Tekstene

Evangelietekst: Joh 9,39–41
Lesetekst 1: 5 Mos 30,15–20
Lesetekst 2: 1 Kor 15,22–28

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Striking

Når Jesus uttaler at han er kommet "til dom" – for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde, så sier han dette like etter at han har gitt en blind mann synet tilbake. Og like etter at denne var blitt stilt til veggs av fariseerne: «Hvem har gjort dette med deg?»

Én blind ble seende, mens en mengde var blinde for det Gud hadde gjort. Eller som den blindfødte selv sa til fariseerne, da de frittet ham ut om hvem som stod bak helbredelsen: "Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine!" Merkelig at dere ikke skjønner hvem dette er! Eller vil dere ikke innrømme at han er derfra, fra himmelen? 

Det er en utfordring for oss at vi har så lett for å strike. Holde igjen. Holde tilbake. Stritte imot. Nekte. Stå på hælene. Strike.

Klare å tro

Jeg tror det er forskjell på ikke å ha fått høre om Jesus og på det ikke få seg til å tro på ham. De første tror jeg Gud tar seg av, akkurat slik vi lærer at han gjør med alle barn som dør uten å bli døpt. De er i Guds hender. 

Men de som ikke får til å tro. Hva med dem? Er forresten problemet at man ikke makter, klarer å tro, eller er det heller slik at det egentlig dreier seg om hva vi vil, eller ikke vil? Altså at vi striker. Vi vil jo ikke oppfattes som enkle, eller vi vil ikke gi Gud rett i spørsmålet om synd, vi vil ikke føye oss, bøye oss og andre ting vi ikke vil. Vi striker. 

«Dette er da merkelig!» sa mannen som nå kunne se. «Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine!» 
Underforstått: Det kan bare være én som har gjort det, men dere vil ikke akseptere at det er han som har gjort det – gjennom ham. 
Hva har du selv sett – uten at du gir Gud æren for det?

Ikke strengt, men viktig

Både GT og NT sier at synd er å bomme på målet. Som i at vi vil, vi vil, men vi får det’kke til. Målet for alle er vel å leve Livet med stor L. Er ikke dette alles største ønske? Ingen drømmer vel om små og betydningsløse liv? 

Men det er Gud som eier livet, og derfor finnes det ikke liv noe annet sted. Leter vi etter liv andre steder, bommer vi. Synd er ikke mer dramatisk enn det. Synd er ikke så strengt, men heller veldig viktig.

Til dom er jeg kommet til verden

"Til dom er jeg kommet til verden", sier Jesus: Men Jesus var jo ikke kommet til verden for å dømme, men for å frelse! Det er jo i det samme evangeliet at Jesus sier: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3,16). Ikke fortapt og ikke fordømt!
Allikevel var det uunngåelig at det Jesus sa og gjorde ble til dom for noen: de som nektet å tro at han var Gud, selv om de så at han gjorde som Gud. De som striket.
De som tenkte at de hadde sett lyset, ble blinde da de fikk se verdens lys (Joh 8,12).

Rett til å dømme

For mange mennesker, også kristne, er det problematisk at Gud skal dømme: «Hvem er det Gud tror han er, som kan sette seg over våre liv – og dømme oss?» Vi kan godta at politiet griper inn. Ikke like det, men akseptere det, likevel. Og vi føyer oss for domstolenes makt. Men med Gud er det verre. Er det fordi han mener at han er bedre enn vi?

Spørsmålet om Guds kjærlighet

Mange synes at det er vanskelig å holde sammen Guds kjærlighet med at han en gang skal holde dom. Men Gud har jo allerede vist oss at han er kjærlig, ved å tilby oss en utvei fra denne dommen. Problemet er egentlig at vi forlanger å leve som vi ønsker, samtidig som vi krever at Gud ikke lar oss ta følgene av valgene våre. Vi vil fortelle Gud hva som egentlig er kjærlighet – som om han er ukjent med dette konseptet. 

Dommen må komme pga. Guds rettferdighet, men vi kan unnslippe den pga. Guds kjærlighet.

Fra døden til livet

Vi som tror, har unnsluppet dommen: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24). 

Dette er trøstende ord om at vi ikke behøver å undre oss så mye over dette med døden og dommen. For det er for mye vi ikke skjønner oss på når det gjelder de siste ting og tidens ende.  Derfor er det godt å slippe å tro at vi må løse disse spørsmålene og forstå dem.

Dommen gir oss håp

Det som er viktig å huske, er at når Bibelen snakker om dommen, så dreier ikke denne seg først og fremst om en rasende Gud som trenger en utblåsning. Dommen formidler et håp. Det kristne håpet handler jo om at den fullkomment gode Gud, han som er kjærlighet, og som en gang skapte en verden der alt var godt, han skal gjenopprette denne gode verdenen – med evig virkning. 

Se for deg en verden uten skrik, sorg eller smerte, skriver Johannes i åpenbaringsboken. Det er jo det vi drømmer om! For hvem har opplevd urett, uten å ønske oppreisning? Hvem har blitt slått, uten å være redd mennesker etterpå? Hvem har blitt utsatt for overgrep, uten å lengte etter rettferdighet? Guds dom er et oppgjør mellom mennesker som har forårsaket hverandre lidelser. Dommen er dommen over alt det som stritter imot det livet Gud har skapt. Derfor gir dommen oss et håp om noe bedre!

Hvem lever jeg for?

Hvordan lever du livet ditt? Handler livet mest om deg selv? Bare om deg selv? Eller lever du også for andre? Lar du Gud vise deg hva som er godt og ondt? Lever du livet ditt sammen med Gud? For Gud?

Hvorfor er jeg til?

De to største dagene i livet ditt er dagen du ble født og den dagen du forstod hvorfor. Når vi snakker om vitsen med å være til, dreier det seg ikke om hvor mange utenlandsturer man fikk med seg, eller om man oppnådde berømmelse av noe slag. Når vi snakker om vitsen med å være til, er spørsmålet om et menneske har oppdaget hvorfor det er til.

Med eller uten

Jesus sier i Matt 12,30 at den som ikke er med ham, er mot ham. Vi kan også si at enten går jeg med Gud, eller så går jeg uten Gud. For enten er jeg åpen for det Gud gjør, eller så striker jeg.
Vi er allerede utvalgt – hva velger vi?

Innspill til samtale

1. Kan du kjenne deg igjen i dette med strikingen, eller mener du at du spiller godt på lag med Jesus?
2. Hvor fortrolig er du med at menneskene en dag skal dømmes?
   Synes du det er problematisk at en kjærlig gud skal opptre som dommer?
3. Det tankene dine om hva synd er.
   - Er synd noe stygt,
   - Viser det at Gud er streng,
   - Er det noe som må straffes
   - Handler synd om å treffe / bomme på en blink? 
   - Annet?
4. Gjør dommedag deg redd eller glad?

"Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg,
har evig liv og kommer ikke for dommen,
men er gått over fra døden til livet." 
Joh 5,24