Tekstene
Evangelietekst: Matt 4,1–11
Lesetekst 1: 1 Mos 2,8–9 og 1 Mos 3,1–8
Lesetekst 2: Jak 1,12–16
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Velsignet
Det er ikke slik at den første Adam, Adam av jorden, ble avspist med få og dårlige rester. Gud lot det regne av velsignelser rundt ham og sa at det var bare å forsyne seg:
«Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av.» (1 Mos 2,9).
Alt er godt, og alt er ditt, Adam! Adam var velsignet.
Adam av jorden
Men så får både Adam og Eva en tanke om at det kan finnes mer. Og så begynner de å se for seg det i stedet for alt det de har fått.
De vet ikke engang hva dette andre innebærer, hva slags muligheter det er snakk om, men de vil ha det. Bare fordi det finnes der ute et sted.
Adam av jorden har latt seg friste.
Adam av himmelen
Fristeren spør: Jesus, vet du engang hvem du er? Adam av himmelen vet hvem han er, og vet hva han har og at han har det han trenger: Mennesket lever av det Gud gir. Gud frister ingen. Det er Gud vi skal tilbe, ikke skapelsen.
Du kan ikke friste meg, djevel, for jeg er fornøyd!
Motgiften
Motgiften til fristelse er takknemlighet. For fristelsen får oss til å se alt vi ikke har, mens takknemligheten får oss til å oppdage det vi har. Til å se at vi ikke har fått lite, men nok, kanskje til og med mye.
Så se etter det du har! Det skaper nemlig takknemlighet! Det som følger av takknemlighet, er følelsen av å være fornøyd.
Ingen mangler
Adam & Eva var nakne, står det i skapelsesfortellingen. Ikke bare var det slik at de ikke skammet seg over nakenheten, men nakenheten fortalte dem heller ikke at de manglet noe. De stolte på Gud.
Falske behov
Dagligvarebutikkene gjør noe snedig med oss: De plasserer alle de nødvendige varene innerst i butikken, slik at vi må passere alt det mindre viktige, men desto mer fristende, på vei til og fra de varene vi må ha.
På denne veien oppstår det gjerne et behov som vi ikke hadde da vi satt hjemme og skrev handlelisten. Butikken skal jo selge, så derfor gjør de lurt i å plassere varene som de gjør. Men det er også sant at vi da får lyst på mer.
Lyst
Og straks øynene deres var åpnet for at de kunne kreve mer av livet, fikk Adam & Eva et behov for klær. Det var ikke et fysisk behov, men de fikk lyst på det likevel.
Vi kan selvsagt ikke sidestille Kiwi, Rema 1000 og de andre med slangen. Slangen skapte ikke bare nye behov, men fortalte også Adam & Eva at de ikke kunne stole på Gud.
I stedet skulle de stole på sin egen dømmekraft. Men Løgnens Far hadde selvsagt ikke tenkt å nøye seg med det. Da han kom til Jesus i ødemarken, avslørte han sin virkelige intensjon: Fall ned og tilbe meg!
Fristet eller fornøyd?
Djevelen kan friste oss også, og han gjør det. Gjør vi da som den første eller den andre Adam. Lar vi oss friste, eller er vi fornøyde?
Her er det lurt å kjenne seg selv! Tenk gjennom det spørsmålet på egenhånd, eller sett deg sammen med noen du kjenner godt – det kan være nyttig å bli sett utenfra, og reflektér over om du er en som lar deg friste til mer eller en som er fornøyd med det du har og den du er.
Tid for fokus
Fasten er ikke ei sørgetid, men ei tid for å justere fokus: Trenger jeg mer, eller har jeg alt allerede? Den andre Adam visste hva svaret var. Den første Adam skjønte ikke at han ikke trengte noe annet enn det han allerede hadde fått.
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Er du velsignet?
- Har du alt du trenger, eller er opplevelsen din at du mangler noe?
Uansett svar: Fortell!
- Er målet ditt å få tak i det Gud gir?
- Kjenner du deg igjen i bildet fra dagligvarebutikken?
Finnes det andre slike feller å gå i der du lever?
- Øv deg på å takke – let aktivt etter noe, hva som helst, som du kan takke Far i himmelen for!
- Ha spørsmålet om du lar deg friste eller om du er fornøyd, i bakhodet gjennom dette årets faste.
Etter fasten kan du/dere lufte noen (om enn foreløpige) konklusjoner sammen.