Tekstene

Evangelietekst: Luk 24,1–35 
Lesetekst 1: Sal 118,14–24 
Lesetekst 2: 1 Kor 15,1–11

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Forventning om død

Kvinnene som dro ut til graven påskedag, kan ikke ha hatt noen forventning om at Jesus skulle stå opp. Fredagen, dagen før sabbaten, forberedte de salvene som de skulle ta med til graven dagen etter sabbaten. De kunne ikke gjøre slikt arbeid på selve sabbaten (Luk 23,55f).

Blottet for GT

Oppstandelse var et nytt fenomen, så spesielt og uvanlig, at vi ikke finner noen analogier til påskedagsfortellingen i GT. Jødenes forventninger til hva som ville skje etter døden, var nokså diffuse, så det fantes ikke en utbredt forestilling om en oppstandelse til en helt ny type liv, eller en tanke om et evig liv, i jødedommen.

Frempek

Om det ikke er så mye ved oppstandelsen som peker bakover, er det desto mer som peker fremover. Jesus oppstandelse er et frempek, som det heter i litteraturens verden. «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå.» Nemlig: oppstå! Dette er det Jesus har gjort for oss. Tenk på det neste gang du står foran ei åpen grav!

.. da han brøt brødet

De såkalte emmausvandrerne trodde at de gikk sammen med en fremmed. To av Jesus egne disipler skjønte altså ikke at det var han. Men da han ble med dem hjem og brøt brødet hos dem, «ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen» (Luk 24,31). Da begynner de også å snakke om at hjertene deres brant i dem allerede da Jesus åpnet skriftene for dem ute på veien. For de hadde kjent igjen noe allerede da, noe som ikke gikk på utseendet.

Gjenkjennelse

Gjenkjennelse defineres som å identifisere f.eks. en person, en gjenstand eller et fenomen, ut fra et tidligere møte eller en tidligere erfaring: «Vitner gjenkjente ransmannen», «Jeg gjenkjente sandnesdialekten», eller vi kan nikke gjenkjennende til noe som fortelles, osv. Gjenkjennelse.
I NT, både før og etter Jesu oppstandelse, kan vi lese om situasjoner der Jesus gjenkjennes, selv om man ikke gjør det ut fra utseendet hans:

Mine øyne har sett din frelse

Den gamle Simeon: "Mine øyne har sett din frelse" (Luk 2,30) etter å ha sett baby Jesus' ansikt. Men hva så han? Ikke den voksne Jesus som både underviste om, og viste, at Guds rike er nær. Han så noe annet, og kjente ham igjen som han aldri hadde sett før.

På fjellet

Det er ikke bare Jesus som blir gjenkjent, for Peter, Jakob og Johannes kjente også igjen Moses og Elia, da disse to møtte Jesus på fjellet (Mark 9,2–6). Moses og Elia, som ingen mennesker hadde sett på flere hundre år! Hva var det de kjente igjen?

Gartneren

Etter oppstandelsen var Jesus forandret. Maria trodde hun møtte gartneren. Skikkelsen hans fortalte henne ikke at dette var Jesus. Men så snakket Jesus til henne (Joh 20,16).

Kvinnene ved graven

Og kvinnene som kom til graven i dagens evangelietekst, kjenner også igjen Jesu ord når englene minner dem om det Jesus hadde sagt før han døde.

En gang fisker, …

Da disiplene etter oppstandelsen var kommet hjem, opp til Galilea, altså, dro de ut og fisket. Fra båten så de mannen som stod inne på stranden, men de forstod ikke at det var Jesus som ropte til dem. Selv om de ikke var langt fra land. Da de kom i land, ba Jesus om å få noe av fisken. «Ingen av disiplene våget å spørre ham: ‘Hvem er du?’ De visste at det var Herren» (Joh 21,12). De visste det var Herren på grunn av underet med fiskene (resultatløs fiskenatt ble til sprekkfullt garn på et blunk), men å se til var han ugjenkjennelig. De kjente personen Jesus igjen. 

Jesu ansikt

Hvordan var Jesu ansikt? Det var kjærlig, glad og fredelig. Hvordan vet vi det? Fordi disse egenskapene hører til Åndens frukter (Gal 5,22f), og Jesus var først og fremst et menneske av Ånden (Jes 11,2; Matt 4,1; Matt 12,28; Luk 10,21; Joh 1,33; Apg 1,2b). Derfor kunne også Åndens frukter vokse frem fritt i ham. Så siden Jesus fremdeles var Jesus også etter oppstandelsen, kunne disiplene kjenne ham igjen, selv når han ikke var til å kjenne igjen.

Vi kan ikke se Jesus kjærlige, glade og fredelige ansikt her på jorden, men ordene han talte, livet han levde, døden hans og oppstandelsen forkynner hans ansikt, den han er. Så om vi ikke kan se det, så kjenner vi likevel Jesu ansikt. En viktig side ved at Gud kom til verden som mennesket Jesus, er at Jesus viste menneskene den treenige Guds ansikt, kun ved å være sammen med dem i menneskelige form mens han var på jorden.

Ett

«Far og jeg er ett» , sa Jesus (Joh 10,30). «Den som har sett meg, har sett Far» (Joh 14,9b). Det er trist når mennesker stiller seg spørsmålet om hvem Gud er, og når de uttrykker en frykt for ham, og de ikke stoler på ham. For Jesus sier: Se på meg – slik er Gud – Far og jeg er ett.

Jesus og vi

Jesus og vi er også ett. Han er hodet, vi er kroppen. Den som har sett oss, har sett Jesus. Vi er også mennesker av Ånden. Den som har sett Jesus, har sett Far. Den som har sett oss, har sett Far. Andre mennesker kan se Gud i oss! Folk kan kjenne igjen himmelriket i våre ansikt!

Brannen

Si til fjeset ditt: Du er elsket av Gud. Se på ansiktet ditt innimellom: Hva ser du? Hva slags budskap ligger i fjeset ditt? Tenk på Jesus denne dagen, for Jesus er Guds ansikt. Tenk på hvem Jesus er, hva han har sagt, hva han har gjort for deg. For hjertet ditt trenger den brannen, og ansiktet ditt trenger å vite om den, og andre mennesker trenger ansiktet ditt for å kunne gjenkjenne den oppstandne Jesus.

Innspill til samtale – for deg selv eller sammen med andre

1. Forventer du å stå opp til evig liv en dag? 
   Hva er det som gjør at du kan / ikke kan tenke slik?
2. Hva er det som skaper en gjenkjennelse av Jesus for deg? Hender det at du kan erfare ham på noe vis?
3. Hva sier ansiktet ditt til andre mennesker, tror du? 
   (Tør du spørre noen du kjenner, om hva de mener?)
4. Det er Den hellige Ånd, Gud selv, som skal få Åndens frukter til å vokse fram i livet ditt, så du trenger ikke streve med å legge ansiktet ditt i riktige og sympatiske folder. 
   Hvordan kan du slippe DHÅ mer til hos deg, slik at han kan gjøre deg enda mer til deg selv, slik Gud skapte deg?