25. desember 2024 – juledag


Herlighet!

Tekstene

Evangelietekst: Joh 1,1–14 
Lesetekst 1: Ordsp 8,1–2.22–31 (OBS! To lenker!) 
Lesetekst 2: Hebr 1,1–6

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

 

Jesu herlighet

I møte med Ordet som blir menneske, blir hele Guds herlighet synlig. Guds herlighet er hans storhet, hans makt, hans visdom – alt det ved ham som er Gud. Denne herligheten blir synlig gjennom Jesus, som viste sin herlighet: 
- i Kana, der folk blir vitne til at han omskaper molekyler når vann blir vin (Joh 2,1–12). Johannes skriver også at Jesus «åpenbarte sin herlighet» 
- i Nasaret, der han gikk rett gjennom mengden som ville kaste ham utfor stupet. Han bare tok fra dem makten til å gjøre noe (Luk 4,28–30
- da han skapte mat til tusenvis av mennesker (Matt 14,13–21
- da han trosset elementene: stoppet samspillet mellom lavtrykk og høytrykk (Luk 8,24–25) – og gikk på vann (Matt 14,25), og 
- ikke minst viste han sin herlighet på korset og i graven i Jerusalem 

Guds herlighet er summen av alle hans egenskaper, eller demonstrasjonen av hans vesen. «Ordet ble menneske, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far.» Guds herlighet er i Jesus. Gud kan legge sin herlighet ned i andre – så mange han vil.

Siste mann

«Et menneske stod frem … Navnet hans var Johannes.» Johannes var ikke en hvilken som helst mann. Han var prestesønn, den siste generasjonen i en lang rekke av prester, en linje som gikk over 1000 år tilbake, helt til Aron, bror av Moses. Derfor lå det i kortene at skulle Johannes selv bli prest og delta ved de daglige ofringene i templet. Og når han selv en gang ble far, skulle sønnene hans bli prester. Men slik ble det ikke. Johannes ble født som den som skulle bryte prestelinjen og avslutte ofringene i templet.

Et herligere offer

"Se Guds Lam!" utbrøt Johannes noen år senere, da han så Jesus. Det eneste slaktofferet som betyr noe fra nå av, er Jesus Guds Lam, han som er opphavsmannen for den nye pakten. Denne gangen er det Gud selv som ofrer et lyteløst lam, slik loven krevde. Etter denne ofringen er det ikke behov for flere offer. For Guds lam er et herligere offer, et offer fylt av Guds herlighet.

Sammenheng

Hva vil det si at man fra Johannes av brøt med det gamle? Uten Det gamle testamentet er det jo f.eks. ikke like enkelt å forstå Det nye testamentet, og den kristne gudsforståelse er nokså avhengig av Det gamle testamentet. 
Men samtidig er det slik at når den kristne kirke har anerkjent GT som hellig skrift, er det fordi man har lest det i kontinuitet med NT, der Jesus forstås som oppfyllelsen av de frelsesløftene og frelsesforventningene som vi finner i GT. GTs betydning for kristne forutsetter altså at det leses i lys av NT.

Sammenblanding

Men selv om Kirken beholdt de gamle jødiske skriftene først og fremst for å finne alt der som handlet om Jesus, så gikk det likevel slik at man etter hvert begynte å velge og vrake i gammel og nytt, akkurat det som advarte Jesus mot: «Ny vin i nye skinnsekker, ellers vil sekken sprekke og vinen bli ødelagt.» (Luk 5,37). Og til slutt ble det slik at de fleste av oss som har en kristen oppdragelse, også er lært opp til hva vi kan og ikke kan gjøre på en søndag eller en hverdag, hva som er lov og hva som ikke er lov, i tråd med en lovisk lesning av Bibelen. 

«Ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny», fortsetter Jesus. «Han vil si at den gamle er best.» (Luk 5,38). Dette er en fare som alltid vil hefte ved det gamle, særlig når det gamle er så menneskelig.

Midlertidig pakt

For det er det som er ved den gamle pakten, at den er den mer menneskelige pakten, Nå kan dere ha det så godt-pakten, Ikke slik det skulle være for alltid-pakten. Denne Du må gjøre deg fortjent til det-pakten er så mye mer forståelig for oss enn nådepakten, og derfor har vi så lett for å falle tilbake til denne, til tross for at den ikke formidler Guds herlighet på den måten som Jesus gjør.

Fremvisning

Gud viste seg ikke så tydelig i GT. Eller i verden i det hele tatt. Enkelte mennesker i Israel fikk nå og da erfare ham. Noen få personer i kun ett folk blant mange folkeslag. Verden lå virkelig i mørke, slik Jesaja sier (Matt 4,16). Men nå, da Jesus kommer, sier folk: Herlighet! For nå kan de se Gud slik at de kan forstå hvem han er. 
Alle forstår riktignok ikke alltid hvem han er, verken da eller nå, men fra og med Jesus viser Gud seg frem slik han er. Da Jesus kom, viste Gud seg rett og slett frem. Og folk sa: Herlighet!

Lovløs

Ved ikke å ta GT like alvorlig som NT, er vi ikke historieløse, men i én forstand lovløse. For når Paulus i 1 Kor 9 presenterer idealet om å være alt for alle, altså om å tilpasse seg de menneskene han har rundt seg, sier han: «For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven.» Og her ligger noe av den gledesfylte overraskelsen hos de menneskene som fikk et møte med Jesus, nemlig at Jesus var ikke så opptatt av hva de hadde fått til eller hvor gode mennesker de hadde vært. 
Han viste bare nåde. Bare det vi trengte.

Fra herlighet til herlighet

Guds herlighet er ikke en ekstatisk følelse som overmanner deg, men Guds herlighet kan og vil gjøre noe med deg. For slik Moses ble forvandlet av Herrens herlighet i ørkenen (2 Mos 34,35), vil Herren forvandle mennesker i dag. Lar vi oss forvandle, vil folk i møte med oss også si: Herlighet!

Herlig forvandling

Det starter med at vi tar imot den forvandlende herligheten, slik Paulus skriver om at vi som «ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet.» (2 Kor 3,18b).

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

  1. Beskriv Guds herlighet for deg selv.
  2. Hvilken retning heller din opplevelse av kristentroen lettest til (den troen som sitter i ryggmargen din); at troen er regler som bør etterleves, eller at du er i ferd med å bli "forvandlet [...] fra herlighet til herlighet"?
  3. Ny vin i nye skinnsekker, sa Jesus. Ikke bland det nye med det gamle.
    Hva vil det for kristne i praksis si å ikke blande gammel pakt og menneskelig tenkning med Jesu budskap?
  4. Apropos forvandling: Vil du bli forvandlet? 
    Hvorfor / Hvorfor ikke?
Tilbake