TENK PÅ DEG SELV!
Tekstene
Prekentekst: Luk 13,22-30
Lesetekst 1: Jer 18,1-10
Lesetekst 2: Rom 2,1-11
Utdrag av prekenen
Noen ganger går det an å bli litt irritert over at Jesus ikke bare kan gi et klart svart på et enkelt spørsmål.
«Er det få som blir frelst?» er det en som spør.
«Kjemp for å komme inn!» svarer Jesus.
Pass på deg selv!
Kan hende Jesus svarer slik, fordi det er så fort gjort å bli opptatt av de andre:
Er det få som blir frelst – kommer mange av de andre til å bli frelst?
Pass på at du selv blir frelst! Du har mer enn nok med deg selv når det gjelder Guds rike.
Kjemp for å komme inn!
«Kjemp for å komme inn den trange døren!»
Hva er det vi skal kjempe mot?
Og hva er det som gjør døren så trang?
Og templets forheng brast i to
Da Jesus utåndet Langfredag, står det at templets forheng revnet (Matt 27,51). Himmelen står nå på vidt gap.
Likevel sier Jesus at døren inn til Guds rike er trang ...
Det er den fordi det strengt tatt er du som er døren. Du er både den som skal gjennom døren og den som gjør døren vanskelig å komme gjennom.
Templets forheng har revnet, men man kan fortsatt ha et tykt og ugjennomsiktig forheng foran sitt eget hjertet.
Derfor er det ikke et spørsmål om hva du skal kjempe mot for å komme inn til frelsen, men om hvem. Deg selv.
Vi har jo spist med deg!
Ut fra det Jesus sier i Lukas-teksten, virker det som om mange forventer at de vil har fri ferdsel inn til himmelen og frelsen, og at mange vil bli overrasket over at de ikke har det likevel:
«Vi har jo spist med deg!»
At Jesus var sammen med mange folk, er ikke ensbetydende med at disse kjenner ham eller har akseptert ham som Herre i livet sitt.
Det er mulig for oss å ha et upersonlig forhold til ham. Og det er slik Jesus svarer dem: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.»
Mange vil helst være publikum. Men Jesus verken trenger eller vil ha et publikum – han vil ha etterfølgere.
Å kjenne er å bekjenne
Å kjenne Jesus er noen annet enn å kjenne til ham. Å kjenne Jesus er å bekjenne ham.
«Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket», men mange mennesker skal gjøre det.
Det er de som Jesus kjenner igjen på stemmen, fordi de har pratet sammen før.
Og når han har åpnet døren for dem, skal samtalen aldri bli avbrutt av noe som helst.
Hodet er tyngst å få gjennom
I deres nattlige møte, sa Jesus til Nikodemus at man må bli født på ny (Joh 3,1-21).
Som ved alle fødsler, er det hodet som er tyngst å få gjennom fødekanalen. Vil jeg?
Vi har så mange innvendinger, så mange teoretiske spørsmål vi vil ha avklart og regnestykker som må opp, før vi er klare til å gå videre.
Eller så er det ei lommebok eller en status som står i veien.
Også alt det vi tror vi mangler og som gjør at vi tenker at vi ikke er gode nok, står i veien.
Hodet er tyngst å gå gjennom.
Den nye fødselen er lettest for dem som har minst å dra på.
Gud kan nemlig bare forandre den som vil det selv – og viljen har en tendens til å sette seg mellom det som er og det som kan bli.
Himmelen er ikke trang
Ingen av dagens tekster sier at det er trangt i Guds rike.
Det er ikke trangt i Guds rike:
- De kommer fra «øst og vest og nord og sør», sier Jesus. De kommer altså fra hele verden. Frelsen gjelder alle mennesker.
- Og i Åpenbaringsboken skriver Johannes at han så «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål.» (Åp 7,9)
Det er ikke trangt i himmelen, men inngangen kan oppleves trang.
Kom inn!
Himmelen er åpen for alle – vid åpen.
Så kom inn, om du er villig til å komme like naken og liten som da du fødtes til jorden!
Jesus ble selv en av de minste – de siste – og han ble en av de fattigste, avkledd – og han ble den første til å gå inn og sette seg til bords i Guds rike.
Til samtale
- Gjør det deg engstelig å lese tekster som Luk 13,22-30?
- ... Eller skaper teksten andre følelser i deg?
- Er du åpen for at Gud skal kunne forandre deg akkurat slik han vil?
- Har du noe som du drar på?
Denne samtalen, enten du har den med deg selv eller sammen med en venn/ektefelle/bibelgruppe, må være dønn åpen og ærlig, om den skal fungere.