5. januar 2025 – Kristi åpenbaringsdag


Se meg!

Tekstene

Evangelietekst: Joh 12,42–47 
Lesetekst 1: Jes 51,4–8 
Lesetekst 2: 2 Kor 4,1–6

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

 

Parakleten

Både de 12 og alle de andre disiplene var fysisk sammen med en synlig Jesus kun i en begrenset periode. Mesteparten av livet deres forholdt de seg til Jesus slik vi gjør; de hadde et usynlig fellesskap med ham. I Joh 14 forklarer Jesus for disiplene at han snart ikke lenger skal være sammen med dem på den måten de er vant til. Han skal i stedet sendte Guds egen ånd til dem: hjelperen, trøsteren og rådgiveren – DHÅ. Og DHÅ skal være hos dem alltid. Hos oss, også. Usynlig, men i høyeste grad merkbar.

Kommunikatoren

Gud har bestandig vært usynlig for øyet. Hans foretrukne måte å kommunisere på, er nemlig å snakke. Gud Far er en som taler til oss kontinuerlig: sier det som er godt og det som vi trenger. 

Gud snakker. Og den som tar imot DHÅ, som Gud gir i dåpen, den er alltid sammen med ham som alltid snakker veiledning og trøst og oppbyggelse til oss. Som en indre stemme.

Fargespekteret

Alle tekstene sier noe om lys. Vi er omgitt av lys. Alt vi ser, er lys, lys i forskjellige farger. Men det finnes altså også lys som vi ikke kan oppfatte vha. øyet. Men det er ikke dermed sagt at lyset er usynlig i seg selv. 

Ett område av det for oss usynlige lyset setter i gang D-vitaminproduksjonen i kroppen, og det gjør huden vår brun. Alt dette på tross av at vi ikke kan se dette lyset. At noe ikke er synlig, behøver ikke bety at det ikke kan påvirke oss. Kroppen registrerer her det som øynene ikke kan. Usynlig er i hvert fall ikke ensbetydende med ikke-eksisterende.

Tale uten lyd

Du kan lukke øynene og likevel høre hva taleren sier. Livet foregår på innsiden, i vår ånd. Og når den usynlige Guds Ånd snakker til oss uten at øret engang fanger opp lydbølger, så er dette bare en annen type hørsel, eller hørsel på et annet nivå.

Guds ord

Gud er en Gud som snakker. Det er nokså vanlig å kalle Bibelen for ‘Guds ord’, men Guds ord er ikke begrenset til ord trykket på et ark. Gud er en kommunikator og har alltid talt inn i menneskenes virkelighet på flere vis: 
- Selvsagt også gjennom det skrevne ordet: Bibelen, GT og NT. 
- Og gjennom DHÅ, den indre stemmen (Joh 16,13). 
- Gjennom GT-profetene (Hos 12,11; Heb 1,1). 
- Gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, som vi leser om via øyenvitnene som har skrevet noen av bøkene i Bibelen (Joh 14,9–11; Heb 1,1–3a). Noen har sagt det slik: "Jesus er det Gud har å si.
- Og gjennom naturen (Sal 19,2; Rom 1,19f). 
Hvis Gud taler gjennom naturen, da er Gud svært synlig! Vi kan skrive om et vers fra dagens prekentekst slik: «Den som ser naturen, ser ikke naturen, men han som har skapt naturen.»

Gud viser seg altså frem på mange ulike måter. Vi kan lære Gud bedre å kjenne ved å søke å lytte til alle de ulike måtene han snakker til oss på. For Gud viser seg! 

Åpen og oppmerksom

Slik Gud viser seg på forskjellige vis, slik er også vi forskjellige. Vi legger merke til forskjellige ting. ikke bare mtp. hva vi legger merke til, men også hvor mye. 

På samme måte er vi i ulik grad åpne for det vi ikke kan se: Vi kaller det for å være søkende, åndelig, verdslig/sekulær, materialist, skeptiker eller agnostiker, og flere lignende langs denne skalaen for åpenhet. Åpen og søkende er et bra utgangspunkt når du vil se mer enn det du kan se. Skepsis, på den andre siden, fører til blindhet i denne saken.

Ville se

Det er ikke alltid slik at åpne folk søker Bibelens Gud, selv om de er søkende, men noe i de søkende forteller dem at virkeligheten må bestå av noe mer enn det vi kan se. I korinterbrevteksten i dag skriver Paulus om at Gud kan være skjult. Men da er han skjult kun for dem som ikke vil se ham. Gud viser seg, men vi må ville se. Være åpne.

Om igjen

Gud må oppleves om igjen. Og om igjen. Alder, livssituasjon, modning og endring i interesser gjør at vi stadig kan oppdage mer av Gud og nye sider ved menneskelivet, når vi leser Bibelen om igjen ila. livet. Og om igjen. 
Og det samme er tilfelle når vi er ute i naturen; vi minner oss selv hver gang om at det er Gud som står bak naturen vi lever i og går i, og at han også der sier noe om seg selv, til oss, om seg selv. Noe nytt går opp for oss for hver tur.

Åpent år

Vi går nå inn i åpenbaringstiden, der vi går i dybden av Jesu person og guddommelighet. Gud viser seg. La oss ha som mål for åpenbaringstiden, og for hele 2025, å få med oss det som Gud vil vise oss og gi oss i 2025! For han viser seg fortsatt, alltid og kontinuerlig. La oss si til oss selv at vi vil få dette med oss, så mye som mulig av det, ved å gå bevisste, åpne og søkende inn i det nye året!

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

  1. Var det en ny tanke for deg at også disiplene levde mesteparten av kristenlivet uten å se og å være fysisk sammen med Jesus? 
    Endrer dette i så fall noe ved troen din og deg?
  2. Hvor oppmerksom er du på at Gud viser seg for deg gjennom sin Ånd? Er han en indre stemme i dagene dine?
  3. Er Gud mest synlig eller usynlig for deg? 
    Del med hverandre!
  4. Ut fra eksemplene på hvordan Gud kommuniserer: Kan du bli mer oppmerksom på det Gud gjør, enn det du er i dag? 
    Snakk sammen om hvordan dette konkret kan skje!
    Be for hverandre på dette området!
  5. Gud tvinger seg ikke på. Vi må ville se ham. 
    Vil du se? 
    Hva vil du se? 
    Hvorfor vil du se?
Tilbake