Tekstene

Evangelietekst: Luk 18,1-8 
Lesetekst 1: Jer 29,10-14 
Lesetekst 2: 1 Joh 5,13-15

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Sidestilt?

Ved første øyekast kan det se ut som at Jesus med lignelsen sidestiller Gud med den uhederlige dommeren, en mann som ikke tok hensyn til noe menneske. For Jesus sier at slik dette dårlige mennesket til slutt gav etter for enkens forespørsel – eller mas, egentlig, slik vil Gud også hjelpe.

Gudsbilde

Hvordan tenker du selv om Gud? Kjenner du ham igjen i lignelsen med dommeren: en som motvillig kan bistå, men som helst skulle ha sluppet? Hvordan ser du for deg Gud? Tygg på den! 

Det kan ikke ha vært så uvanlig at folk på Jesu tid tenkte at Gud var motvillig, for dette er ikke det eneste stedet Jesus forsøker å rette opp et skjevt gudsbilde. Jesus omtaler Gud hovedsaklig som Far, og prøver nemlig gjentatte ganger å få folk til å forstå at Gud er en Far som bryr seg. Grunnen til at han gjør det, må jo være at slik har ikke folk tenkt om ham fra før.

Perspektiv

Hvis vi leser teksten mer nøye, så ser vi at Jesus ikke sidestiller Gud med et uhederlig menneske med stor makt, dommeren uten gudsfrykt. 

Jesus sier vel heller at når til og med en person med en så slett karakter kan være i stand til å hjelpe, hvorfor tror vi ikke at Gud vil hjelpe? Jesus sidestiller altså ikke, men gir oss et perspektiv, et perspektiv å se både Gud og mennesker i: Det er himmelvid forskjell mellom et menneskes evne til å vise kjærlighet og Gud som er kjærlighet.

Hva er da et menneske?

I Romerbrevet sier Paulus at «Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. […] det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste» (Rom 3,10.12b). Selvsagt finnes det mennesker som vi andre oppfatter og vurderer som gode. Og de må ikke engang være Moder Theresa. 

Det er positivt at det står om Moder Theresa i Store Norske Leksikon. Hun står der som et eksempel! Men grunnen til at vi kan lese om mennesker som henne i leksikon, er negativ: Det er nemlig uvanlig å leve slik hun levde. De fleste av oss er ikke så gode. 
Heller ikke Moder Theresa var fullkomment god. Poenget her er den himmelvide forskjellen mellom hvem som helst av oss og Gud. Selv mellom Moder Theresa og Gud.

Troen på jorden

Også vi kristne setter stor tillit til politikerne og staten. Til mennesker. Vi mener ikke nødvendigvis at alt de gjør, er godt, og vi er kanskje ikke enige i alt de beslutter, men det er tross alt de som kan gjøre noe for meg. Mennesker i maktposisjoner. Men like fullt andre mennesker. Selv om vi har Gud.

For i våre sammenhenger, altså i menigheter innen Dnk, skal det ikke snakkes mye om gudstillit før man blir åndelig. Gudstillit, i betydningen å legge hele livet, hverdagen og fremtiden i Guds hender, det oppfattes som overdrevet. Da har man begynt å miste bakkekontakten. Og bakkekontakt må man ha.

Men Jesus avslutter lignelsen med å spørre: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» 
Og da er det gudstilliten han spør etter. Ikke en tillit som har mistet bakkekontakt, men en tillit som har himmelkontakt.

Bønn

Hvorfor skal vi be? 

1. Gud vil høre hva vi mener! Han presser nemlig ikke på oss det han vet er best for oss, altså på tross av at han vet hva som er best. Så vi ber aldri ut i været, vi samtaler med en som hører på oss. 

2. Gud vil svare oss! For å veilede oss. Dette er vel den viktigste siden ved bønnelivet, den delen hvor Gud svarer? Bønn er toveiskommunikasjon.

2. Gud vil samarbeide med oss! Når vi ber, samhandler vi med universets herre! Gå ut til hele verden, sa Jesus, og så går jeg med deg. Samhandling.

La din vilje skje!

Samtidig som Jesus lærer oss at Gud svarer på bønnene våre (Matt 6,8b), så sier Johannes i leseteksten fra NT at Gud «hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.» Fordi det er bare Guds vilje som er god! 

Det er derfor Jesus instruerer oss til å be om at «din vilje skje på jorden som i himmelen» (Matt 6,10), for Gud vil kun innfri bønner om det gode. Han kan ikke besvare selviske og destruktive bønner, for da hadde han gått på akkord med sin egen godhet.

Håp

Om det ikke finnes én som ikke har syndet og ikke én som er fullkomment god, så er Guds vilje alltid god. Derfor er det håp for oss mennesker. Midt oppi alt som er riv, ruskende galt på kloden, så har vi en Far som er fullkomment og 100 % perfekt og god. 

Så hvorfor skulle vi egentlig se etter hjelp hos noen annen – hos mennesker? 

«Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.» Alltid be. Vi er ikke overåndelige når vi legger hele livet i Guds hender, og vi har ikke mistet bakkekontakten når vi ber til Far dag og natt. Vi er akkurat der vi trenger å være!

Innspill til samtale – for deg selv eller sammen med andre

1. Opplever du Gud som en hjelp? Snakk sammen om dette!
2. Er Gud stødig og stabil, eller synes du han er humørsyk?
3. Svar ut fra livet slik det er for deg: Hvem regner du mest med i livet, både i hverdagen og i de vanskelige situasjonene du er / har vært i – mennesker eller Gud?
4. Kan man legge absolutt hele livet i Guds hender? 
   Hvis du mener det finnes en grense: Hvor går denne, og hvorfor?
5. «Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.» 
   Beskriv bønnelivet ditt! 
   Er det slik du vil ha det?