i motgang. Salige er de, og stor er den lønn de har i himmelen!

Stor er den lønn vi har i himmelen

Et viktig spørsmål: Klarer vi å ta inn over oss den virkeligheten Jesus – og Paulus m.fl. – tegner opp for oss: 'Den andre siden', himmelen? Noen kaller slike tanker for virkelighetsflukt, men for oss kristne er det nettopp den andre siden som er vår virkelighet (Matt 6,10; 2 Kor 5,1; Åp 21,1). Her på jorden skal vi leve bare en begrenset tid. 
Men den åndelige virkeligheten er mer virkelig enn den jordiske, for den åndelige virkeligheten har evigheten i seg. Derfor blir vi oppfordret til ikke å se på det som er her, men det som er der.

Salige er fredsskaperne

Den som skaper fred, vet om en fred som overgår all forstand (Fil 4,7), og har byttet ut all sin uro mot den freden – slik helgenene alltid har gjort. Helgenene er helt som oss andre, bortsett fra på ett område: Når de kjente den åndelige lengselen i hjertet, handlet de på den. De lot seg bevege når Gud beveget dem. De stolte på Guds løfter, både for denne verden og den neste, og levde livet sitt ut fra disse løftene. De stolte mer på Gud enn noe i denne verden. Derfor priser vi dem salige. Derfor kaller vi dem helgener.

Dette gjelder likevel helst de spesielle, eller kjente, helgenene. Men egentlig er alle kristne som har fullført løpet, helgener, selv om vi ikke er vant med å kalle dem det. Bibelen sier også at alle de som har fullført løpet i troen, lever fremdeles (Luk 20,38).

Til samtale

1. Hva styrer gleden din? Hva slags situasjoner gjør at du 'går rett i kjelleren'?
2. Har du opplevelsen av å leve 'over omstendighetene'? Hvis ikke nå: Har du noen gang hatt det tidligere?
3. Hvor virkelig er himmelen for deg?
4. Bygger du / Kan du bygge livet ditt nå på at du har himmelen som mål?
5. Hva slags erfaring har du av å bli beveget av Gud – og av å la deg bevege?