Tekstene
Evangelietekst: Mark 10,13–16
Lesetekst 1: 1 Sam 1,9–18
Lesetekst 2: 1 Joh 3,1–3
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Barn eller …?
Tekstene ser ut til å si forskjellige ting i dag: På den ene siden sier Jesus: «La de små barna komme til meg! Den som ikke tar …» På den andre siden sier Johannes: «Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli.»
Skal Guds barn være barn, eller skal barna bli voksne?
Hvem ville du bli?
Hvem ville du bli da du var liten? Hva drømte du om å bli når du en gang ble stor? Hvis alle menn hadde blitt det de drømte om som små, hadde byen vært overbefolket av politi og brannmenn. Mest sannsynlig fulgte du ikke guttedrømmen og er politi eller brannmann nå. Du ble voksen og fikk en voksendrøm i stedet.
Barnlig
Forrige uke snakket vi om Nikodemus, som fikk beskjed om at han måtte bli kvalitetsmessig født på ny for å bli i stand til å se Guds rike (Joh 3,3). Den som fødes på ny, blir et barn. Kanskje Nikodemus var for voksen til å se Guds barnlige vesen.
I filmen I et speil i en gåte (2008) møter vi Cecilie på 13 år. Hun er alvorlig syk og tilbringer mesteparten av tiden på rommet sitt. En natt dukker en merkelig fyr opp på Cecilies rom; han påstår at han er en engel. Engelen legger ut om livet og evigheten før han plutselig forsvinner igjen.
Mer enn selve historien i denne filmen, er det slående hvor barnlig engelen i filmen er. Men det er til å like også, at engelen ikke er så høytidelig som mange kanskje ser engler for seg.
Alvorlig
Hvor alvorlig er Gud, egentlig? I Ordsp 8,31 leser vi om den lekende visdommen, et bilde det er vanlig å forstå som Jesus selv. Jeg tror at vi ofte fremstiller Gud som mer høytidelig enn han er. Hvor mange av de negative reaksjonene Jesus ble møtt med, skyldtes ikke at han var så uformell og lite pliktoppfyllende i møte med religionsvesenet?
Er det kanskje vi selv som blir for alvorlige og voksne, og som skaper en alvorlig Gud i vårt eget bilde? Det kan jo virke som om Jesus antyder noe slik: «Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, …» Kanskje vi surrer det til – surrer Gud til – ved å være umodne voksne?
Hva skal jeg bli?
«Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli». Vi er Guds barn, frelst fra vrengebildet av voksenhet, en voksenhet der vi skal klare oss selv. Vi er frelst fra å være umodne voksne.
Men det er nok tanken at vi også skal vokse og modnes.
Spedbarn
I 1 Kor 3 skriver Paulus at korinterne måtte mates som spedbarn, fordi de ikke var klare for fast føde. Det var for mye misunnelse og kamp om hvem som var den viktigste hos dem – og Paulus kaller dette barnslig. De burde ha blitt mer modne enn dette.
Burde kommet lenger
Også i Heb 5,12–14 kan vi legge merke til forventningen om modning. Disse kristne mottakerne av brevet burde ha kommet så langt i troen at de nå selv lærte opp nye kristne i den friheten vi har til å være Guds barn. Men så var de i stedet begynt å bevege seg tilbake til gammel, lovisk lærdom, slik at de hadde behov for den grunnleggende lærdommen i frihetens evangelium. De var bare i stand til å drikke melk.
I et speil
I 1 Kor 13,11f skrive Paulus om en utvikling – en modning – fra barn til voksen. Så det er et mål for en kristen å bli moden – en voksen, samtidig som vi alltid lar Gud være Far – slik at vi er barn. Dette er mulig så lenge vi holder Gud for å være den som vet mest om menneskelivet, og så lenge vi holder Gud for Far.
Tre tips for barn som vil vokse
1. Vi vokser når vi tar til oss Guds ord
Jesus sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.» (Matt 4,4).
Hør, les, studer, memorer og mediter over ordet! For å være helt konkret: Sett opp en alarm til samme tid hver dag, som en påminner om å ta til deg Guds ord!
2. Vi vokser når vi etablerer vaner
Jesus sa: «Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.» (Joh 13,17). Og igjen, teksten fra Hebreerbrevet: «de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.» (Heb 5,14).
Flere norske, unge idrettsutøvere har i intervjuer fortalt hvordan de er villige til å holde seg borte fra slike ting som middelmådig mat og festing, slik at de får nok søvn og ikke ødelegger for idrettsformen sin, akkurat slik Paulus skriver om til menigheten i Korint (1 Kor 9,25). De har forstått at de må ha gode vaner som trekker dem i den retningen de ønsker å bevege seg i.
Helt konkret for et Guds barn:
- Gå til gudstjeneste ukentlig
- Vær med i ei smågruppe.
- Ha en daglig stund sammen med Far i himmelen (bibel & bønn).
- Memorer bibelvers
- Lytt til podcasts (den engelskspråklige BecomeNew, f.eks.)
3. Vi vokser når vi bestemmer oss for å vokse
Gud: «Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg.» Jer 29,13b–14a. Ikke så å forstå at Gud gjemmer seg, men at vi bare kan se ham når vi oppriktig ønsker det.
Helt konkret: Bestem deg for å vokse sammen med noen andre (Neh 9,38).
Modne barn
Den som tar imot Guds rike som et lite barn, skal komme inn i det – og der vil han vokse.
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Hva var dine gutte-/jentedrømmer for fremtiden?
Ble de oppfylt?
Hvorfor? / Hvorfor ikke?
- Hvor leken og barnlig ser du for deg at Gud er?
... Eller hvor seriøs/voksen ser du for deg at Gud/Jesus er?
- Tror dere at det er noe i tanken om at vi mennesker har lett for å bli mer alvorlige enn Gud selv?
- Når dere leser avsnittene fra 1 Kor 3 og Heb 5, hvor modne er dere selv som kristne?
- Gå gjennom de tre tipsene for modning/vekst over, og se om det er noe å ta tak i for deg/dere der!