Tekstene

Evangelietekst: Luk 10,38–42 
Lesetekst 1: 2 Mos 19,1–6 
Lesetekst 2: Fil 4,10–14

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Kun hos Lukas

Denne fortellingen om søstrene Marta og Maria finnes kun i Lukas-evangeliet, og ikke hos de tre andre evangelistene. Stilen er også typisk for Lukas: Representative typer settes overraskende og provoserende opp mot hverandre, for å få fram et poeng.

Ett er nødvendig

Martas spørsmål til Jesus er: Bryr du deg ikke om alt som må gjøres? Det er jo mye viktig som står på i hverdagen. Nei, høres det ut som. Jesus bryr seg visst ikke så mye om det. Marta, det er du som har noe å lære av Maria, ikke omvendt.

Lett å være enig

Det er ikke vanskelig å forstå Marta. Her springer hun rundt og gjør alt som skal til for at gjesten skal føle seg velkommen, mens den bedagelige søstera bare sitter der! Forstår ikke Maria noen ting?

Det er heller ikke vanskelig å være enig med Marta. For noen folk ser bare ikke hva som må gjøres, de lever liksom i sin egen verden og må få beskjed om alt.

Uviktig

Det som bør være viktig for begge søstrene, er at Mesteren er hos dem! Han sitter og forklarer hva livet egentlig handler om – nå! Og da blir alle tingene Marta er opptatt av, ikke så viktige lenger. Ikke uviktige per. definisjon, men det hun kan gjøre for Jesus, blir uviktig sammenlignet med det han vil gjøre for henne.

Livsviktig nærhet

Vi synes kanskje at det er Marta som er den moralske vinneren i dagens tekst. Det er jo tross alt viktig å være en god vert og stelle skikkelig med gjestene sine! 

Men så sier fasiten i fortellingen at det er Maria som får rett, og at det er hun som bare sitter der, som har noe å lære alle oss disipler om god prioritering, nemlig at selv den viktigste kristne dyd, på grunn av travelhet, kan lede oss vekk fra den livsviktige nærheten til Mesteren.

Disippellivet

Det ville helt klart vært kjærlig av Maria å hjelpe søstera si med alle oppgavene. Men det var Maria som ‘kjente sin besøkelsestid’, og derfor er det hun som blir trukket fram som eksempel for oss. Det er nemlig Maria som viser seg som en disippel, en som lytter til læremesteren sin. For hun satt jo ikke bare der, slik søsteren påstod – hun studerte! Det er dette fortellingen mest av alt handler om, om hvem som innrettet livet slik en disippel gjør. 

Marta ville helt sikkert også være Jesu disippel, og hun visste at Jesus var viktig. Maria hadde bare skjønt mer av hvem gjesten deres var. Og når han var hos dem, så var det eneste som betydde noe, å høre hva han hadde å si.

Strevsom uro

Jesus var travelt opptatt i de tre årene vi leser om i evangeliene: Reisevirksomhet, utallige samtaler, undervisning og talevirksomhet, samt at han helbredet alle som kom til ham med sykdom og åndelige plager. 
Jesus gjorde mye! 

Så derfor sier ikke Jesus til Marta at hun skal slutte å gjøre ting. Han sier at Martas utfordring er at hun lar tingene bli til «strev og uro». De blir en belastning for henne.
I tillegg hauser hun opp stemningen for de rundt seg. Måten jeg er på, påvirker jo ikke bare meg. Dersom jeg selv skulle stå og ta oppvasken med gjester i stua: Hva sier jeg til dem da om hvor viktige de er, og om hvor velkomne de skal føle seg?

Blokkert kanal

Strev og uro er det som blokkerer kanalen mellom oss og Far i himmelen. Gjør du det du har bestemt deg for å gjøre, eller blir du drevet hit og dit av gjøremålene? Har du tid til å sitte og være stille, for å lytte, eller er det en umulig tanke? 

Det er en viktig sak å finne ut av: Er kanalen mellom deg og Far åpen eller blokkert?

Stokka, du Stokka

«Stokka, du Stokka, du gjør deg strev og uro med språk og form og aktiviteter og møter!» 

Også på menighetsplan gjør vi lurt i å være bevisst på hva som fanger oss. Gjør vi som menighet oss strev og uro, eller forteller og viser vi også Stokka-folket at det viktigste i kristenlivet er den konstante nærheten til Jesus? Dette er noe å tenke på for enhver kristen menighet. Oss også! 

Jobben vår er å gjøre andre til disipler, slik vi hørte i dåpsbefalingen for en stund siden. Å være kristen er å være disippel av Jesus: lærlinger og etterfølgere. Det var det Maria var da hun satte seg ned og lyttet til Jesus. Midt i hverdagen og alle gjøremålene, senket hun tempoet og prioriterte å være disippel.

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Synes du Jesus er urettferdig mot Marta? 
   Forklar! 
   Hva burde Jesus heller sagt til Marta?
2. Hva er de viktige tingene i livet ditt? Se for deg hverdagen din, og forsøk å være konkret. 
   Liker du måten du prioriterer på?
3. Hvor mye tid bruker du på å være stille og lytte etter det Mesteren har å si deg, ila. av en dag eller uke? 
   Er dette passelig og slik du vil ha det? Så bra!
   Hvis ikke: Hva vil du gjøre?
4. Vi har alle vårt: Hva er de typiske tingene som leder deg vekk fra nærheten til Jesus? 
   Hvordan kan du ta kontrollen?
5. Er det på tide for deg å tenke gjennom disippellivet – og ta noen grep? 
   Igjen: Vær konkret, og f.eks. skriv ned det du bestemmer deg for. Er du i ei husgruppe, så si det til de andre og inviter dem til å støtte deg og be for deg på dette området!