GODE FELLESSKAP

Tekstene

Prekentekst: Joh 11,1–5
Lesetekst 1: 1 Sam 18,1–4
Lesetekst 2: Hebr 13,1–3

Utdrag av prekenen

Tre typer fellesskap:

• Vennskapet: Kong Sauls sønn Jonatan hadde fått David «så kjær som sitt eget liv»
• Menigheten: Om søskenkjærligheten, som også må strekke seg til dem som ikke er blant oss, og til dem som lider
• Familien: To søstre er engstelige for sin bror

Fellesskap på godt og vondt

Det finnes mange måter å være sammen på, men alle handler om fellesskap. 
Fellesskap som fungerer, kan være som himmel på jord. 
Fellesskap som ikke fungerer, kan være forferdelig.

Bibelens bruk av farsbilder, gjør ikke at alle ønsker å komme nær Gud.
På samme måte er det ikke sikkert at sammenlingningen mellom menighetsfellesskapet og søskenkjærligheten får mennesker til å søke menigheten. 
Fellesskap er ikke alltid noe godt – for alle.

Fellesskap må næres

Ingenting godt blir til av seg selv. Det må tilføres næring. Dette gjelder også for fellesskapene vi er en del av. 
Én god ting å legge inn i fellesskapet, er tanken om at 'det viktigste ikke er å ha rett, men å være ett'. At jeg skal vinne diskusjonen er underordnet fellesskapets velbefinnende. 
For at en slik tanke virkelig skal vinne frem, må vi bestemme oss for at fellesskapene er så viktige og gode at de får førsteprioritet.

'Ingrediensen' Gud

Grunnen til at Jesus, Guds Sønn, Gud selv, måtte komme til verden, var at vi ikke får det til selv. 'Det' hva da? Det meste. Sånn er det bare. 
Åndens frukter, se Gal 5,22f, lar Gud vokse fram i den som lar Gud virke i livene deres. 
Den som vil at Åndens frukter skal vokse fram i sitt liv, må la Ånden slippe til. Det skjer når vi bruker tid sammen med Gud – når vi lar Gud få tid med oss. 
Videre er det nødvendig at vi går ut i hverdagen med en bevisst tanke og hensikt om at Guds ønsker skal være våre ønsker – fordi Gud ønsker er alltid gode.

Bare Gud er god

Om ekteskapet eller vennskapet er gode plasser å være, avhenger av om vi lar Gud slippe inn i dem og forme dem. Bare han er god (Mark 10,18). 
Vil vi ha Guds veiledning og hjelp? Dette avhenger av hvorvidt vi oppfatter Gud som god eller som en uforutsigbar tyrann. 
Dersom vi leser Bibelen fra noe annet utgangspunkt enn at Gud er god, så vil vi naturligvis konkludere med at veiledningen han gir, egentlig er ment å binde oss. Da fortsetter vi å dra ordene fra Edens hage etter oss: "Har Gud virkelig sagt?"
 

Til samtale

1. Hvilke av dine forhold/fellesskap fungerer godt? Takk Gud for dem!
2. Har du forhold/fellesskap som du har gitt opp? Hvordan kan du invitere Gud inn i disse?
3. Tenker du at det er barnslig eller uopplyst å skulle overlate dine forbindelser til andre mennesker, til Gud? Ikke bare i tanken, men å overlate disse til Gud, helt konkret. 
   Snakk åpent om dette i gruppa.

Samtalen kan være en blanding av prat og bønn.