Tekstene

Evangelietekst: Joh 3,1–13 
Lesetekst 1: Esek 36,25–29a 
Lesetekst 2: Rom 6,3–8

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Tilbake til start

Det er nesten banalt morsomt at Nikodemus så for seg at han måtte tilbake i morslivet, der han skulle bli født på ny – at det var det Jesus mente.
Samme utgangspunkt
Jesus forklarer at det var noe med utgangspunktet for det livet Nikodemus levde, som gjorde at noe var i ulage, og som gjorde at det var behov for en ny fødsel: kjøtt av kjøtt.

Hva innebærer det å være født som menneske av et menneske?

I synd

Når David blir konfrontert med hendelsen med Batseba, er han som alltid rask til å innrømme sitt lovbrudd, og han gjør det skriftlig i Salme 51, som stammer fra denne hendelsen: 
«med skyld ble jeg født, 
med synd ble jeg til i mors liv.» (Sal 51,7)

David sier ikke bare at unnfangelsen i Batseba skjedde i synd, men at det heftet skyld ved hans egen unnfangelse og fødsel. Kjøtt av kjøtt var utgangspunktet for at hendelsen med Batseba kunne finne sted.

På avveie

Noen salmer senere synger den samme Kong David at:
«Fra fødselen av er de urettferdige på avveier, 
helt fra mors liv farer løgnerne vill.» (Sal 58,4) 

Helt fra fødselen er det noe ved det livet som er født, som gjør ting trøblete: vi har så lett for å velge det som ikke er godt – og det skjer på automatikk at vi forteller den historien som gjør at vi slipper unna eller at vi oppnår det vi vil. På bekostning av viktige saker som integritet og selvrespekt, men vi gjør det likevel. Helt fra fødselen av, ifølge David.
Også Job (Job 14,4) og Paulus (Rom 3,10–12) sier at noe er skakkjørt. Dette er utgangspunktet ditt, Nikodemus.

Det alt handler om

Det alt denne skylden, urettferdigheten og urenheten handler om, er at mennesket så lett løser livet etter innfallsmetoden. 
At mennesket «gjorde det vårt kjøtt og våre egne tanker ville», som Paulus sier det (Ef 2,3). På grunn av dette var vi alle en gang døde.

Født av ånd

I dag – eller denne natten – forklarer Jesus Nikodemus hvordan alt dette henger sammen, nemlig at «Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» 

Derfor hjelper det ikke å rykke tilbake til start og bli født på nytt av moren sin – som jo er en absurd tanke, akkurat slik Nikodemus tenkte om saken. Man må bli født på nytt, i en kvalitetsmessig ny fødsel, en fødsel som føder et kvalitetsmessig annerledes menneske. «Men hvordan kan dette skje?» Spør Nikodemus, og forstår at dette er umulig for ham.

Løsningen

«Men Gud», fortsetter Paulus i Ef 2:
«4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. […] 
6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. […] 
8 […] Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 
[…] 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Ef 2,4–10).

Han som kan

«Hvordan dette kan skje?» 
«Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen.» 

Ingen annen skal forestå denne nye fødselen enn han ene som kan forestå denne nye fødselen. Vi som tror, er skapt på nytt i Kristus – til gode gjerninger. Ikke til opprør, men til samarbeid med en god Gud.

Leve det nye livet

Men hvordan kan vi leve det nye livet nå, mens vi enda er her i den gamle tilværelsen? Dagens tekst fra Romerbrevet svarer på et spørsmål: 
«Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?» (Rom 6,1f). 

Og svaret som dagens romerbrevtekst gir oss, er: Omfavn det nye livet! Ønsk det! Strekk deg etter det! Si til deg selv at det er dette livet som er LIVET! 
Vi må rett og slett la det gamle livet og de gamle, rent menneskelige vanene og tenkemåtene få dø, for bare slik får det nye livet plass til å leve.

Treenighetstiden

Vi har akkurat tatt fatt på dette årets treenighetstid. I treenighetstiden tar vi med oss alt vi har lært om Jesus fra jul til pinse, og lever det ut. Vi må bevisst velge å leve det ut, for vi kommer aldri til å leve livet som nye mennesker av oss selv – automatisk.

Sånn kan det skje

Heldigvis må vi ikke gjøre alt selv, men vi er nødt til å ville at Gud skal leve sitt liv gjennom våre liv, og ville gå i de gjerningene han har gjort fiks ferdige for oss. Vi må ville det livet. Omfavne det – ønske det – strekke oss etter det. Ta imot endringene og takke for dem.

Hvordan kan dette skje?
«Den som er død, er befridd fra synden. 
Er vi døde med Kristus, [skal] vi også […] leve med ham.» (Rom 6,7f)
Sånn kan det skje.

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Hvor fortrolig er du med dette at vi mennesker må bli født på ny, at vi må forandres? 
   Blir du provosert, eller er det tydelig for deg at det må være slik?
2. Har du noen gang lagt merke til at Gud har forandret noe i deg – noe du er takknemlig for at han har forandret i deg? 
   Del slike ting med hverandre, til inspirasjon og glede for hverandre.
3. Les Rom 7,15–25. Er det noe ved dere, vaner eller personlighet, som dere skulle ønske dere kunne slippe fra?
4. Bruk tid på å be Gud om å fortsette å jobbe fram sin fornying i dere!