7. august 2022 – 9. sit


Framsnakk

Tekstene

Evangelietekst: Luk 6,36-42 
Lesetekst 1: 1 Mos 4,8-15
Lesetekst 2: Rom 14,10-13

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

 

Tømmermann uten HMS

Det er tydelig at det er tømmermannen fra Nasaret som snakker, når Jesus bruker bildet om flis i øyet. Det fantes verken HMS-lovgivning eller beskyttelsesbriller i verkstedet han vokste opp i, så kanskje hadde Jesus selv fått seg ei flis i øyet mens han stod og høvlet eller spikket? 

Når slikt skjer, er det greit at den som skal hjelpe til med å få flisa ut, ser hva han gjør. Hvis ikke blir vondt fort verre. Når du har ei flis å fjerne, går du ikke til noen som har dårligere syn enn deg selv. Når det står på i livet, går du til noen du anser for å være kloke. Helst klokere enn du selv, og i alle fall ikke til noen som sliter mer enn du selv gjør.

Baksnakk

«Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte.» Vi liker å oppdage fliser og feil hos andre! Kanskje elsker det, til og med. Det som kan være enda deiligere enn å opplyse noen om feilene deres ansikt til ansikt, er å snakke fritt og uhemmet om dem til andre, uten at de selv er der. Uansett hvordan vi gjør det: Vi føler vi oss fort bedre og mer vellykket når vi kan påpeke andres feil.

Et møte med Jesus

Evangeliene er fulle av fortellinger om ulike menneskers møte med Jesus. En fellesnevner er at Jesus møter alle typer mennesker med åpenhet og fordomsfrihet: 
- Den blinde Bartimeus, som andre prøver å få til å holde munn, får snakke med Jesus.
- Kvinnen ved brønnen, som kanskje har levd et utsvevende liv, får tilbud om å slukke tørsten etter det hun trenger mest.
- Den rike overløperen Sakkeus, som folket avskyr, vil Jesus besøke. 

Jesus løfter de nedtrykte opp og tar de utstøtte inn, og han gir dem verdighet og respekt. Vi er hans etterfølgere, og det er meningen at andre skal få et møte med Jesus gjennom et møte med oss.

En bjelke er mer enn nok å tenke på

Et annet moment med bildet Jesus benytter: Man skulle tro at en som hadde en bjelke i øyet, hadde mer enn nok med den, nok med sitt eget, om han ikke skulle se etter fliser i andres øyne! Og hvordan skal egentlig en slik person kunne tenke at han kan gi råd til andre? Men ifølge denne lignelsen, så er ikke denne personen klar over at han har bjelkesyn. Han forstår ikke at det står verre til med ham selv. Innsikt kan være flottere enn den fineste utsikt.

Forskjellen

Hva er forskjellen mellom velmente råd og fordømmelse? Kjærlighet! Altså: Føles det godt for deg å få sagt det, eller tror du det vil føles godt for den andre at du sier det? Og hvordan vet vi hva vi holder på med av de to? Det vet du bare!

Jeg vil, men jeg får det ikke til

Når et ord som framsnakk har blitt så populært som det ble, så er det ingen tvil om at vi vet hva som er godt og hvordan vi vil ha det. Og når vi bare står og tar ordet inn over oss og begynner å tenke gylne tanker, er det akkurat som om vi har tatt et skritt ut av virkeligheten, og så stå og betrakte den i stedet. Og vi ser at ordet er godt. 

Utfordringen som ligger i ordet, kommer når vi har gått tilbake inn i virkeligheten og skal ta til med å framsnakke. Ikke i ei avis, men framfor levende folk. Det er enkelt å elske menneskeheten, men ikke like lett å elske menneskene.

Leve med konsekvensene

I teksten fra 1 Mos leser vi hvordan Gud sparer Kains liv, men Kain må forlate paradiset. Gud forbanner ham faktisk, noe som er ganske unikt. Gud forbanner ham til å leve som fredløs og flyktning. Kain må ikke dø, men drapet på Abel får konsekvenser som Kain må leve med.

Ikke dømme, slik Far ikke dømmer

Når vi blir bedt om å la dommen over andre ligge, så blir vi samtidig bedt inn Guds miskunnelige vesen, han som gir «nåde over nåde» (Joh 1,16). Vi er født på ny til å gjøre det samme, til å tilgi sytti ganger sju, om noen tråkker over våre grenser (Matt 18,21f). Barmhjertighet handler ikke bare om å la de andre slippe unna, men om å ha en ikke-dømmende holdning til andre, slik Jesus i sin barmhjertighet frelste oss mens vi enda var hans fiender.

Skylden er betalt

I tillegg har jo Jesus betalt for all skyld én gang for alle. Og hvis Jesus har betalt for all skyld, så har han gjort opp ikke bare for det vi gjør, men for det andre gjør, også det som er mot oss. Derfor skal ikke vi kreve mer av dem enn det Far krever av oss, eller kreve noe Jesus allerede har betalt, faktisk. Da sier vi at Jesu soning ikke var tilstrekkelig.

Enhet

Gjensidig nåde handler om noe essensielt for menigheten: «Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke» (1 Kor 1,10). Enhet er kjernen i troen vår. Vi tro på én Herre, én Gud, han ene som er alles Far (Ef 4,5f). Paulus formaner oss til å leve «et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet» (Ef 4,1–3). Det motsatt av enhet, splittelse, har vært vår forbannelse helt siden Adam og Eva. Det var enheten Jesus kom for å gjenopprette. Slik Gud er enhet, er det menigheten at vi skal være en enhet. Derfor kan vi ikke ta lett på den.

Indignert

Det er så fort gjort å bli fornærmet! Vi har så lett for å bli indignert, såret, støtt, oppleve at vi blir gjort narr av, sett ned på, tilsidesatt, forbigått, glemt, nedprioritert, og i det hele tatt urettferdig behandlet! Og det er så lett å bære nag og å ville ta hevn, f.eks. med en sviende kommentar.

I beste mening

Ta heller ting i beste mening, også når det høres ut som at folk mener det det høres ut som de sier. Gjør en avtale med deg selv – eller med andre – om å nekte å bli fornærmet. Simpelthen nekte. Ikke ville bære nag eller engang tenke på å ta hevn. Det er skikkelig vanskelig, men skikkelig nødvendig om vi vil være ett. Det er barmhjertighet og mildhet som er veien til enhet.

Innspill til samtale – for deg selv eller sammen med andre

  1. Når gikk det sist opp for deg at du hadde sett en annens flis, men ikke bjelken i ditt eget øye? 
    Ikke vær redd for å fortelle; det kan være forløsende å le av dette! 
    Hva gjorde du da du oppdaget at dette hadde skjedd?
  2. Har dere noen gang øvd dere på å framsnakke andre? 
    Bli enige om å gjøre det – og fortell om det neste gang dere treffes!
  3. Hva kan DU gjøre neste gang noen begynner å baksnakke noen? 
    Dersom du har bestemt deg på forhånd hva du vil gjøre, kan det bli lettere å gjennomføre det når situasjonen oppstår.
  4. Kan du tro at skylden for alt du og andre har gjort og kommer til å gjøre, allerede er betalt pga. Jesus? 
    Det er det Det nye testamente sier.
  5. Hvor lite skal det til for å såre deg? 
    Hvorfor?
Tilbake