Tekstene
Prekentekst: Joh 3,26–30
Lesetekst 1: Sal 67,2–6
Lesetekst 2: Gal 3,23–29
Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)
Om dagen
Denne dagen, 2. sit, er den første vanlige dagen i treenighetstiden, som bl.a. kalles veksthalvåret. Menighetens mål er å vokse, å bli flere. Menigheten er Gud Fars forlengede arm, han som stadig er på leting etter sine barn.
Jubel over utviklingen
Forrige søndag leste vi om Jesus som jublet over at opplæringen av disippelflokken hadde vært vellykket, og at menighetens tidsalder nå var på trappene.
I dag leser vi at Jesus fra bygda kommer og stjeler oppmerksomheten bort fra Johannes, som var blitt en populær skikkelse. Men Johannes selv konkluderer med at Jesus skal voksne, og at han selv skal avta. Johannes har gjort sin del, for nå er Jesus her. Og det er Johannes i tillegg glad for.
Det gamle skal avta
«Han skal vokse, jeg skal avta». Dette er et viktig poeng og motto å ta med seg når vi går inn i dette årets veksthalvår. For det er det Jesus gjør, som skal vokse. Ikke alt annet.
Vekstpotensial
Johannes visste at vekstpotensialet lå hos Jesus. Selv var han en veirydder, en som skulle forberede folk på at Jesus kom og hjelpe dem til å ta imot Jesus. Hans jobb var ikke å bygge kirke. Det skulle Jesus gjøre. Johannes skulle rydde vei. Det nye skulle vokse, det gamle avta.
Det nye skal vokse
På samme måte er det avgjørende for oss kristne å ta imot det nye mennesket. Det er jo det nye mennesket Jesus har gitt vekstpotensial. Vi får del i det nye mennesket i dåpen, der vi blir kledd i Kristus, han som er det nye mennesket.
Om ikke å stå i veien
Johannes steg til siden og gav scenene og rampelyset til Jesus helt frivillig. Hva hadde skjedd om han tviholdt på populariteten? Det kan tenkes at mange ville vært lojale mot Johannes, og dermed hadde gått glipp av det som bare Jesus kan gi. Men Johannes ville ikke stå i veien for Jesus. Det hadde vært katastrofe for ham; livsverket hans var jo å forberede veien for Jesus! Dette arbeidet var over da Jesus entret scenen.
Den virkelige dåpen
Det var Johannes som ble kalt døperen (ikke i Bibelen, men etterpå), men det var Jesus som kom med Dåpen med stor ‘d’:
- Vi blir barn, Gud Fars ektefødte sønner og døtre
- Samtidig blir vi voksne, fri fra den vokteren Paulus skriver om i leseteksten
- Vi blir arvinger (Rom 8,17), alt Guds er vårt. Sånn er det å være barn.
- Vi kan leve et friere liv. Mer fred, større trygghet, uten fordømmelse.
Fremgangsrik
Slik Jesus gledet seg over disiplenes fremgang i teksten fra forrige søndag, og slik Johannes gledet seg over at dem han hadde døpt og forberedt, nå gikk til Jesus, slik gleder Gud Far seg over at vi skjønner at vi kan leve livet som hans barn, med alle rettighetene som følger med, og han gleder seg over hvert menneske som tar imot det nye mennesket. Akkurat slik foreldre gleder seg over barn som lærer å gripe, krype, gå, få tenner, snakke, hoppe tau og skrive og regne. Vi kjenner til det, og vet hva det vil si. Det er stagnasjon som er dårlige nyheter for foreldre. Utvikling er godt.
Utvikling er godt også for menigheten. Det er gjennom utviklingen Jesus gir, at det kan bli vekst i veksthalvåret.
Kledd i Kristus
«Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.» (Rom 12,2).
Bli forvandlet, sier Paulus her. Kledd i Kristus, skriver han i dagens lesetekst: «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus».
Vi har ikke kledd oss ut og går rundt og later som. Vi har kledd oss om for å bli som han. Og Gud Far jubler over utviklingen!
Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe
- Hva opplever du er ditt arbeid i menigheten – noe du kan kan ta / tar ansvar for og som du gleder deg over?
- Føler du dette er viktig nok, at du er viktig nok, eller skulle du ønske at du hadde en viktigere plass?
- Synes du det er beskrivende for deg at du er kledd i Kristus?
Hvordan forstår du dette uttrykket?
- Hva har det betydd for deg at du er døpt til den treenige Gud?
Hadde livet ditt vært annerledes, om du ikke var døpt og blitt en kristen?
Hvordan?